Fødebrev når jeg skal ha ks? Tips?

[Anonym bruker]

Jeg ønsker å skrive et fødebrev, men vet ikke hva jeg skal skrive! Spesielt ikke når jeg skal ha et keisersnitt.... Noen som har tips, eller egne fødebrev de vil dele?

Anonymous poster hash: 4a6fa...4eb

[Himmel og hav]

Om du ønsker å skrive et fødebrev, så er det vel noe spesielt du gjerne vil det skal tas hensyn til, eller som du gjerne vil skal skje. Om du ikke vet hva du skal skrive, så er det kanskje ikke så viktig? Skriv uansett kort og tydelig. Da er det større sjanse for at det du vil si blir husket og at brevet blir lest. 8 tettskrevne A4 sider vil antagelig havne bakerst i journalen - urørt  .

 

Når det gjelder keisersnitt så er det nok ikke så veldig mye du får påvirket uansett. Rutinene rundt operasjonen må gå sin gang, men skriv ned de tingene som er viktige for deg. Kan det ikke gjennomføres av praktiske grunner, så har du ihvertfall prøvd.

[Anonym bruker]

Du kan ikke kreve ks uansett!

 

 

Anonymous poster hash: 7ed52...a47

[Anonym bruker]

På sett og vis kan jeg kreve KS jo.. Jeg krevde det, og fikk det jo..så...

HI

Anonymous poster hash: 4a6fa...4eb

[Anonym bruker]

Hvorfor ønsker du å skrive brev om det ikke er noe spesielt du skal formidle?

 

Jeg har aldri skrevet fødebrev, men på samtalen i forkant av keisersnittet (dagen før denne gangen) er ting jeg kommer til å ta opp bl.a:

-Kateter etter at bedøvelsen er lagt.

-Jeg er vrien å legge veneflon på, de må gjerne begynne med noen som kan det med en gang, så slipper vi fjorten forsøk som sist.

-Allergi mot tapen de bruker, fint om jeg snurpes sammen med noe som ikke gir meg byllepest.

-Skal ikke amme.

-Medisiner jeg går på som ikke er forenlige med alle typer smertestillende i etterkant av snittet.

-Det er helt uviktig for meg å få barnet på brystet, men jeg ønsker ikke å bli lagt mange timer på overvåkningen uten å få vite noe om barnets helsetilstand som det skjedde sist.

 

Alt dette noteres i journalen, ikke noe behov for å ha med et eget skriv om det.

Anonymous poster hash: 07ea1...9ae

[Anonym bruker]

Hvorfor skal du skrive fødebrev?

Et KS er jo likt et annet om det ikke skjer komplikasjoner, de har jo rutine på slikt. Du kan ikke forandre disse??Eller kan du KREVE det og..?

Anonymous poster hash: 04ffe...134

[Anonym bruker]

Jeg har skrevet litt allerede, der jeg skriver at ;

- jeg ønsker å få barnet opp til meg med en gang

- kateter etter bedøvelse

- far skal klippe navlestrengen

- jeg ønsker å ha barnet på postoperativ avdeling sammen med meg hvis mulig, ellers vil jeg komme fortest mulig dit barnet er

- alle undersøkelser av barnet skal gjøres i rommet vi er på om mulig

- jeg skal ha litt tid med barnet før det veies osv

- når jeg skal hjelpes opp på beina første gang, vil jeg sambo skal være den som hjelper

- ønsker ikke studenter tilstede under operasjonen

- god og detaljert info hele tiden under operasjonen / tiden etter

- være alene sammen med barnet den første timen

 

Så jo, det er da noe som går an å ønske seg. Sånn sett er jo ikke alle KS like.. Hvis jeg ikke kommer med disse ønskene, så risikerer jeg jo at jeg ikke får kost/sett barnet før han skal måles, gjerne i et annet rom.. Så hadde jeg kanskje lagt flere timer alene før jeg fikk komme til barnet mitt..

har også notert mine ønsker om noe skulle gå galt under operasjonen eller med barnet.   HI

Anonymous poster hash: 4a6fa...4eb

[Gjest Vicky Pollard]

Wow... Bra ikke alle pasienter har så mange ønsker... Tipper du aldri har hatt ks. Før? Du blir i alle fall dagen snakkis på pauserommet;)

[Januars lykkeliten]

Er enig i at det er en del ting man kan formidle av tanker og ønsker selv om man skal ha keisersnitt. Syns de fleste av ønskene, tankene til Ts var gode.

