Anonym bruker Skrevet 30. juli 2013 #1 Skrevet 30. juli 2013 Jeg er nysgjerrig på hva som var årsaken. Var dere samboere, forlovet eller gift? Hvordan delte dere eiendelene? Anonymous poster hash: 0600f...91f
Gjest Sekretøsa Skrevet 30. juli 2013 #2 Skrevet 30. juli 2013 Fordi han er psykopat. Eide hus, han lurte meg trill rundt. Tok med det jeg tok inn, forsvant og angrer ikke
Anonym bruker Skrevet 30. juli 2013 #3 Skrevet 30. juli 2013 Han eide alt så jeg flyttet til mammma igjen. Er 10år siden da, men jeg la merke til at han ble bare mere og mere voldelig. Det økte for hver gang og et sånn forhold ville jeg ikke være i. Anonymous poster hash: 9b6e2...700
Anonym bruker Skrevet 30. juli 2013 #4 Skrevet 30. juli 2013 Jeg flyttet da eldste barnet kom og sa at pappan skulle ta livet sitt. Da var begeret fult for meg, da var det å skåne barna som gjalt. Hva han kom til å gjøre med sitt eget liv fikk så være, når det ikke hjalp å være der for han i tiden før. Og atpåtil fått en psykiater til å fortelle meg at han nå var frisk. 8år etter lever han enda, men er ganske så lik. Enda mer sur over at han ikke får ha barna alene. Ikke være i samme rom som de lenger faktisk, og det er det barna selv som ikke ønsker. Gått gjennom advokat, barneværn og familievernkontoret for å få alt riktig slik at ungene skal føle seg trygge på at deres følelser og trygghet kommer først. (For det er neimen ikke lett når det kommer til psykisk syke foreldre. Får støtt og stadig papirer fra ulike psykiatere og sykehus om at han er egnet som far, kan ta vare på barna og de ser ingen grunn til at ikke det skal vøre 50/50 omsorg. ) Anonymous poster hash: 00625...122
Anonym bruker Skrevet 30. juli 2013 #5 Skrevet 30. juli 2013 Fikk følelser for en annen, er sammen med han i dag. Vi eide hus, og vi delte tinga.. Anonymous poster hash: 8f60d...bb9
Anonym bruker Skrevet 30. juli 2013 #6 Skrevet 30. juli 2013 Fordi han hele tiden falt tilbake til gamle synder ("x"narkoman). Klarte ikke slutte etter at ungen kom heller. Til slutt ble jeg møkk lei av alle gangene han sa "jeg vil aldri ruse meg igjen, jeg vil ikke drikke øl en gang!", for så å gå ut å drikke opp alle pengene sine en uke etter. Anonymous poster hash: c3831...d84
Bustetroll Skrevet 30. juli 2013 #7 Skrevet 30. juli 2013 Fordi han hele tiden falt tilbake til gamle synder ("x"narkoman). Klarte ikke slutte etter at ungen kom heller. Til slutt ble jeg møkk lei av alle gangene han sa "jeg vil aldri ruse meg igjen, jeg vil ikke drikke øl en gang!", for så å gå ut å drikke opp alle pengene sine en uke etter. Anonymous poster hash: c3831...d84 Gjorde nettopp det samme.
Anonym bruker Skrevet 30. juli 2013 #8 Skrevet 30. juli 2013 1 : fordi han var utro og ikke helt stabil, behandla meg ikke bra, vi var mer venner uansett 2: fordi jeg var "flau" over han, slik at det ble mye irritasjon. helt unødvendig, alt satt bare i hodet mitt. men nå angrer jeg som en gris og han vil ikke ha meg tilbake, forståelig nok. Anonymous poster hash: 6aea0...583
LillaGorilla♥♥ Skrevet 30. juli 2013 #9 Skrevet 30. juli 2013 Fordi han var transvestitt og likte å ha seg med andre mannfolk som også var det. Fordi han dro hjem til disse og hadde ubeskyttet sex med dem, og fordi han hadde profiler på omtrent hver dateside som fantes. Og det er ikke kødd engang.
Galskapens overhode Skrevet 30. juli 2013 #10 Skrevet 30. juli 2013 Fordi han var psykopat. Kun samboere. Han kom med en trussel på vårt barna liv- da var det nok. Jeg tok kun med meg mine og mitt barns klær, samt sprinkelsenga.
Elsker livet Skrevet 30. juli 2013 #11 Skrevet 30. juli 2013 Ikke så alvorlig, vi var unge og hadde ingen forpliktelser. Jeg fant ut at en tøffel blir litt for lite utfordrene og kjedelig for meg. Føler tøffelhelter ikke skaper den tryggheten jeg trenger.
Musemorbr / Skrevet 30. juli 2013 #12 Skrevet 30. juli 2013 1.samboer var utro med en venninne av meg, og også et søskenbarn av meg, selv om jeg bare visste om det første da jeg gikk. Vi var unge, leide og hadde ikke skaffet oss så mye sammen, så det gikk lett. 2.samboer var en taper som ble sløvere, mer snyltete og slemmere for hvert år som gikk. Han hadde enorme sinneproblemer, tenkte kun på seg selv, og røkte "litt" hasj. Da jeg heiv han ut hadde jeg brukt 6-7 år på å håpe at han ville ta seg sammen. Til slutt maktet jeg ikke mer. Fant etterpå ut at han brukte mer og andre rusmidler enn jeg var klar over. Han tok alt sitt og en tredjedel av mitt da han dro. Vel verdt det.
Anonym bruker Skrevet 30. juli 2013 #13 Skrevet 30. juli 2013 Tusen takk for svarene. Leser gjerne om flere. Anonymous poster hash: 0600f...91f
Anonym bruker Skrevet 30. juli 2013 #14 Skrevet 30. juli 2013 Vi voks fra hverandre. Hadde ingenting felles lenger. Jeg flyttet ut og tok med meg alt jeg hadde tatt med inn og kjøpt. Gikk helt greit. I dag er vi begge gift. Han er en lat slubbert, og tror kona hans er rimelig fortvilet. Synes synd på henne faktisk. Så glad jeg tok til vettet! Anonymous poster hash: 04e73...099
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå