Er dette greit??

[Anonym bruker]

Hei..

Jeg håper jeg kan få noen gode svar og tips fra dere der ute nå.. Vi er en av disse moderne familiene, altså med felles barn og stebarn(bonusbarn). Da jeg møtte samboeren min for 4 år siden fikk jeg en liten stedatter "på kjøpet", dette er helt fantastisk og vi storkoser oss sammen annenhver uke. Men det er når hun er hos mammaen sin det skjer ting som irriterer meg og som skremmer meg. Jeg har kanskje ikke noe med hva som skjer der, men jeg er jo glad i henne på lik linje med vår felles datter, derfor blir jeg så irritert av dette, og mannen min føler akkurat det samme. Det som skjer er at den uken hun er hos mor blir hun alltid sendt bort hvertfall en natt, å da mener jeg alltid. Det er tanten til samboeren min som passer henne disse gangene. I sommer har vi endret litt på fordelingen, vi har hatt to uker hver, dette var i utgangspunktet vanskelig for mor da hun mente det var best å bare gjøre slik vi pleier da det var så slitsomt for henne å ha datteren lengre ettersom hun også har en yngre datter. Helgen før vi skal ha henne i denne toukers perioden sender mor bort jenta fra lørdag til søndag, vi henter henne på mandag. Vi koser oss masse hjemme og på ferie disse to ukene. Da vi kjører jenta tilbake til mor får samboeren min spørsmål om hvordan det egentlig går å dele ukene slik vi gjør, mor sier hun savner jenta så mye da hun er borte i en hel uke, og lurer på om det kanskje er mulig å ha 3 og 3 dager istedenfor. Dette går ikke han med på da vi vet noe om at hun blir veldig stresset da hun "bytter hjem" så ofte hun er veldig opptatt av hvor hun skal dagen etter og klarer ikke slappe av. Ok sier mor, det høres jo fornuftig ut. På tirsdag, altså dagen etter at vi har kjørt henne til mor etter å ha hatt henne i to uker og mor forteller hvor mye hun savner jenta da hun er borte får vi vite at hun igjen er sendt til tanten til samboeren min.. Som om dette ikke er nok får vi også høre at hun skal dit igjen på fredag. Er jeg helt på jordet eller er dette helt feil??

 

Dette er veldig vanskelig, for vi føler vel på at mor ikke klarer å ta seg av datteren sin, samtidig som vi jo vet at jenta er glad i mammaen sin og at hun savner henne da hun har vært her en uke. Men av og til sier også jenta at hun vil være hos oss og ikke hos mamma, ettersom hun ikke liker å være der noen ganger, en samtale vi har hatt er denne:

 

Jenta: Da jeg kommer til mamma denne gangen skal jeg prøve å være snill hele tiden..

Jeg: å?? Er du ikke snill hos mamma du da??

Jenta: nei, jeg sier stygge ting og slår litt noen ganger

Jeg: Hvorfor er du ikke snill når du er hos mamma da?? Du er jo det hos meg og pappa!

Jenta: jeg er slem hos mamma fordi jeg noen ganger ikke liker å være der.

Jeg: å! (Stikker i bonus-mamma-hjertet).

 

En annen ting hun kan si er; Når jeg kommer til mamma skal jeg spørre om jeg kan dra til R*****(tanta til samboeren min)

 

Hun har også spurt tanta til samboeren min om ikke hun kan si til mammaen hennes at hun skal komme tilbake til "tante" om noen dager..

 

 

Hva skal vi gjøre?? Er det flere som har opplevd noe lignende?? Eller har tips til hva vi kan gjøre??

 

Anonymous poster hash: 54c4d...d02

 

Anonymous poster hash: 54c4d...d02

[Anonym bruker]

Synes dere kan vurdere å ta opp med mor i samråd med jentas ønsker, om hun skal starte å være hos dere fast og annenhver helg pluss en ukedag hos mor. 50/50 løsninger er ofte ikke så gode for barna.

 

Det at hun er hos tanten synes jeg ikke dere skal bry dere om. Hun har sikkert et ønske selv om å ha jenta på besøk, og når jenta ønsker det, så er vel det i orden. Hadde vært værre om mor nektet familie å ha samvær med barnet fordi hun bare har henne halve tiden selv og ikke vil dele bort den tiden.