[mamma_bergen]

 

Jeg har skrevet litt allerede, der jeg skriver at ;

- jeg ønsker å få barnet opp til meg med en gang

- kateter etter bedøvelse

- far skal klippe navlestrengen

- jeg ønsker å ha barnet på postoperativ avdeling sammen med meg hvis mulig, ellers vil jeg komme fortest mulig dit barnet er

- alle undersøkelser av barnet skal gjøres i rommet vi er på om mulig

- jeg skal ha litt tid med barnet før det veies osv

- når jeg skal hjelpes opp på beina første gang, vil jeg sambo skal være den som hjelper

- ønsker ikke studenter tilstede under operasjonen

- god og detaljert info hele tiden under operasjonen / tiden etter

- være alene sammen med barnet den første timen

 

Så jo, det er da noe som går an å ønske seg. Sånn sett er jo ikke alle KS like.. Hvis jeg ikke kommer med disse ønskene, så risikerer jeg jo at jeg ikke får kost/sett barnet før han skal måles, gjerne i et annet rom.. Så hadde jeg kanskje lagt flere timer alene før jeg fikk komme til barnet mitt..

har også notert mine ønsker om noe skulle gå galt under operasjonen eller med barnet.   HI

 

Anonymous poster hash: 4a6fa...4eb

 

Wow sier bare jeg..Første barn/ks?

[Januars lykkeliten]

Det å være alene med barnet første timen er dessverre rett og slett umulig etter et keisersnitt da.

Med mindre far ønsker å se magen din åpen tror jeg heller ikke det blir lett for far å klippe navlestrengen heller... Og om barnet får være på postop går jo mer på kapasitet den enkelte dagen....

Ikke alle barselavdelinger har mulighet for at far er der hele tiden, og det kan jo bli nødvendig at andre enn far hjelper deg opp....

[Gjest @---;-]

Det å være alene med barnet første timen er dessverre rett og slett umulig etter et keisersnitt da.

Med mindre far ønsker å se magen din åpen tror jeg heller ikke det blir lett for far å klippe navlestrengen heller... Og om barnet får være på postop går jo mer på kapasitet den enkelte dagen....

Ikke alle barselavdelinger har mulighet for at far er der hele tiden, og det kan jo bli nødvendig at andre enn far hjelper deg opp....

Far klippet navlestrengen på første. Nr 2 kom far opp på postop med straks det var ferdig veid og undersøkt. Der var vi stort sett aleine til jeg ble trillet ned på rommet.

 

Så det er nok gjennomførbart

[Januars lykkeliten]

Det er nok gjennomførbart. Men går på kapasitet dessverre. Men om man ikke skriver at man vil, så får man det det iallfall ikke.

[Januars lykkeliten]

Og TS skrev første timen. Da blir man jo faktisk sydd sammen

[Anonym bruker]

Det er ikke mitt første barn, men mitt første KS. Vi venter barnet opp mot juletider, så noe babyboom regner jeg ikke med det blir.  Det er SUS vi skal på. Tror nok de har kapasitet til å gjennomføre en del av ønskene i allefall. Og det er ønsker, ikke krav. Alt dette er jo ting jeg ønsker meg hvis det er mulighet for det.

