Når er det nok?

[Gjest frøken_førstegangs-med gutt<3]

Ja, noen har kanskje fått med dere innleggene jeg har opprettet i det siste om min mann. Ang hvordan han har vært i ferien med min sønn, og meg, og at han har vært voldelig i søvne. (De ligger på siden min, om dere vil få det med dere) Jeg har også i de innleggene skrevet at "det er så mye mer". Jeg opprettet ett innlegg for et par mnd siden som anonym, hvor jeg forteller om at mannen min har vært spilleavhengig for fire år siden, og at han hadde gjort det igjen nå.. (finner ikke link til det innlegget??)

 

Nå er jeg så sliten, lei og trist.. lurer på når nok er nok? Han har vært mye voldelig i søvne i det siste, senest i natt fikk jwg meg en ørefik. Første gang det skjedde endte jeg med sprukket leppe, håndmerke på halsen og blått øye. Han nekter å ringe legen for å høre hva det kan være. Jeg føler at jeg prøver og prøver, men får ingenting igjen. Jeg har forklart at jeg ikke har følelser igjen, han mener at det er noe jeg må jobbe med og at dette sikkert bare er en fase pga ting jeg har opplevd i barndommen. (Voldtekt, mishandling, og lite bra foreldreforbilder generelt)

 

Jeg er tom, og har ikke mer å gi..men så er jeg dårlig på å såre folk, får dårlig samvittighet, og tror innimellom på det han sier, som at dette hadde ikke vært store problemer om ikke jeg hadde vært så "ødelagt".

 

Spør om noe er uklart så skal jeg prøve å svare..og takk til alle som tar seg tid til å lese om maset mitt gang på gang

[Anonym bruker]

Har lest innleggene dine før og jeg må si at jeg synes synd på deg for den situasjonen du er i.

Vi gikk gravid nesten samtid og var på småtroll-forumene samtidig og jeg må si at jeg har alltid likt deg. Du fremstår som en flott kvinne og som en god mamma til sønnen din! Og derfor skal jeg være så ærlig som jeg skal nå, fordi jeg liker deg og vil deg vel, KOM DEG BORT fra ham! Du og gutten fortjener bedre. Han behandler dere ikke noe pent, han mener at det er du som er problemet og han nekter å gjøre en innsats for å gjøre ting bedre i hjemmet. Det er ikke ok!

 

Det er ikke ofte jeg råder foreldre til å bryte med hverandre, men nå gjør eg det. Du og sønnen din kan ikke ha det som dere har det nå. Når han ikke vil endre på noe så må du gjøre det du må gjøre: Flytte, eller be ham om å flytte, og skape et rolig, godt og stabilt hjem for deg og gutten.

 

Lykke til! Klem!!

Anonymous poster hash: 900ef...a96

[Gjest frøken_førstegangs-med gutt<3]

Oi, nå ble jeg nysgjerrig på hvem du er Men takk for fine ord! Og, jeg vet vel egentlig at det er det jeg må gjøre, er bare så surt å innrømme at man har "tapt". 

[Anonym bruker]

Oi, nå ble jeg nysgjerrig på hvem du er Men takk for fine ord! Og, jeg vet vel egentlig at det er det jeg må gjøre, er bare så surt å innrømme at man har "tapt". 

 

Du har ikke tapt. Han har lagt seg på ei linje som sørger for at han er taperen her. Du har prøvd, prøvd og prøvd. Hvor mye skal du prøve? Du kan ikke fikse dette alene når dere er to i forholdet.

 

Ikke se på deg selv som en taper, men som en god mamma og en selvstendig kvinne som ikke gidder mer "crap" fra en umoden mann.

 

Anonymous poster hash: 900ef...a96

[Anonym bruker]

Surere å bli kvalt i søvne og etterlate gutten til en voldelig far enn å "innrømme at man har tapt".Du er en stor taper så lenge du finner deg i å leve sammen med en voldelig mann som nekter å gå i terapi og som ikke respekterer deg. Blir helt matt jeg av hvor hjelpeløse enkelte kvinner er. Og det vetste er at dey lever et uskyldig barn midt oppi det her.

 

Anonymous poster hash: 50b02...8c6

[Anonym bruker]

Tror du vet svaret selv. At NÅ er nok. Så lenge han ikke er intr i å hjelpe seg selv og redde familie sin, så syns jeg du har holdt ut lenge og vel!

Anonymous poster hash: b9d18...133

[LillaGorilla♥♥]

Jeg har også fulgt med på det du har skrevet en stund. OG selv om jeg er av den mening at man skal kjempe for at barna skal få ha et hjem og ikke oppleve brudd mellom foreldrene, så nytter ikke det når det bare er den ene som vil kjempe.

Og det er ikke noe godt for barn å vokse opp i et hjem der foreldrene ikke har følelser for hverandre, og der den ene behandler den andre dårlig. Man er ikke gode forbilder hverken når man er dørmatte eller drittsekk, og barna oppfatter det som skjer uansett hvor mye man prøver å skjule det for dem.

 

Du sier du synes det er leit å "tape", vel, noen ganger er det best å gi seg mens leken er god. Og det er ikke du som er taperen når du faktisk har prøvd, utholdt og tålt så mye som du har gjort. Det er det mannen din som er.

Og vold, uansett om det skjer i søvne (da må han jo søke hjelp for dette da, slik at det ikke skjer) er ikke greit. Hva om han ender opp med å skade barnet deres?

 

Du fortjener bedre, jeg skulle ønske du kunne se det selv. Se at du er verdt mer enn dette, og at det faktisk ikke er slik det skal være.

[Light of my life]

Det er nok NÅ. Dere fortjener bedre!

