Barnslig å være sint på moren min?

[Anonym bruker]

Har nettopp fått vite at moren min har hatt et forhold på si i 2 år bak ryggen til faren min. Foreldrene mine har vært gift i 30 år, og jeg føler et sterkt sinne mot moren min fordi hun kunne svikte den snille gode faren min på denne måten.

 

Greit nok at man kan feile, ikke kan styre følelser osv, men på 2 år(!) så har man hatt rimelig mange sjanser til å tenke seg om og gjøre det på den riktige måten. Jeg føler at bruddet hadde vært mye lettere for oss alle å takle hvis hun hadde lagt kortene på bordet og vært ærlig mot faren min fra starten.

 

Er det barnslig av meg å føle det slik? Det er jo tross alt ikke meg hun har gjort noe mot, men jeg er så uendelig skuffet, for jeg trodde så mye bedre om henne. Også har jeg så vondt av faren min...

Anonymous poster hash: 4fc15...ebb

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Jeg mener du har rett på å føle det slik, for det påvirker en jo når en er glad i begge parter, og da hvertfall den som blir lurt her..

[Anonym bruker]

Det er jo ikke barnslig å føle, spm er jo hvordan du forvalter følelsene dine. Å fortelle moren din hva du mener, og bruke litt tid på å fordøye det/finne ut av hvordan du skal forholde deg til det er ikke spes barnslig i mine øyne.

 

Anonymous poster hash: c1ab4...63a

[Anonym bruker]

Du har rett til å være sint og skuffet, men hun er fremdeles moren din og bare et menneske, Foreldre har følelser, kan bli forelska, miste kjærligheten seg i mellom osv.. på samme måte som oss.

 

Du bør tilgi henne for det hun har gjort, og samtidig være en god støtte til faren din.

Anonymous poster hash: ae010...6ef

[Anonym bruker]

Foreldre har følelser, kan bli forelska, miste kjærligheten seg i mellom osv.. på samme måte som oss.

 

 

Anonymous poster hash: ae010...6ef

 

 

Joda, men de har vel også evnen til å åpne munnen og SNAKKE med den andre parten? Det er den delen med at hun har gått bak ryggen til faren min jeg sliter litt med å fordøye... Våkner flere ganger om natten og lurer på om jeg har drømt det hele. Hadde aldri trodd noe sånt om henne.

 

Anonymous poster hash: 4fc15...ebb

[Anonym bruker]

Tusen takk for svarene forresten!

HI

Anonymous poster hash: 4fc15...ebb

[Anonym bruker]

Siden du blir så påvirket av dette at du våkner flere ganger om natten så får jeg inntrykk av at du tar på deg de følelsene som først og fremst er din fars? Vet ikke om jeg får forklart godt nok hva jeg mener. Men altså, den som har størst grunn til å føle et slikt sinne er vel din far, det er han som er blitt sveket, ikke du.

 

Jeg vet at det meste i deg sikker protesterer når du leser dette, men jeg tror det er viktig å skille de ulike følelsene fra hverandre.

Du kan føle sorg over en splittet familie og du kan føle et sinne overfor moren din som velger å splitte familien. Og ja, helt klart, å gå bak ryggen på faren din i to år er uhørt!

Men likevel - forholdet mellom henne og din far er faktisk bare deres business. Voksne barn bør være forsiktig (også for sin egen del) med å velge side i en slik skillsmisse.

 

Gå i deg selv og se hva som er de dypeste følelsene i deg selv. Ofte er sinne et skjul for frykt - er du egentlig mest sint fordi du frykter hva den nye familiesituasjonen har å si for dere alle? I tillegg til en sorg over bruddet?

 

Uansett hvor rett du har i at moren din burde ha snakket med faren din - så er det ikke din sak å bli sint fordi hun av en eller annen grunn ikke gjorde det. Husk at selv om du tror du kjenner dem, så vet ikke du alt om deres forhold. Din mor og far er din mor og far, men de er også bare kvinnen og mannen i et forhold. Det kan hende moren din har grunner som hun ikke vil fortelle deg noe om. Eller kanskje hun bare ikke greide.

