til dere som er litt overvektige (ang selvtillit)

[Anonym bruker]

hvordan er selvtilliten deres? jeg har slitt hele mitt liv med litt overvekt. har alltid hatt litt mer på kroppen enn vennene mine. jeg ønsker såå sterkt å bare drite i, og kose meg i hverdagen. tingen er at jeg tenker på det konstant. når jeg går på gata føler jeg folk kikker på meg, og synes jeg er ekkel. når jeg ser en tynn flott jente, blir jeg grønn av misunnelse. jeg ønske å bare godta meg selv, men det er visst en prosess dette har dere noe tips til meg? (ja jeg prøver å gå ned i vekt med diett og trening)

Anonymous poster hash: a552f...596

[Anonym bruker]

Jeg har også alltid hatt litt ekstra, selv som "topptrent" ungdom. Stort sett føler jeg meg vel med meg selv - fokuserer på det positive og prøver å være velstelt og å kle meg noenlunde pent. Det viktigste er å være blid, kjekk og grei. Utstrålingen gjør underverker - eller motsatt.

 

I "tyngre" stunder tenker jeg at livet er kort og at jeg må velge mellom å være sur og miserabel eller å godta meg selv som jeg er og gjøre det beste ut av det. Vær glad i kroppen din og takknemlig for at den er frisk og funksjonell.

 

Utseendet blir vi dessverre alle målt etter. En tidligere kollega som er vakker som få hadde faktisk det problemet at mange overså henne fordi de sikkert følte seg truet av hennes skjønnhet. Det virket veldig ensomt og slik har jeg det heldigvis ikke.

 

Anonymous poster hash: 1e200...216

[Anonym bruker]

Jeg veier også noe kilo mer enn jeg burde og burde.......

Er ikke så høy og er kraftig bygget, så ser fort "stor ut" med noen ekstra kilo... Etter tre barn ble det ikke akkurat noe bedre, og jeg har brukt mye energi på å være frustrert over min egen kropp.

Det verste er egentlig å tenke på at da jeg var ungdom følte jeg meg enda større enn jeg er nå, men når jeg ser på bilder fra den tida er jeg jo liten, smal og nett! At jeg ikke kunne nyte det da!!!! Gikk knapt i bikini engang...

Eneste tida i livet jeg egentlig har vært fornøyd og komfortabel var før jeg ble gravid med eldste, og da trente jeg aerobics og step 5 ganger i uka... Selv da var jeg ikke tynn, men slank og sprek!

Vet hvor mye innsats som skulle til, og selv om det bare var moro, så har jeg som alenemor i full jobb ikke sjans til å putte så mye tid i det.... Trener ikke så godt alene, trives best med gruppetrening à la aerobic.....

Nærmer meg styggfort førti, og tenker at det er idioti å bruke resten av livet til å være misfornøyd! Jeg har ingen fysiske plager og føler meg bra bare jeg ikke ser i speilet eller på størrelseslappen inni klærne mine ;-)

Så dukker det vel opp en mann en dag som liker ei dame med litt på kroppen :-)

 

Anonymous poster hash: 7c698...d11