Dilemma ang. et barn til

[Anonym bruker]

Jeg tenker og tenker, men går i sirkel så nå tenker jeg litt høyt og kanskje dere kan tenke litt sammen med meg.

 

Jeg er 36 år og har 1 barn. Bor ikke sammen med barnefar og han har, etter eget ønske, heller ikke noe kontakt med barnet.

Jeg har en bror, men han har ingen barn og skal heller ikke ha barn. Mamma er psykisk syk og har liten kontakt med oss, også etter eget ønske. Pappa bor med ny samboer og hennes barn i utlandet.

 

Som dere skjønner så har jeg lite familie og barnet mitt har bare meg, og broren min (men han bor langt unna).

 

Skal hun vokse opp uten søsken, uten søskenbarn og uten noe særlig familie?

 

Jeg vurderer å dra til Danmark for søsken til henne. Jeg vil ikke at hun skal vokse opp "alene" og jeg er stor fan av søsken.

Noe ny mann kan jeg se langt etter. Ikke er jeg særlig pen og jobb, hus, hjem og barnet tar all min tid. Jeg vil ha tid til ett nytt barn, så klart, det har jeg tenkt igjennom, men det er dette med å frivillig få et barn uten en far. Hvor riktig er det?

 

Jeg har så mange tanker som jeg ikke helt klarer å sortere.... Det virker så skummelt å dra til Danmark og kanskje bli gravid alene. Hvordan foregår det i Danmark (noen som har erfaringer å dele?) og er det etisk riktig av meg?

 

Anonymous poster hash: 0bcc4...ddd

[Anonym bruker]

Jeg aner ikke hvordan ting foregår i Danmark da jeg ikke har vært gjennom det.

Men til det andre så vil jeg svare

 

Ser ut så du har tenkt godt og nøye gjennom dette å viss du har økonimi til det, så syns jeg absolutt du bør gjøre det. Det er mangen som gjør det av nett dei samme grunnene som du. Er selv veldig for søsken.

Anonymous poster hash: e2927...58a

[Anonym bruker]

Jeg synes dette høres helt snålt ut jeg.. du legger det på en måte frem som at du skal få et leketøy til ungen din som hun kan ha glede og nytte av hele livet..  Jeg forstår at det ikke er det du mener.. men det er ikke alltid ting går som en vil, det er ikke sikkert barn 1 og 2 er venner etter de flytter ut.. det kan godt være at hun trives som enebarn og at det vil være best for henne.. liten familie ja, men hva med å berike livet henne med gode venner istedet.. 

Jeg tenker mer at hvis DU har lyst på et barn til, hvis lysten er så stor og du føler at tiden går osv.. da ville jeg dratt til danmark.. 

Anonymous poster hash: fce5c...562

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke det er så forferdelig rart å ønske at barnet skal ha et søsken. PLuss at jeg regne rmed at du selv også ønsker deg ett barn til for din egen del.

Men mht mann, så kan du jo aldri vite om du skulle treffe noen - jeg er ikke så sikker på at du ikke er pen - og det er uansett ikke vare de smellvakre som finner seg snille, bra menn...

 

Mne Danmark er da absolutt en god løsning for å få et barn til.

Anonymous poster hash: b21ca...dfc

[Elsker livet]

Jeg syns i grunnen argumentene dine for å finne deg en mann var litt tynne. Noe tid til å lage deg en profil på datingside har du vel? Når barnet er i seng kan du søke etter den rette mannen. Finner du deg en god mann vil kanskje ikke barnet få søsken, men det åpner for et mye større nettverk for dere begge. Kanskje har denne mannen barn fra før også.

 

Jeg syns ikke det er etisk riktig å lage ett barn uten en far, selv om det for å øke familien for barnet man har fra før. Det er en tidkrevende og kostbar prosess. Du vil nok trenge noe nettverk rundt deg til å passe barnet blant annet om du skal gjennomføre det. Du må da også føle deg fryktelig sårbar om du skal gjennom denne prosessen helt alene, gjennom svangerskap og fødsel? Bare litt tanker fra meg.

Endret 31. juli 2013 av Elsker livet

[Anonym bruker]

Jeg ville fått et barn til. Unner alle å ha søsken :-)

 

Anonymous poster hash: 99a00...39c

[Anonym bruker]

Takk for alle svar!

 

Argumentene for å ikke finne en mann er kanskje tynne for noen, men for meg er de reelle og jeg orker rett og slett ikke bruke tid på å finne meg en mann. Nettdating er ikke noe for meg, og kanskje den virkelige grunnen er at jeg har blitt så såret før at jeg ikke vil åpne meg for nye nytt igjen? Jeg vet ikke helt, men jeg vil ikke gå der igjen. Jeg har det fint uten en mann og jeg vil ikke bruke tid på menn.

