Sykmeldt - gå i bryllup?

[Anonym bruker]

Jeg er sykmeldt pga av svangerskapskvalme. Jeg er veldig kvalm og kaster opp nesten daglig. Jeg er bedt i et bryllup til ei god veninne neste lørdag. Hadde i utgangspunktet planer om å prøve å presse meg til å gå, men så viser det seg at en tdligre kollega og som også er venn med sjefen skal dit. 

Hva er deres mening omkring dette? Hva hadde dere tenkt om en kollega som var sykmeldt ble med på et bryllup?

 

Anonymous poster hash: 8e669...5b1

[Anonym bruker]

Det hadde jeg ikke tenkt noe spesielt om.

 

Men jeg hadde stusset på min egen vurdering av helsetilstanden min om jeg klarte et bryllup og likevel var fullt sykmeldt grunnet kvalme. Det synes jeg er en underlig prioritering.

Anonymous poster hash: e6ca9...a86

[Edelweis]

Jeg hadde gått i bryllupet om formen tilsa det. Det er ikke det samme som å væte på jobb, du kan gå når du vil, slappe av og gjøre det som formen tilsier.

[Anonym bruker]

Ville ikke tatt sjansen på at jeg skulle klare å holde kvalmen i sjakk i brylluppet og holdt meg hjemme av den grunn. Kjedelig om du må springe å spy på do midt under middagen og taler. Spesielt dersom du ikke rekker frem i tide eller det er dokø...

 

Anonymous poster hash: 6587d...722

[Anonym bruker]

Ja, tenkte å se an på dagsformen, evt reise hjem hvis det blir for ille (hotellet er fem min fra der jeg bor med bil). Synes bare det er så ille å ikke oppleve bryllupet hennes. Jeg tar tabletter mot kvalmen, og di hjelper noe. Føler selv at det å skulle jobbe er noe helt annet, da kan jeg ikke komme og gå som jeg vil, og dette er jo kun for noen timer.

Derfor tenker jeg mest på hva kollegaer vil tenke og si. Hater om det blir så mye snakk og misnøye pga det. 

 

HI

Anonymous poster hash: 8e669...5b1

[Anonym bruker]

slike ting blir det alltid snakk om på arbeidsplassen.. Var samme med meg, sengeliggende, fikk zofran og de få (kan sikkert telle de på en hånd) gangene jeg var ute av hus på 9mnd, vet jeg det ble snakket om meg på jobben. 

 

Jobben som alltid har vært min "store" sosialearena, en plass hvor jeg opplevde å bli godt likt og likte alle, var ikke spesielt hyggelig å komme tilbake til.. Spesielt når jeg fikk høre hva folk hadde sagt om meg :-( 

Følte meg sviktet. Jeg var så dårlig at jeg trodde virkelig jeg skulle dø, og når jeg kom tilbake å hørte noen hadde sagt "noen sykemelder seg bare de får positiv test", "Hun ser ikke så dårlig ut, så henne på butikken i dag. Litt kvalme må man regne med".

Jess, veide under 50kg den dagen jeg fødte, og jeg var elendig!

Anonymous poster hash: 2c3e4...a1d

[Anonym bruker]

selv om du er sykemeldt betyr ikke det at du må sitte innesperret hver dag.. hvis du er i form til å dra i bryllup så dra i bryllup. 

Anonymous poster hash: c2278...a7a

[Anonym bruker]

 

slike ting blir det alltid snakk om på arbeidsplassen.. Var samme med meg, sengeliggende, fikk zofran og de få (kan sikkert telle de på en hånd) gangene jeg var ute av hus på 9mnd, vet jeg det ble snakket om meg på jobben. 

 

Jobben som alltid har vært min "store" sosialearena, en plass hvor jeg opplevde å bli godt likt og likte alle, var ikke spesielt hyggelig å komme tilbake til.. Spesielt når jeg fikk høre hva folk hadde sagt om meg :-( 

Følte meg sviktet. Jeg var så dårlig at jeg trodde virkelig jeg skulle dø, og når jeg kom tilbake å hørte noen hadde sagt "noen sykemelder seg bare de får positiv test", "Hun ser ikke så dårlig ut, så henne på butikken i dag. Litt kvalme må man regne med".

Jess, veide under 50kg den dagen jeg fødte, og jeg var elendig!

 

Anonymous poster hash: 2c3e4...a1d

 

Å, så utrolig dårlig gjort av kollegene dine!

 

Anonymous poster hash: eabb5...785

[Anonym bruker]

På min tidligere arbeidsplass var en kollega sykemeldt pga brukket ben (ikke mulighet for tilrettelegging så derfor 100% sykemeldt.) Hun var en dag på kafè med en venninne, med krykker, og ble tilfeldigvis intervjuet av lokalavisa (type 5 på gata eller noe), med i bilde og greier der hun satt på kafè. Dette resulterte i at en illsint sjef kalte henne inn på kontoret og la frem bildet samtidig som han slo neven i bordet og ropte med myndig stemme "Hva i h... skal dette bety?!" Han mente da at hun ikke fikk lov til å være sosial da hun var sykemeldt.

 

Dette var ikke greit av sjefen, og det ble en sak ut av det der det endte med at sjefen ble kalt inn på teppet av sine overordnede, og fikk så hatten passet. Det vil alltid komme reaksjoner på at man har et liv når man er sykemeldt, men det betyr ikke at det ikke er lov å gå ut av huset. Dra i bryllup, kos deg så godt du kan, og dra hjem når du føler for det. Men du bør være forberedt på eventuelle reaksjoner, selv om du er i din fulle rett.

Anonymous poster hash: 8837d...303

[Anonym bruker]

Jeg hadde dratt. Når du er sykemeldt er det pga du ikke kan fungere i jobben din. Betyr det da at man ikke skal kunne fungere hjemme eller få lov til å handle eller gå på kafe???? Idiotisk!

Anonymous poster hash: a36eb...436

[Anonym bruker]

Ikke det samme men; jeg er sykemeldt p.g.a. svimmelhet og låsninger i rygg/nakke. Har følt meg bedre når jeg har trent, men har vert livredd for at noen skal ha sett meg. For når jeg kan trene , så bør jeg jo kunne jobbe også....??

Var til kiropraktoren for første gang denne uken. Hun ble veldig fornøyd når hun fikk høre jeg trente. Fortalte jeg var redd for hva arbeidsgiver mente, og da lo hun. Mente at de burde være glad for at jeg prøvde å komme meg ut trene meg frisk. At folk heller burde unne folk å føle seg bedre, enn å trykke de ned. Hun viste om folk som knapt var utenfor døren når de var sykemeldte.

Så kos deg i bryllup du! Du skal ikke ha dårlig samvittighet i det minste.

Anonymous poster hash: 35060...9c3

[Anonym bruker]

Jeg reagerer sjelden på at jeg ser sykmeldte som er ute og er sosiale. Å være sykmeldt er absolutt ikke det samme som at du skal mure deg inne.

 

Men jeg ville nok reagert på et en som er 100% sykmeldt pga svangerskapskvalge, kan delta på en bryllupsfest. Et bryllupp inneholder gjerne en lang middag, masse mat, kaker, dans, og sosialisering - noe som iallefall ikke jeg ser på som forenelig med kvalme.

 

På samme måte ville jeg noe reagert hvis du med kvalme hadde greid å gå på kafe hver dag, eller hvis du med vrikket ben hadde lagt ut på joggetur eller hvis du men influensa hadde gått på en teaterforestilling.

Jeg skjønner jo godt at du gjerne vil ha med deg bryllupet, men hva med å prøve å stille opp i kirken/tinghuset og så gå hjem etterpå?

Anonymous poster hash: 9b1f0...6da

[Anonym bruker]

Jeg var også sykmeldt og hadde hyperemesis da en venninne giftet seg, og jeg måtte takke nei. Jeg klarte f.eks ikke å se på mat uten å få brekninger/kaste opp, så det hadde aldri i livet gått bra for min del. Men hadde forma tilsagt at jeg klarte det, så hadde jeg selvfølgelig gått med god samvittighet. Men jeg hadde nok takket for meg etter kaffen og ikke blitt med på festen.

Anonymous poster hash: fd211...a85

[Anonym bruker]

Jeg var sykemeldt pga svangerskapsforgiftning. Den ene gangen jeg skulle ut og spise lunch, møtte jeg på en gjeng kolleger som var på vei til et møte jeg og i utgangspunktet skulle være med på. Alle syntes jeg så veldig sprek ut, følte meg ikke særlig høy i hatten da.. Ble "heldigvis" lagt inn på sykehus dagen etter pga av bt, og akutt keisersnitt en drøy uke etter.

 

Anonymous poster hash: 1d3ea...197

[IceNose]

Akkurat hva folk på arbeidsplassen vil mene om det,hadde jeg ikke brydd meg fint lite om.Hvertfall nå etter at min forrige arbeidsplass holdt på å snakke bak ryggen min.Jeg var veldig langt nede psykisk...

Det er så mange som ikke vet hvorfor folk er borte fra jobb engang.De får tenke det de vil.Folk tenker mer på hva andre driver med enn å passe på seg selv og sitt!