 

Anonymous poster hash: 63bc2...58e

[Anonym bruker]

Synes dere kan vurdere å ta opp med mor i samråd med jentas ønsker, om hun skal starte å være hos dere fast og annenhver helg pluss en ukedag hos mor. 50/50 løsninger er ofte ikke så gode for barna.

 

Det at hun er hos tanten synes jeg ikke dere skal bry dere om. Hun har sikkert et ønske selv om å ha jenta på besøk, og når jenta ønsker det, så er vel det i orden. Hadde vært værre om mor nektet familie å ha samvær med barnet fordi hun bare har henne halve tiden selv og ikke vil dele bort den tiden.

 

Anonymous poster hash: 63bc2...58e

Må bare føye til, vi har også ei som elsker å være hos tante, der får hun fullt fokus absolutt hele tiden, får gjøre morsomme aktiviteter, får lov å gjøre ting som ikke er lov hjemme og litt ekstra kosemat og godterier... og har det som plommen i egget rett og slett. Slik går det ikke an å ha det hjemme. Vår jente skulle nok gjerne ønsket å være mer hos tante hun og Behøver ikke være noe urovekkende likevel.

 

Anonymous poster hash: 63bc2...58e

[Anonym bruker]

Joda, det er jo greit nok at hun vil være der, men er det riktig at hun skal sendes bort fordi mor ikke klarer å ha henne?? Samtidig som at mor sier at hun egentlig vil ha henne mer?? Mor går ikke frivillig med på at vi skal ha henne mer, hun var ikke enig i at vi skulle dele 50/50 heller, ikke før hun fikk datter nr. 2. Er dessverre noen penger hun får fra nav som spiller inn her..

 

Anonymous poster hash: 54c4d...d02

[Anonym bruker]

Å det er ikke tanta til dattern, men tanta til samboeren min hun er hos, ikke at det spiller noen rolle, men når hun er der så ofte og hun får det hun peker på hver gang påvirker dette også oppførselen til jenta..

 

Anonymous poster hash: 54c4d...d02

[Ikkenonick]

Akkurat dette med tanten tror jeg dere kanskje bare skal være glade for, tenk så flott for både tante og barnet!

I tilleg sier du jo at mor har et yngre barn og kanskje synes det er litt tungt med de begge alene over tid så da må da denne løsningen egentlig være til barnets beste? (med tanten altså)

Når det kommer til relasjonen til mor så tror jeg dessverre jeg har lite å bidra med, men sikkert mange andre her som ahr litt mer der

[Anonym bruker]

Jeg har ikke erfaring med bonusbarn på denne måten, men har en del erfaring som skillsmissebarn selv.

 

Hadde dette vært mitt bonusbarn så ville jeg prøvd å få med far og mor på familievernkontoret. Lagt frem saken, at det virker som om jenta ikke er komfortabel med å være hos mor bestandig, og at dere må finne ut hvordan dere kan finne en bedre løsning for henne.

 

Jeg vil tro mor raskt går i forsvarsstilling, at hun tar det som kritikk, noe som kan gjøre det vanskelig å få en ordentlig dialog. Derfor jeg mener det bør være en nøytral tredjeperson inne i bildet, en fagperson.

 

Det er jo tydelig at mor ikke takler å ha jenta si over tid. Og for et barn så er det veldig stressende å hele tiden måtte flytte. Denne jenta flytter jo ikke mellom to hjem - hun flytter faktisk mellom tre hjem! Det er ikke holdbart!

 

Hva med om dere foreslår å i en periode, f.eks. et år frem i tid har jenta på full tid, men at mor har annenhver helg, evt en langhelg innimellom? Evt at hun er hos mor en overnatting den uken hun ikke er der i helgen? Det er viktig å formidle til mor at det nå er snakk om jentas beste, at det ikke er hennes eller deres behov eller ønsker som må stå i fokus, men kun jentas behov.

 

Denne jenten trenger tydeligvis hjelp siden hun så klart sier at hun ikke liker å være hos moren!

 

Hun er heldig som har deg i livet sitt

Anonymous poster hash: aaef7...662

[Mrs Smith]

Jeg tror heller ikke 50/50 er til det beste for barnet, dessverre, skjønner jo at de fleste foreldre ønsker å se barnet mest mulig. Det er vanskelig å si uten å kjenne personene, men hun har vel et godt forhold til tanken sin og begge vil møtes ?