 

Det er sikkert sært, jeg synes selv det er sært, å skulle få et barn uten en mann. Det er ikke bare for en "lekekamerat" til barnet mitt, men også fordi jeg ønsker det. Både for meg og for henne, men jeg skal ærlig si at det er mest for henne.

Det er ikke gitt at søsken blir bestevenner eller venner i det hele tatt, men det er i det minste familie.

 

Vi har et stort nettverk av venner. Jeg er ressurssterk sosialt sett (og økonomisk sett). Vi har mange venner, finner ofte på ting og har mange rundt oss. Det er veldig bra, men de er fortsatt ikke familie og søsken.

 

Vet ikke helt om dere følger tankegangen min? Vet ikke helt om jeg selv følger min egen tankegang......

 

HI

Anonymous poster hash: 0bcc4...ddd

[Anonym bruker]

Jeg er enebarn og ville gjort mye for å hatt søsken. Jeg skjønner deg, absolutt, jeg tenker mer på om du faktisk tenker at du er sterk nok til å gjennomføre dette alene.

Jeg kjenner ei som gjorde det, det ble tøffere enn hun hadde trodd, men tre år senere er alt vel og det vanskelige glemt:)

 

Anonymous poster hash: 18356...312

[Monajenten]

I både innlegget og svart ditt argumenter du kun for det å få et barn til, og ikke i mot. Der tror jeg du har svaret ditt

[Anonym bruker]

Jeg synes det er forkastelig å skulle lage enda et farløst barn, og bare for at barnet ditt skal få søsken? Er enebarn selv, og synes det er utrolig trist å høre hvor mange som omtrent ikke mener jeg skulle være født, barn er visst bare ok når de kommer i flertall

 

Det er tøft nok å vokse opp med kun mor, om man ikke skal måtte dele all tiden, pengene etc med enda et søsken. Som uansett bare blir et halvsøsken. Nå vet ikke jeg hvor gammelt barnet ditt er, men håper i det minste hun er veldig liten. Kjenner ingen med halvsøsken som er mye yngre som har særlig nært forhold til dem.

Anonymous poster hash: 3118a...b4f

[Anonym bruker]

 

Jeg synes det er forkastelig å skulle lage enda et farløst barn, og bare for at barnet ditt skal få søsken? Er enebarn selv, og synes det er utrolig trist å høre hvor mange som omtrent ikke mener jeg skulle være født, barn er visst bare ok når de kommer i flertall

 

Det er tøft nok å vokse opp med kun mor, om man ikke skal måtte dele all tiden, pengene etc med enda et søsken. Som uansett bare blir et halvsøsken. Nå vet ikke jeg hvor gammelt barnet ditt er, men håper i det minste hun er veldig liten. Kjenner ingen med halvsøsken som er mye yngre som har særlig nært forhold til dem.

 

Anonymous poster hash: 3118a...b4f

 

 

Jeg har halvsøsken, eller søsken som jeg kaller det, og han ble født da jeg var 5 år. Vi er gode venner.

Halvsøsken eller helsøsken spiller vel ingen rolle. Jeg deler ikke opp søsken i hel og halv

 

Anonymous poster hash: 0bcc4...ddd

[Anonym bruker]

Mine (halv) søstre er 10 og 8 år yngre enn meg. Har hele livet hatt et veldig godt forhold til de Alder er ikke så viktig, sånn sett.

 

Følg magefølelsen din, hi. Klem og lykke til med valget

 

Anonymous poster hash: ac294...5b0

[Anonym bruker]

Din alder tatt i betraktning ville jeg satset på å dra til Danmark nå med det første. Du kunne sikkert finne deg en mann, men for det første kan det ta litt tid og for det andre synes jeg ikke noe om å skaffe seg mann bare for å få barn, når det egentlig ikke er det du ønsker deg.

Anonymous poster hash: 0d48a...d0e

[☆☆☆]

Eg synes ikkje eit nytt barn bør vere eit middel (skaffe barnet du allereie har søsken), men eit mål i seg sjølv.

 

Om du får eit barn til fordi du virkelig ønskar deg eit barn til er det ein ting. Men ikkje gjer det fordi du synes du bør.

[Anonym bruker]

Slik du legger fram situasjonen din ville jeg absolutt gjort det! Du har både tid og økonomi til det og venner som støtter deg. Du blir ikke yngre så viss du skal gjøre det må det bli nå Go for it, en angrer aldri et barn

 

Anonymous poster hash: c8562...12f