Gå i bryllup med god samvittighet!

Ikke bry deg om hva andre sier

[Anonym bruker]

Jeg gikk i bryllup da jeg var sykemeldt for kyssesyke.

Jeg drakk selvfølgelig ikke og tok det med ro, jeg arrangerte også brudens utdrikningslag med feber og helepakka. Da visste jeg ikke hva som feilte meg ennå. Men siden jeg var forlover måtte jeg gjennomføre for brudens skyld.

 

Jeg kunne ikke jobbe for milten var veldig forstørret og i mitt yrke kan man ikke roe ned og det er tungt fysisk.

 

Anonymous poster hash: bedbb...962

[Anonym bruker]

Har bestemt meg for å ta en kvlmestillende tablett og dra i vielsen i hvertfall, så får jeg vurdere ut i fra dagsformen om jeg orker å bli med på resten av bryllupet. Jeg har jo alltids mulighet til å reise om jeg ikke orker å være der lenger. 

Takk for alle tilbakemeldingene, det er godt med andres synspunkter også

Anonymous poster hash: 8e669...5b1

[Gjest]

Nei, er man sykemeldt så kan man grave seg ned og ikke vise seg offentlig i de uken man er det. Og trenger man mat, medisiner eller henter unger i barnehage, så får svigermor gjøre dette

 

Nei, gå i bryllup og kos deg så lenge du kan der: )

[Anonym bruker]

Jeg har hatt ekstrem svangerskapskvalme selv og hvis du er så dårlig at du er 100% sykemeldt, så skjønner jeg ikke at du kan klare å gå i et bryllup. Jeg var selv i en begravelse da jeg var sykemeldt, til min egen bestemor, jeg kastet opp i bilen, tvang meg i kirken og på minnestunden etterpå og kastet opp i bilen på vei hjem. I tillegg lå jeg rett ut (i enda større grad enn vanlig) etterpå og kastet opp mye mer enn jeg hadde gjort. For en begravelse var det riktig for meg, for et bryllup hadde det nok ikke vært riktig. Jeg hadde nok vært med i vielsen med så kort reisevei som du beskriver, så hadde jeg snakket med bruden etterpå og nok en gang beklaget at jeg ikke orket å være med på alt (for jeg hadde selvfølgelig gitt beskjed på forhånd også), så hadde jeg gått hjem og antagelig hylgrini fordi jeg ikke fikk med meg alt...

Anonymous poster hash: 544a0...dea

[Anonym bruker]

Er det ekstrem svangerskapskvalme å kaste opp "nesten daglig", da?  

 

Uansett, om du er så dårlig at du må 100 % sykemelde deg synes jeg det er rart om du takler et bryllup, men det er din sak. Om du føler du takler det så går du.

 

Men jeg ville kanskje tatt noen ord med meg selv om jeg klarte å være hele kvelden i bryllup, men ikke på jobb. 

Anonymous poster hash: 94f80...7c2

[Caprica]

Hva med å møte i kirken og stå bakerst slik at du kan snike deg ut om du må kaste opp?

Jeg hadde ikke orket å sitte til bords i mange timer spysjuk og grønn i fjeset..

[Anonym bruker]

 

Er det ekstrem svangerskapskvalme å kaste opp "nesten daglig", da?

 

Uansett, om du er så dårlig at du må 100 % sykemelde deg synes jeg det er rart om du takler et bryllup, men det er din sak. Om du føler du takler det så går du.

 

Men jeg ville kanskje tatt noen ord med meg selv om jeg klarte å være hele kvelden i bryllup, men ikke på jobb.

 

Anonymous poster hash: 94f80...7c2

Ekstrem svangerskapskvalme ikke ekstrem spysyke! Det kan utarte seg forskjellig fra person til person. Selv var jeg sykt kvalm og hadde problemer med å få i meg mat og væske, slapp, svimmel, dehydrert og generelt i dårlig form. Kastet opp svært lite - begrenset hvor mye det faktisk er å kaste opp også!

 

Men uansett så går det an å ha dager som er bedre enn andre. Dager da en tur ut i frisk luft er deilig. Dager da man orker å reise på besøk. Det er bare vanskelig å vite når de dagene/timene er så å jobbe fullt vil nødvendigvis ikke være så veldig enkelt. Syns det er rart at så mange ikke forstår det!

 

Jeg hadde, om jeg hadde følt meg i form, reist i kirken og tatt det derifra. Skjønner veldig godt at du ønsker å være med, og orker du så burde du!

 

Anonymous poster hash: 4c036...41f