Hva tenker dere om meg når jeg skriver dette

[Anonym bruker]

Jeg er en kvinne på 28 år som er gift, og har må født en datter for 3 uker siden. Jeg ville egentlig ikke ha barnet, men det ville min mann så jeg beholdt. Jeg har ikke ville amme, pga puppene mine blir ødelagte av det. Min karriere er veldig viktig for meg så min mann skal ta all permisjonen og alt ansvar for babyen

 

Anonymous poster hash: d404c...c79

[Anonym bruker]

Jeg tenker at jeg håper, for barnets del, at dette snur seg. Få barn er tjent med at mor eller far er mer opptatt av jobb og karriere

Anonymous poster hash: 96785...333

[Magia]

Jeg tenker at du ikke burde beholdt barnet for farens skyld, men siden det allerede er gjort, håper jeg at det er snakk om en morsfølelse som kommer litt sent (skjer med veldig mange - meg selv inkludert), og at du etter hvert vil prioritere barnet før karriere. Ellers håper jeg at pappaen tar ansvaret på alvor og gir barnet den kjærligheten og tryggheten det trenger. 

[Anonym bruker]

Øøøh.... Puppene dine blir ødelagte av ammingen?? Hahahhahahhahah!!! De ødelegges mer av selve svangerskapet enn amming

Så konklusjonen min av det du skriver er at du så absolutt ikke er skarpeste kniven

 

Anonymous poster hash: 4c3de...e65

[Anonym bruker]

Så lenge dere begge viser barnet kjærlighet og bryr dere tenker jeg det holder.

 

Mange jeg kjenner der far tar all permisjon fordi mor er student, det går veldig fint!

 

Ikke er jeg ammefanatiker heller. Ett av mine barn er flaskebarn.

 

Jeg tenker at det som definerer en god mor er noe helt annet enn pupp og permisjon.

 

Anonymous poster hash: 7acb3...aa4

[Anonym bruker]

Øøøh.... Puppene dine blir ødelagte av ammingen?? Hahahhahahhahah!!! De ødelegges mer av selve svangerskapet enn amming

Så konklusjonen min av det du skriver er at du så absolutt ikke er skarpeste kniven

 

Anonymous poster hash: 4c3de...e65

Har også lest det, men tror nok det er mest ammepropaganda. Har ett flaskebarn og ett diebarn, og puppene ble absolutt ødelagt av ammingen, de forandret seg ikke i det svangerskapet der jeg ga flaske.

 

Anonymous poster hash: 7acb3...aa4

[Anonym bruker]

Tro meg -puppene blir slække og slaskete uansett. Jeg har ikke ammet mine to barn, men puppene har likevel mistet mye spenst og fyllmasse. 

 

Så til spørsmålet ditt. Hva jeg tenker om deg?Jeg tenker at fokus kanskje skifter etter hvert. At babyen forandrer deg litt. Håper virkelig ikke barnet ditt vokser opp med følelsen av å være i veien...

Anonymous poster hash: 83a58...3f9

[Anonym bruker]

Jeg tenker at hvis innlegget ditt er seriøst, synes jeg veldig synd på det stakkars uskyldige lille barnet som kommer til verden og har en mor som ikke bryr seg. Håper faren er en superfar, men han vil aldri klare å veie opp for en tilstedeværende mor som ikke ønsker barnet. Håper du får mer morsfølelse etterhvert.

 

Anonymous poster hash: 30067...a84

[Syngensang]

Eg tenkjer at om du hadde vore mann hadde langt færre reagert på at de fekk barn berre pga at mor ville det. Sjølv om det sjølvsagt er best for barnet å vere ønska av begge partar. Men vanlegvis kjem mors( eller fars) følelsen snikande enten ein vil eller ikkje trur eg.

[Anonym bruker]

Ammingen ødelegger absolutt ikke puppene, det er en myte. Jeg har et flaskebarn og et diebarn, puppene er helt lik enda  :-)

 

håper morsfølelsen din kommer etterhvert, og håper faren er en god pappa!

Anonymous poster hash: 9ccdf...642

[Gjest Antarctica]

Jeg har ammet tre barn, til sammen har jeg ammet i 5 år... og brystene er ikke ødelagte! De er ikke uten fyllmasse, og er svulmende som bare det (men siden jeg er en tanke overvektig, har tyngdekraften dratt dem litt nedover i det siste.)

Det er jo gener også ute og går, som avgjør hvordan man blir seende ut ettersom livet skrider fram.

 

Men uansett er det annen mat å få, dersom du er så sikker på at du ikke vil det. Prøv å nyte graviditet og babytid, så skal du se du får det fint med å være mamma også. Mange ekteskap får barn som et kompromiss, der en av dem vil mest. Bare barnet opplever å være ønsket og prioritert i det store og hele, så spiller det liter rolle hvem som opprinnelig var pådriveren i å få barn.

[LillaGorilla♥♥]

Så lenge du aldri noensinne viser eller sier dette overfor barnet ditt, og gjør slik at barnet føler seg elsket, så går det forhåpentlig bra..