Jeg føler avsky for mannen min..

[Anonym bruker]

Huff..

 

Jeg vet ikke engang hvorfor!

 

Han er hjelpsom, snill, flink pappa, gir meg komplimenter, og alt det der. Men han er så jævlig innpåsliten, at jeg blir gal! Jeg er hjemmeværende, han er sykemeldt. Han henger oppi meg konstant! Har sagt det til han mange ganger, men det hjelper ikke.

 

Nå har det gått så langt at jeg rett og slett avskyr han. Jeg synes han er ekkel, kvalm, irriterende og alt det der. Aner ikke hva som feiler meg

 

Anonymous poster hash: 1edaa...907

[GeeGee]

Nå vet jeg ikke hva han er sykemeldt for, men hva med at han kommer seg litt ut av huset? På trening, gå turer? Dét gjelder forsåvidt deg også, men dere kan jo gå ut av huset på forskjellig tidspunkt?

[Gjest Antarctica]

Han er vel ensom, da. Mange menn savner nettverket på jobb sterkt når de er syke/blir uføre/blir pensjonerte.

 

Kan ikke DU få deg noe å gjøre da? Få litt luft og nye impulser?

[Anonym bruker]

Om jeg gjør noe uten han, så sutrer han som en liten unge. Henger mer geipen og er tydelig misfornøyd!

Han har selv ingen interesse av å gå ut. Sykemeldt pga dårlig rygg. Men han er absolutt ikke sengeliggende. Hi

 

Anonymous poster hash: 1edaa...907

[GeeGee]

Hvis han har dårlig rygg burde han vel trene litt, kanskje får fysioterapi med et treningsopplegg? Men han forstår vel at dere ikke kan være limt sammen 24/7? Det er ingen tjent med...

[Anonym bruker]

Han går 1 gang hver 14. dag. Hjelper ikke å komme oftere mener fysio.

Nei, han forstår ikke det. Han er som en klengete klegg, og det klikker snart for meg!! I 1 1/2 år har han nå forfulgt meg. Hvor enn jeg går!!

Om jeg går ut for å lufte hunden i hagen!! så følger han etter.

Om jeg går på vaskerommet for å henge opp klær, så følger han etter!!

Den eneste gangen jeg får være alene, er når jeg er på do!

Jeg kommer til å gå fra han, jeg orker ikke mer!!!!

 

Anonymous poster hash: 1edaa...907

[Anonym bruker]

Høres bare ut som om dere trenger å ikke være sammen 24/7, vet om mange som har det sånn om de blir gående oppå hverandre over lenger tid..

 

Men du, om han dilter etter deg uansett hvor du går, så må du være litt lur

Om han følger etter deg når du henger opp klær så sier du bare at "når du allikevel er her inne så kan du henge opp vaska for meg... Samme med hundeluftingen, si at når han først er der ute så kan han jo gå en liten tur med hunden

 

Vet det ikke er så enkelt altså, men verdt et forsøk

Anonymous poster hash: c1b47...498

[håperpåvinterbarn]

Hva med å begynne i jobb da HI? Om det ikke da er vanskelig med barnehage o.l. På jobb har du jo fri fra mannen . Elsker å jobbe, da får jeg være meg. Da får jeg også mer overskudd til å være mamma og samboer. Jeg hadde forresten klikket i vinkel om samboeren min hadde vært så klengete. Da hadde jeg bedt ham pelle seg vekk og gi meg litt fred!

[Anonym bruker]

Dere trenger å gjøre noe hver for dere.

Sett deg ned og snakk med mannen din. Si at dette går deg på nervene. Oppmuntre han til å få seg en hobby om han ikke allerede har en.

 

Xn min er ryggoperert flere ganger uten at det hjalp han. Han er nå uføretrygdet pga. ryggen. Han har skaffet seg hund som han går tur med og trener med flere ganger om dagen. I tillegg har han fått seg en ganske spesiell hobby til han og være..... han dyrker blomster på terassen deres. Det bare bugner av blomster. Blir litt småertet for det men vi vet alle hvem vi skal henvende oss til når vi trenger hjelp med blomstene våre. Konen hans er ikke fullt så begeistrert men hun er fornøyd med at han har funnet seg en intersse.

 

Anonymous poster hash: 1da56...35a