Det med at hun er sint når hun er hos moren bør dere 'granske' mer i. Er moren alene, sliten? har lite overskudd til å ta seg av to barn i 14 dager. Ja, synes kanskje det virker litt rart at hun er så ofte hos tanten når hun skal være hos moren. Blir hun plassert der eller vil hun dit? Virker som det siste.

Ikke mange råd fra meg. Det er så vanskelig når man ikke kjenner til alt. Det virker iallefall som du bryr deg og er oppriktig glad i din stedatter og det er bra

[1-2-3 <3]

Jeg har selv datteren min annenhver uke, samme ordning som dere. Når hun kom hjem etter 2uker hos far gikk mine 2uker så SINNSYKT fort og jeg var med henne hver dag, kunne aldri levert henne fra meg da. Om hun vil til min mor (i min tid) får hun såklart lov til det:) i verstefall blir jeg bare med henne, men synes det er viktig at hun fåe knyttet bånd til de også selvom jeg bare har henne halve tiden. Er dere bekymret for jenten bør dere ta en prat med mor. Det er aldri lurt å tråkke en mor på tærne, dessuten er det UTROLIG vanskelig for ett mamma hjerte p stille seg til ro med en 50/50 løsning! Men 3dager hver er helt sinnsykt! Uakseptabelt. Men å innrømme på dib at han har 50/50 er jo som å skyte seg selv i foten

[Anonym bruker]

Jeg har ikke erfaring med bonusbarn på denne måten, men har en del erfaring som skillsmissebarn selv. Hadde dette vært mitt bonusbarn så ville jeg prøvd å få med far og mor på familievernkontoret. Lagt frem saken, at det virker som om jenta ikke er komfortabel med å være hos mor bestandig, og at dere må finne ut hvordan dere kan finne en bedre løsning for henne. Jeg vil tro mor raskt går i forsvarsstilling, at hun tar det som kritikk, noe som kan gjøre det vanskelig å få en ordentlig dialog. Derfor jeg mener det bør være en nøytral tredjeperson inne i bildet, en fagperson. Det er jo tydelig at mor ikke takler å ha jenta si over tid. Og for et barn så er det veldig stressende å hele tiden måtte flytte. Denne jenta flytter jo ikke mellom to hjem - hun flytter faktisk mellom tre hjem! Det er ikke holdbart! Hva med om dere foreslår å i en periode, f.eks. et år frem i tid har jenta på full tid, men at mor har annenhver helg, evt en langhelg innimellom? Evt at hun er hos mor en overnatting den uken hun ikke er der i helgen? Det er viktig å formidle til mor at det nå er snakk om jentas beste, at det ikke er hennes eller deres behov eller ønsker som må stå i fokus, men kun jentas behov. Denne jenten trenger tydeligvis hjelp siden hun så klart sier at hun ikke liker å være hos moren! Hun er heldig som har deg i livet sitt Anonymous poster hash: aaef7...662

 

Som du sier så flytter hun på en måte mellom tre hjem ja.. Jeg og samboeren min har snakket på dette med å ha henne slik du foreslår. Kanskje vi bare må hoppe i det og ta kontakt med noen som kan hjelpe oss?

 

MrsSmith: ja, barnet og "tanten" har et godt forhold, og hun liker jo å være der, men samtidig så er hun der så ofte at hun bør bli satt grenser for og det skjer ikke, dette merker vi jo på jenta også. Av og til kommer de på besøk hit og vi merker så stor forskjell på oppførselen hennes da hun er hos "tanten" og da vi har henne.. Selvfølgelig skal de få lov å kose seg sammen, og hun kan skjemmes bort litt, men kanskje ikke hver gang da hun er der så ofte?!? Det er nok stort sett mor som spør om hu kan få hjelp, men jeg tror nok ikke jenta har noe i mot å dra dit liksom. Dette høre kanskje greit ut, men da lyser varmelampene mine litt, hvorfor vil hun heller være hos "tanten" enn hos moren sin??

 

Å ja, jeg er veldig glad i henne, like glad i henne som jeg er i vår felles datter <3

 

Anonymous poster hash: 54c4d...d02

[Anonym bruker]

Det er nok stort sett mor som spør om hu kan få hjelp, men jeg tror nok ikke jenta har noe i mot å dra dit liksom. Dette høre kanskje greit ut, men da lyser varmelampene mine litt, hvorfor vil hun heller være hos "tanten" enn hos moren sin??