 

Helt enig med Januars, hvis jeg ikke ønsker det, så skjer det i allefall ikke! Ved å gi dem ønskene mine på forhånd, så er det kanskje til og med mulighet for  å legge til rette for at jeg skal få det som jeg vil... F.eks skaffe en vekt inne på operativ hvis det ikke er det fra før..  Synes slettes ikke jeg er urimelig med ønskene mine. Jeg vil jo ha tid sammen med barnet mitt, og vil knytte bånd fortest mulig, akkurat slik som de vanlig fødende får..

 

HI

 

Anonymous poster hash: 4a6fa...4eb

[Anonym bruker]

Mener selvsagt første timen etter jeg er "klar"     HI

Anonymous poster hash: 4a6fa...4eb

[Anonym bruker]

 

Mener selvsagt første timen etter jeg er "klar"     HI

 

Anonymous poster hash: 4a6fa...4eb

 

Herregud, bra ikke alle er like storforlangende som deg!!

Hadde alle hatt en liste langt som et vondt år så hadde ikke sykepleiere/jordmødre/leger gjort annet enn å please mor...

 

GEEEE!!

 

Anonymous poster hash: 04ffe...134

[Anonym bruker]

1. Det er IKKE storforlangende å ønske tid sammen med MITT barn
2. At jeg ønsker å være alene sammen med barnet, og tiden etterpå letter jo arbeidet for pleierene!
3. At jeg selv ønsker å komme meg opp på beina og ha første amming alene letter også arbeidet for pleierene!
4. At jeg ønsker spinalbedøvelsen før kateteret, lager ikke mer arbeid for de ansatte. Da slipper de i allefall ei som ligger å syter over ubehag og gruer seg til det skal bli satt.
5. at jeg ønsker informasjon om hva som skjer med meg og barnet er da naturlig? Det lager heller ikke noe mere arbeid for legene.. De kan jo bare snakke høyt mens de gjør jobben sin og si det de ser/gjør....

 

Nå må dere ta inn klørne og roe de hormonelle nervene deres litt.. ærlig talt! Hvorfor skal ikke jeg ha retten på å gi et fødebrev til jordmor når alle vaginalt fødende står fritt til å gjøre det?? Skjerp dere........... HI

 

Anonymous poster hash: 4a6fa...4eb

[Anonym bruker]

Til info så ER jormødrene/legene/pleierene der for pasientene, ikke for seg selv! Det er jobben dems å gjøre det de kan for oss og hjelpe oss så godt de kan...

 

Håper virkelig ikke du jobber innen helse #17......

Anonymous poster hash: 4a6fa...4eb

[Gjest @---;-]

Det er nok gjennomførbart. Men går på kapasitet dessverre. Men om man ikke skriver at man vil, så får man det det iallfall ikke.

Jeg skrev ikke noe.

 

Jeg hadde far sammen med meg største parten av tiden på barsle med første. Når vi ble flytta over på hotellet fikk han bo der sammen med meg og babyen.

 

Nr 2 var det litt mer begrenset siden vi hadde et fra før. Men, var lite begrensinger for far på barsel. Når det gjelder kapasitet så ble jeg flytta over på hotellet selv om de hadde gått bort fra det med KS mødre siden de trengte sengeplassen min.

 

Så far har hjulpet meg begge ganger når jeg skulle ut av senga første gang.

 

Begge KS mine var forøvrig på Ullevål

[Anonym bruker]

 

1. Det er IKKE storforlangende å ønske tid sammen med MITT barn
2. At jeg ønsker å være alene sammen med barnet, og tiden etterpå letter jo arbeidet for pleierene!
3. At jeg selv ønsker å komme meg opp på beina og ha første amming alene letter også arbeidet for pleierene!
4. At jeg ønsker spinalbedøvelsen før kateteret, lager ikke mer arbeid for de ansatte. Da slipper de i allefall ei som ligger å syter over ubehag og gruer seg til det skal bli satt.
5. at jeg ønsker informasjon om hva som skjer med meg og barnet er da naturlig? Det lager heller ikke noe mere arbeid for legene.. De kan jo bare snakke høyt mens de gjør jobben sin og si det de ser/gjør....

