Etter jeg ble mor (i 2009/2012) har jeg ikke/knapt:

[Anonym bruker]

 

- lest en bok (av papir)

- trent ordentlig

- spist et godt måltid med ordentlig matro og god tid

- nippet til vin/alkohol

- sett voksen-TV (uten avbrytelser)

- gått i butikker i fred og ro

- sovet lenge

- vært borte fra barna en kveld/natt

- vært uten bekymringer

 

Jeg hadde kommet til side 71 i tredje bok i Stieg Larsson-trilogien når første lille kom til verden. Jeg har fremdeles ikke kommet lenger enn side 76.

 

For en tilværelse, men jeg elsker den!

 

Anonymous poster hash: 042c7...629

[Gjest Visten Vrangskapning]

Det tok noen år før jeg innså at jeg trenger gode bøker. Jeg trenger tid til å trene. Jeg trenger å sove lenge, og jeg trenger å føle at det er litt tid til bare meg også i mitt liv.

 

Jeg elsker ikke barna mine noe mindre, men jeg må være mamma på en måte som ikke tapper meg for energien jeg trenger for å være den beste mammaen jeg kan.

 

Du har jo i det minste lest fem sider. Alt er en begynnelse

[Gjest Antarctica]

Var vanskelig å få i seg varm kaffe i noen år, husker jeg. Enten fordi det var et sprellende barn på fanget mitt, som jeg helst ikke ville skvette på, eller fordi kaffen rakk å bli lunka før jeg nådde fram til koppen...

 

Alt det er historie, nå som den yngste er 5 år! Herlig det også.

[NormaJean]

Vel, har barn på 3 og 5

-Jeg har lest flere bøker

- trent litt

-drikker vin på kvelden hvis jeg vil

-følger med på flere tvserier

-spiser ofte middag etter at barna har lagt seg

-vært på ferie uten ungene

-går ofte på butikkene alene

-sover lenge hvis vi avtaler å bytte på i helgen

Hadde jeg mistet meg selv helt hadde jeg blitt sprø

[Anonym bruker]

Bortsett fra siste punkt; vært uten bekymringer, hvorfor har du ikke gjort disse tingene?

Jeg svarer som anonym 2, man må ikke la seg tappe helt, og man må unne seg kos og voksentid! Man er ikke en dårlig mor fordi om ikke barna er i fokus 24/7...

 

Lese bøker kan man gjøre når barna er i seng, middag venter vi av og til med til de minste er i seng (ikke hver dag selvsagt, av og til!), vi bytter litt på nattevåk og å sove lenge, og mannen er hjemme med barna mens jeg handler til meg selv (skjer heller ikke så ofte men). Voksen-TV ser jeg på når barna er lagt!

 

Jeg ville ikke orket å aldri få gjort disse voksen-tingene i fred...

Anonymous poster hash: a0dc8...bfa

[Mamma til rakkerunge]

Etter jeg ble gravid Jan 2011, har jeg

-sovet en natt mer enn 6 timer

- vært hjemme alene sammenhengende 4 dager ved et par anledninger

-vært på miniweekend tur til Køben en gang

- hatt med meg barnet til 3.verdensdeler

- lagt på meg masse

- trent lite

- hatt sjeldent sex

- vært sliten sammenhengende i to år

- vært konstant blakk...

[Gjest Anybody]

Det hørtes trist ut! Da hadde jeg mistet noe av min livsglede..

 

Godt du ikke har de samme behovene da

[Anonym bruker]

Jeg kjenner den litt igjen, har fire tette som er store nå og venter nr fem.

Håper jeg klarer å holde mer på disse tingene denne gangen.

Minste ble noen år før jeg begynte med mye av det du ramset opp.

 

Anonymous poster hash: 0bf37...79c

[Anonym bruker]

Er du alenemor? Jeg ble mamma i 2010 og 2012, men har gjort det meste av det du ramser opp her.

 

Anonymous poster hash: 571fd...038

[Bananahammock]

Høres ut som at du gjør deg selv en skikkelig bjørnetjeneste.

[Gjest meg&mini]

Ble mamma i 2009 og har gjort alt på listen din:)

Bortsett fra å være uten bekymringer. Det kommer aldri til å gå over, tenker jeg:)

[Anonym bruker]

HI med forklaring/forsvar her :

 

Disse årene har gått så fort, og jeg har jo prioritert slik jeg ville. Angrer ikke noe, men savner innimellom, JA!