Anonymous poster hash: 54c4d...d02

 

 

Akkurat det trenger ikke bety noe som helst. Sønnen min jubler hver gang jeg spør om han vil besøke mormor eller sier at han skal i barnehagen. Og jeg er ganske sikker på at han har det bra hjemme. Han liker avveksling rett og slett...

 

Anonymous poster hash: 9379f...23b

[Gjest Antarctica]

Jeg syns det høres ut som en noe utbrent mor, som savner barnet etter ganske kort tid, men som også går lei eller er utslitt etter ganske kort tid. Hun sier det jo nesten i reine ord selv, mht at hun vil ha 3+3 dagers veksling (noe som høres kjasete ut i mine ører...).

 

Hadde nok vært bedre om barnet bodde hos dere, fikk besøke fars tante når det passet sånn og hadde mammatid på såkalt "vanlig samvær". Hvis mor får vondt i det berømmelige mammahjertet over ikke å se barnet ofte nok, kunne man kanskje svelget et tonn kameler og bedt mor på kiddag en dag i uka i tillegg til samværsonsdagen (eller hva det nå blir), så hun føler at dette blir OK å gå med på?

[Anonym bruker]

Synes du skal snakke litt mer med datteren, og spørre hvorfor hun ikke alltid liker å være der. Tar den nye babyen mye tid og krefter eller er det noe annet? En og en uke er uansett mye bedre enn kortere intervaller.

Anonymous poster hash: c52dd...c78

[Anonym bruker]

Alltid vanskelig å svare på slike saker, da det er en side av saken vi ikke får høre. Kan det være en god grunn for at jenta plasseres hos tante så ofte? Jobb eller annet? Det at jenta noen ganger sier at hun vil være hos dere trenger ikke bety noe, hun sier ganske sikkert det samme av og til, når hun er hos mor.

 

Skjønner at dette er ting du/dere tenker på og ikke liker, men syns du gjør det hele til et mye større problem en det er, som jeg tolker det. Det kunne vært så mye værre.

 

Om jentas mor er sliten av å ha henne så mye, hadde hun vell bare spurt dere om dere kunne hatt jenta litt lenger siden dere i utgangspunktet virker positive til det. Men siden hun ikke sier noe klarer hun kanskje med det likevel?

 

Dere kunne jo kanskje på en fin måte sagt at om en uke av gangen blir for mye for henne, kan dere gjerne ha jenta litt lenger enn hun har, sånn for å hjelpe henne da dere hører hun er veldig ofte hos tanten?

 

Når det er sagt, så er jeg i utgangspunktet helt imot delt omsorg. Bare tenk selv hvordan det må være å flytte frem og tilbake hver uke. Når foreldrene i tillegg får flere barn med nye partnere må det føles sårt for de/det barnet som må reise mellom og i tillegg se på deres yngre søsken som får holde seg på et sted. Det blir aldri like mye deres hjem, som deres søskens som bor der hele tiden. Det vil også alltid være to forskjellige parter som skal oppdra ungen, og selv om man kanskje har snakket sammen og er enig om de store tingene, vil det alltid stilles ulike krav fra de ulike partene. Noe som selvsagt blir svært forvirrende for ungen.

 

Anonymous poster hash: 5b713...6f4

[Anonym bruker]

Må nok noen samtaler til her ja, takk for svar

Når det kommer til delt omsorg synes jeg det blir helt feil være for eller i mot, er så forskjellig fra barn til barn hva som er best for de. I vårt tilfelle ser vi at jenta trives mye bedre og slapper av mer da vi har det på denne måten, som jeg skrev, derfor er det også vanskelig å skulle foreslå at vi skal ha henne mer, da mor hadde hovedansvaret fungerte det hvertfall ikke spesielt bra, som jeg skrev i første innlegget så slipper hun å tenke over hvor hun skal fra dag til dag, jenta vår er av den typen som trenger ha litt kontroll derfor ble hun veldig usikker når det var så mye frem og tilbake i løpet av en uke.. At det ikke er like mye hennes hjem tror jeg heller ikke er saken her, hun er så vant med å ha to hjem at dette ikke er noe problem, hun har aldri opplevd noe annet.. Småsøsken har hun i begge hjem og akkurat det takler hun veldig bra

 

Anonymous poster hash: 54c4d...d02