[Gjest Ziva]

Taper du?? Du vinner resten av ditt liv! Hva skjer den natten du får mer enn en sprukket leppe. Du må vekk og skape ditt eget og nye fredeligliv for deg og din sønn.

 

Lykke til. Klem.

[Musemorbr /]

Så lenge han er klar over at han skader deg i søvne, og har tatt et bevisst valg om å ikke søke hjelp, har han faktisk tatt et bevisst valg om å fortsette å skade deg. Han respekterer deg ikke på den måten han bør, og da synes jeg ikke du bør ofre mer for ham. Jeg hadde gått.

[Anonym bruker]

Enig med musemorbr. Han vet han skader deg, men vil ikke skaffe seg hjelp.

Uansett hva du gjør, så ikke sov en natt til på samme rom som han.

Men sov mellom han og sønnen dit et sted, slik at du vil våkne om han kommer.

 

Sikker på at det er i søvne?

 

Jeg ville ha rådet deg til å prøve terapi mm med det andre du skriver, men vold..... Da er det noe helt annet.

Er det lenge siden den første gangen han gjorde det?

 

Anonymous poster hash: a2db5...6af

[Gjest frøken_førstegangs-med gutt<3]

Oi, takk for svar alle sammen! Sitter faktisk med litt tårer i øynene nå.. 

 

Vi har gått i parterapi hver uke nå etter jeg fant ut at han hadde spillt igjen, jeg har vært hos egen terapeut, og han får hjelp for spillingen. Ja, jeg er veldig sikker på at han sover når han gjør det, er jo det som er så rart, han finnes ikke voldelig i det hele tatt ellers. Ikke antydning en gang. Første gangen var for en og en halv uke siden, og har vel mer eller mindre skjedd hver natt etter dette. Vi har ikke hatt sex etter jeg fant ut om spillingen for andre gang, og han mener det kan være derfor..jaddaaa! Våknet av at han holdt meg fast og prøvde å kle av meg for noen dager siden, var ikke så alright det heller. Han husker ingenting på morgenen, og første gangen begynte han faktisk å gråte. Men så har hans familie sagt at sånt skjer og det er normalt, bla bla bla. Det ER jo ikke det. Må sende melding til mamma hver morgen om at jeg er ok, stakkar..

 

Så er det vel bare det praktiske igjen da, må kvinne meg opp og fortelle at en av oss må flytte ut. Jeg er så feig! 

[Anonym bruker]

Det er nok for lenge siden.

 

Har man hatt en råtten barndom har man veldig økt risiko for å havne i dårlige forhold. Fordi selvfølelsen ofte er i stykker. Jeg synes du skal gå i terapi, men ikke for å bli hos ham - bare for ikke å risikere at neste partner er like ille. Mannen din er bortkastet tid og skadelig for deg.

Anonymous poster hash: 762d2...0ad

[Musemorbr /]

Dette gjør du bare. Vil han virkelig ha smdeg, dere, så fortsetter han i terapi mot spilleavhengighet, han søker legehjelp mot søvnangrepene, og han jobber for å bli den han var da det dere har fungerte. I mellomtiden skal du kunne føle deg trygg i eget hjem, og ha ro i hverdagen. Kanskje blir det aldri dere igjen, men det dere har nå er jo definisjonen på et usunt forhold, ok ikke noe hverken du eller barnet bør bli vant til å oppleve som hverdag. Dette klarer du.

[Anonym bruker]

Høres rart ut, og du kan ikke fortsette slik.

Men ikke sov en natt til i samme rom som han, vær så snill.

 

Så forøvrig en ung kvinne i butikken for litt over en uke siden med akkurat de merkene du beskriver.......

Har tenkt så masse på henne.

Mannen min og, vi så henne sammen.

 

 

 

Anonymous poster hash: a2db5...6af

[Gjest frøken_førstegangs-med gutt<3]

Jeg får faktisk litt mer mot av å snakke med dere! Man kan si hva man vil om dibbere, men det finnes da ganske så mange herlige damer her inne Tusen takk for at dere tar dere tid til å hjelpe en vilt fremmed!!

 

Siste anonym: Hvor i landet bor du? Kan jo faktisk ha vært meg

[1-2-3 <3]

Forferdelig at han bruker din fortid på å manipulere deg! Det er skikkelig low.. og en stoooor varsel lampe!

[Anonym bruker]

Østfold.

 

Anonymous poster hash: a2db5...6af

[Gjest frøken_førstegangs-med gutt<3]

Indre Østfold? Hehe..ja, var nok mest sannsynlig meg da..heihei!

[LillaGorilla♥♥]

Du er tøffere enn du tror, og dette greier du. Det praktiske og økonomiske ordner seg alltid på et eller annet vis.

Neste gang du er i terapi spør du dem om å hjelpe deg med tips til det praktiske, hva du kan søke om, hvordan, hvem osv. Og så kommer du deg til familie eller venner som kan hjelpe og støtte deg.

 

Jeg bor dessverre på andre kanten av landet, ellers kunne du gjerne campet her en periode. Men et eller annet sted har du vel å gå så du og barnet ditt slipper dette?

 

Alt er bedre enn å risikere vold, mangel på respekt og at mannen spiller bort hus og hjem.

[NettoppJa]

Det er nok nå, ikke vent til han har gjort uopprettelig skade (fysisk eller psykisk) på dere. *Klemme på deg og lille gutten din*

[oslofrk]

Stå på Hi - dette klarer du! Slik jeg leser det har du virkelig forsøkt og strukket deg langt og nå er det på tide å sette deg og ungen først. Kan du reise til noen og overnatte noen dager, så du får ordnet litt praktisk? Masse gode tanker!