 

Mine ting som har tatt tid, krefter og fokus:

 

- svangerskap med svangerskapskvalme, enorme søvnbehov og bekkenløsning.

- full, krevende jobb.

- et helt års prosess for å finne ut av helsen. Resultat: lavt stoffskifte. Med hormontilskudd har døgnet fått langt flere timer og kroppen er nesten smertefri, funksjonell og full av energi.

- barna sover dårlig frem til de er to år (ser ut som yngste følger samme mønster). Er det ikke tenner, så er det ørebetennelse...

- mannen har en krevende jobb, men han stiller opp fullt for oss altså.

 

Og så har jeg vel prioritert:

 

- å lese fagstoff og annet på tlf - også noen kortere bøker må innrømmes.

- å gjøre ting med barna og familien i helger og ferier.

- å henge litt på dib. Fint mens man ammer. He, he..

 

Og så må jeg få skryte av å ha latt meg "shredde" av hun Jillian-dama en gang!

 

Nå er familien fiks ferdig og helsen på rett kjøl, så nå skal jeg introdusere en og en savnet aktivitet etter hvert. Har virkelig lært å sette pris på f.eks. matro!

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 042c7...629

[Gjest Yzma]

Ble mamma i 2008, og livet mitt er stort sett som før. Leser bøker, tar meg tur ut med venninner nåog da, tusler på butikken (både med og uten barn), kafé en gang i blant, latt besteforeldre ha unggene til overnatting, vært på ferie uten dem, styrer som jeg vil i stallen osv. Tja, som sagt, ungene er en del av livet mitt, som om de alltid har vært her

[Anonym bruker]

Ja, det er forskjell på oss. Jeg lever som før etter at jeg ble mamma jeg. Sjelden barnevakt, men han har jo en pappa

 

Anonymous poster hash: 55050...bf7

[Anonym bruker]

Fikk barn i 2009, kjørte "perfekt mor og perrfekt ansatt" opplegget til begynnelsen av 2011 og gjorde heller ikke noe særlig fra listen din, så traff jeg vegge i full fart. Sykemeldt fra jobben og knapt i stand til å ta meg av barn og hus.

 

Etter det har jeg lært at det trenger balanse i de ulike sidene av livet mitt, ellers kommer jeg til å ende i polstret celle.

 

Dessuten er jeg heldig som har en mann som er en god støtte og en fantastisk far.

 

Anonymous poster hash: 48ad8...0e7

[Anonym bruker]

Greit med en mann som jobber offshore. Hektisk og slitsomt den perioden han er borte, men så får vi gjort slike ting som gjerne må "ofres" når han er hjemme. Jeg kan sove lenge en morgen, og nyte frokosten uten at barna henger rundt beina på meg. Da tar han de med inn i stua slik at jeg får litt matro (og omvendt). Lese kan jeg gjøre når minsten har daghvilen sin, eller begge har lagt seg på kvelden. Det første året av et barns liv er litt verre da, siden de våkner i tide og utide, men nå som minsten er 1 år og begge legger seg kl 19 og sover til 06, så har vi det veldig fint Kan også dra og besøke veninner etter barna har lagt seg, det samme kan mannen.

Anonymous poster hash: a7d91...7ad

[Anonym bruker]

Ja, det er viktig å finne en balanse. Jeg scorer nok relativt høyt på både altruisme, stress og bekymring. Burde nok for eksempel ikke holdt ut så mye som jeg gjorde i jobben under de tunge svangerskapene. Nå ser det heldigvis lysere ut.

Har du kommet deg videre etter trefningen med veggen?

HI

 

Anonymous poster hash: 042c7...629

[Gjest sussie77]

Jeg ble mamma i 2009 og 2011 og kjenner meg igjen av mye av det. Ihvertfall av med å lese bøker og drikke alkohol, og sove lenge. Yngste har heller ikke sovet borte enda. Får også sett litt på tv når de sover på kvelden, selv om det hender de våkner. Og gå i butikken i fred og ro og drikke varm kaffe og spist et måltid i fred og ro kunne jeg gjøre når de begynte i barnehage i fjor. Har en mann som jobber mye så da blir det sånn. Men merker at ting blir lettere nå når de blir eldre.

[Gjest sussie77]

Og selvfølgelig det med bekymring. Det tror jeg aldri går over.

[Anonym bruker]

- lest en bok (av papir)

- trent ordentlig

- spist et godt måltid med ordentlig matro og god tid

- nippet til vin/alkohol

- sett voksen-TV (uten avbrytelser)

- gått i butikker i fred og ro

- sovet lenge

- vært borte fra barna en kveld/natt

- vært uten bekymringer

 

Jeg hadde kommet til side 71 i tredje bok i Stieg Larsson-trilogien når første lille kom til verden. Jeg har fremdeles ikke kommet lenger enn side 76.

 

For en tilværelse, men jeg elsker den!

 

Anonymous poster hash: 042c7...629

OG jeg har fire barn, hvorav minste er nyfødt, og klarer å få gjort alle de tingene der, også nå når minste er baby. Trener fast flere ganger i uka (organisert idrett), kan gå på besøk til venninner uten baby, vært borte over natta (ikke babyen enda selvfølgelig , ligge og sløve på stranda en fin sommerdag osv.. )

 

Tror man gjør seg selv en bjørnetjeneste om man ikke tillater seg å være voksen alene, selv om man har barn. 

 

Det eneste jeg heller ikke klarer på den lista di, er å være uten bekymringer

 

 

 

Anonymous poster hash: 27bc8...485

[Trollemor75]

Ja, det er viktig å finne en balanse. Jeg scorer nok relativt høyt på både altruisme, stress og bekymring. Burde nok for eksempel ikke holdt ut så mye som jeg gjorde i jobben under de tunge svangerskapene. Nå ser det heldigvis lysere ut.

Har du kommet deg videre etter trefningen med veggen?

HIAnonymous poster hash: 042c7...629

Ja, det har jeg. Men føler at jeg mistet 1 år av mitt liv, og det var en prøvelse for meg såvel som mannen. Jeg var kommet på et punkt der jeg aldri ville gå hjem fra jobben (for jeg orket ikke å gå på "jobb 2"), og vurderte skilsmisse med delt omsorg for å kunne ha tid til å være alene. Det er ikke usannsynlig at det hele hadde røtter fra graviditeten/barselperioden, det slet i hvert fall veldig på min oppfatning av morsrollen.

 

Nå går det bra, men jeg er blitt veldig oppmerksom på å skille mellom samfunnets forventninger og mine forutsetninger og behov. Scorer høyt på "pliktoppfyllende" og "delaying gratification", men også på "frihetsbehov" og "egenrådig", og har skjønt at det er bedre for alle at jeg ofrer meg mindre og tar vare på meg selv fremfor å bli sliten, frustret og bitter. Er nok ikke en A4-mor etter norsk standard. Har et glimrende forhold til sønnen min, og kan ikke rose nok far for at han hjalp meg gjennom den tunge tiden.

 

:-)

[Anonym bruker]

 

Ja, det er viktig å finne en balanse. Jeg scorer nok relativt høyt på både altruisme, stress og bekymring. Burde nok for eksempel ikke holdt ut så mye som jeg gjorde i jobben under de tunge svangerskapene. Nå ser det heldigvis lysere ut.

Har du kommet deg videre etter trefningen med veggen?

HIAnonymous poster hash: 042c7...629

Ja, det har jeg. Men føler at jeg mistet 1 år av mitt liv, og det var en prøvelse for meg såvel som mannen. Jeg var kommet på et punkt der jeg aldri ville gå hjem fra jobben (for jeg orket ikke å gå på "jobb 2"), og vurderte skilsmisse med delt omsorg for å kunne ha tid til å være alene. Det er ikke usannsynlig at det hele hadde røtter fra graviditeten/barselperioden, det slet i hvert fall veldig på min oppfatning av morsrollen.

 

Nå går det bra, men jeg er blitt veldig oppmerksom på å skille mellom samfunnets forventninger og mine forutsetninger og behov. Scorer høyt på "pliktoppfyllende" og "delaying gratification", men også på "frihetsbehov" og "egenrådig", og har skjønt at det er bedre for alle at jeg ofrer meg mindre og tar vare på meg selv fremfor å bli sliten, frustret og bitter. Er nok ikke en A4-mor etter norsk standard. Har et glimrende forhold til sønnen min, og kan ikke rose nok far for at han hjalp meg gjennom den tunge tiden.

 

:-)

Så flott at det ordnet seg! Vi er alle forskjellige, ja. Jeg er en kvinnelig INTJ (Myers-Briggs), så kjenner meg igjen i egenrådighet, ja.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 042c7...629