 

Nå må dere ta inn klørne og roe de hormonelle nervene deres litt.. ærlig talt! Hvorfor skal ikke jeg ha retten på å gi et fødebrev til jordmor når alle vaginalt fødende står fritt til å gjøre det?? Skjerp dere........... HI

 

Anonymous poster hash: 4a6fa...4eb

 

Jeg er ikke hormonell, jeg er ikke gravid.Du derimot...

 

ja, vi som føder vaginalt kan gi fødebrev men det skjer fryktelig sjeldent. Vi tar det som det kommer, for det er ikke annet å gjøre.

 

Anonymous poster hash: 04ffe...134

[Anonym bruker]

Dere tar det som det kommer, for det er ikke annet å gjøre? haha.. Joda, så fint for dere da!

Jeg har født vaginalt og levert fødebrev. Der skrev jeg ned hva jeg ville ha av smertelindring, badekar, hvem som skulle klippe, mine ønsker om noe skulle gå galt, og at jeg ville ha minst mulig folk hos meg å gjøre det så enkelt og naturlig som mulig.

 

Jordmødrene satte stor pris på denne listen, slik at de kunne legge det opp på en grei måte og vite hva de hadde å forholde seg til...  Fødebrev er ikke fryktelig sjeldent nei   HI

Anonymous poster hash: 4a6fa...4eb

[Anonym bruker]

Ks er regler for. Kva skal du kreve. Skal du ligge på magen under ks el skal senga stå i øst når barnet kommer ut?

 

Anonymous poster hash: 1fecd...5ee

[Januars lykkeliten]

Jeg har ved begge mine fødsler fått beskjed fra føden om at de ønsker ønskebrev. Og skrevet dette. Nå har begge disse fødselen endt i ks, og få av disse ønskene blitt fulgt.

 

Jeg jobber selv innen helsevesenet og kan ikke se at det å skrive ned ønsker og tanker kan være negativt på noen måte.

 

Jeg har ikke selv bestemt at jeg skal ha ks. Heller ikke nå, og når jeg nå skal ha et planlagt snitt har jeg lyst til å komme med noen ønsker. Jeg vet at det ikke nødvendigvis blir sånn likevel, men det må jo være greit å komme med de likevel.

[Anonym bruker]

Er det virkelig vanlig å skrive "fødebrev"?

Dukket tilfeldigvis opp en ny tråd her inne

 

Det er tydeligvis fryktelig galt at jeg ønsker å få fram mine tanker rundt det som skal skje med kroppen min.

 

Men det er det god grunn til! Jeg har blitt gruppe voldtatt og levd i et voldelig forhold over flere år der jeg ble misbrukt og mishandlet. Jeg eide ikke kontroll over det som skjedde med meg. Min forrige fødsel ble et mareritt der jeg ikke ble hørt, ting skjedde å barnet hadde det ikke bra. Rommet var plutselig fylt med grønnkledde leger. Alle så stressa ut. Ingen sa noe til meg. Ingen ville svare på hva som var galt. Barnet må ut NÅ var det eneste jeg fikk vite. I neste sekund hadde jeg en tang mellom beina uten forvarsel.  Det hele var svært traumatisk for meg. Barnet tok de ifra meg og inn på et annet rom uten å fortelle hva som foregikk og hvorfor. Etter en stund kom de inn med barnet igjen og alt var plutselig i skjønneste orden.

 

Kan dere nå skjønne hvorfor det er viktig for meg å gjøre det klart for sykehuset hva jeg ønsker?

Jeg takler ikke å miste kontrollen igjen. Fødselsangst har jeg ikke, men angst for å ikke ha kontrollen og at fortiden skal gjenta seg, det har jeg!

 

HI

Anonymous poster hash: 4a6fa...4eb