 

Bare slik at det er sagt - jeg har ikke problemer med å forstå følelsene dine. Kanskje ville jeg til og med følt det samme selv i samme situasjon. Men likevel så er forholdet mellom din mor og far en "privatsak" dem imellom - selv om det selvfølgelig får følger for dere barna også.

 

Prøv å holde deg nøytral i denne situasjonen. Du er ikke en del av den konflikten som nå er mellom din mor og din far. Ja, det får følger for deg, men du er ikke en del av den konflikten..... så sant du ikke velger side og aktivt går inn i konflikten.

 

Du kan støtte din far fullt ut og samtidig ha et forhold til din mor. Det må din far forstå - og det må din mor forstå også.

 

For din egen skyld - ikke velg side og vær nøytral.

Husk også at det ikke er en enkel sak å gå ut av et ekteskap etter 30 år. Din mor har tydeligvis ikke vært lykkelig i ekteskapet på en lang stund. Unn henne å bli lykkelig med en annen mann.

For det vil faktisk gi din far muligheten til å møte en kvinne som ser ham og som virkelig ønsker å dele livet med ham.

 

Du må forholde deg til foreldre i to hjem, men det bruker å gå seg til. Men du gjøre det mye enklere for deg selv om du ikke velger side.

 

Lykke til.

Anonymous poster hash: dd23e...3db

[Anonym bruker]

Tusen takk for at du tok deg tid til å skrive et så langt og godt svar. Det er mye der som jeg ikke evner å slippe gjennom sinnet akkurat nå, men jeg skal prøve å lese det igjen om noen dager når jeg har fått fordøyd dette litt mer...

 

Jeg vet ikke, men jeg tror det verste er skuffelsen over at moren min har vist seg å være en helt annen enn den jeg trodde hun var - en tvers igjennom ærlig, snill og god person som alltid gjorde det riktige, som jeg har sett opp til og ønsket å være som i alle år...

 

Jeg tror ikke bruddet har så mye å si for meg i praksis... jeg har jo egen familie og eget hjem.

 

Du har sikkert rett i det med å ikke velge side, men det føles helt umulig akkurat nå. Moren min har gjort noe virkelig stygt og faren min er offeret her... hvordan kan jeg liksom la være å være helt og fullt på "hans side"?

Anonymous poster hash: 4fc15...ebb

[Anonym bruker]

PS. Akkurat nå føler jeg at jeg har mest lyst til å bryte all kontakt med min mor, men jeg skjønner jo at det ikke går an...

Anonymous poster hash: 4fc15...ebb

[Anonym bruker]

Det går an jo, men særlig smart er det ikke. Javel , hun tabba seg kraftig ut. Life goes on, faktisk. 

 

Vær sint en stund, og la det fare. Det er ikke deg hun har vært utro mot.

Anonymous poster hash: 3f39c...bb6

[Bustetroll]

Kjenner meg igjen.. Moren min har vært utro mot min far i 3 år.. Jeg misliker moren min pga mange ting.. Men møter henne fortsatt sikkert 1 gang i uka, men litt overfladisk fra min side dessverre. 
Hun er 50, men tror hun er 15. Nå som barna er voksne har hun plutselig blitt ungdom igjen.. Drar på vors, byen, og til og med nach med "gjengen" sin. Og da henger med typen sin..
Syntes rett og slett mamma har blitt ekkel de siste årene.. Faren min har ikke vært en god mann heller akkurat. Voldelig og bare krangling gjennom hele ekteskapet på 25 år. 
Men isteden for å utsette oss barn for så mye tull i hele oppveksten, skulle hun forlatt pappa for 25 år siden. Ikke oppføre seg som en liten drittunge , og være totalt respektløs.

Hun snakker (igjen) om å gå ifra pappa.. Men om hun har planer om å flytte sammen med kjæresten sin, kommer hun ALDRI til å få besøk av hverken meg, broren min, eller barnebarn. Det er sikkert . 

Snakk med moren din.. Fortell hva du føler..
.

[Jomfruer]

Jeg synest at du bør få lov til og føle slik som du gjør. Jeg forstår deg veldig godt.