Har visst utviklet et pussig forhold til mat!

[Anonym bruker]

Har siste 8 årene vært alt fra ganske tykk til bælfeit, ned til ganske tykk og opp igjen.

Bestemte meg i vår at nå var det nok.

 

Nå føler jeg at slankingen har gått fullstendig til hodet på meg! Tenker kun på hva jeg skal spise, hvor mye jeg har trent og hvor mye jeg har gått ned uke for uke.

 

Jeg er en som vanligvis eeeelsker mat, men må vel kanskje innse at jeg har fått et mer elsk/hat-forhold til det nå!

 

Det verste er kanskje at jeg liker å kjenne på sulten. Liker at magen føles tom.

Dette kan jo ikke være helt bra?

 

Hvordan få snudd tankegangen min? Akkurat nå er målet mitt å gå ned i vekt. Hvordan jeg gjør det er visst ikke så nøye lengre. Så da spiser jeg alt for lite i tillegg til at jeg trener.

Anonymous poster hash: a9e6d...2eb

[Musemorbr /]

Er det ikke sånn anoreksia er da? Jeg vet ikke så mye om det, men jeg foreslår at du leser deg opp på det. Det du skriver her viser at du er bevisst på at noe er galt. Det er bra. Er man klar over noe har man makt til å forandre det også.

[Anonym bruker]

Er det ikke sånn anoreksia er da? Jeg vet ikke så mye om det, men jeg foreslår at du leser deg opp på det. Det du skriver her viser at du er bevisst på at noe er galt. Det er bra. Er man klar over noe har man makt til å forandre det også.

Jeg spiser (riktignok bare 1100-1200 kalorier pr dag), de med anoreksia spiser vel nesten ingenting..? Men jeg frykter at hvis jeg fortsetter slik som dette så havner jeg kanskje under den kategorien

Jeg kjenner at kroppen får for lite næring, men samtidig er det så deilig å se forandringene! Mye av flesket har forsvunnet bare på kort tid Og derfor er det så vanskelig å la vær å fortsett på samme viset.

 

Anonymous poster hash: a9e6d...2eb

[skjotta]

Anoreksia er når man har ett sykelig forhold til mat, at maten styrer livet. Dersom du spiser så lite helt slavisk og det er "umulig" for deg å spise mer er det meget mulig at du har en grad av anoreksia. ...

[Anonym bruker]

Jeg hadde det på akkurat samme måte da jeg slanket meg. Veide 130 kg og gikk ned til 70 på denne måten. Så ble jeg gravid og måtte jo spise litt mer normalt og slutte å slanke meg. Klarte ikke å finne den gyldne middelvei, men gikk totalt i andre retningen igjen i stedet. Når jeg først måtte spise mer enn jeg egentlig "hadde lov til" så kunne jeg like gjerne ta helt av liksom.

 

Etter fødselen klarte jeg ikke å komme tilbake til den "modusen" jeg hadde vært i, men fortsatte å overspise jevnlig, og har gått opp igjen alt jeg gikk ned. Tenker mye mer på mat og spiser mye mer nå enn før jeg slanket meg. Skulle ønske jeg hadde fått noe slags hjelp underveis i slankingen, den har tydeligvis gjort mitt forhold til mat enda mer forskrudd enn det var fra før. (Jeg spiste jo selvsagt for mye før også, siden jeg var så stor, men tenkte ikke på det absolutt HELE tiden.)

Anonymous poster hash: a99e5...5ba