Leggingene driver meg snart til vanvidd.

[Anonym bruker]

Sønnen min har hatt søvnvansker hele livet. Gudene vet hvorfor, men kronisk sykdom og mulig ADHD kan være grunnen. Uansett; Fra han var nyfødt stod han i bro når han skulle sove. Brukte timesvis med hylskriking på å sovne, måtte vugge og bysse og bære. Prøvde alt; radio, samsoving, synging, lammeskinn, lys av, lys på.. Våknet mellom 10 og 15 ganger hver natt til han var 2,5 og måtte trilles i søvn vinter som sommer. Ingenting hjalp. Da han ble 1-1,5 år begynte han med selvskading for å ikke ligge i senga. Dunket hodet i veggen eller sengekanten, eller kastet opp med vilje for å bli tatt opp. Dette begynte han med igjen da han var 4 år. Jeg satt inne hos ham helt til han ble 5, da klarte jeg endelig å avvenne ham med dette, men kveldene er ikke gode. Den siste tiden har han ikke sovnet før 22, og faktisk også nærmere 23. Ikveld har han funnet ut at å tisse i senga er en god løsning, og jeg holder på å bli sprø. Ikke kan han ligge i det heller, så jeg har jo måttet skifte 2 ganger. Hva i alle dager gjør man? Ikke hjelper det med belønningssystem, ikke hjelper det å fjerne goder, og det hjelper alldeles ikke å bli sint som ei fele! Jeg får bare lyst til å grine. Lillebror legger seg så fint som ingenting og sovner på flekken, så det er ikke rutiner eller grensesetting det står på. Der jobber vi nok tusen ganger hardere enn de fleste. Vi er superkonsekvente og har tatt i bruk både dagsrytmekort, stoppeklokke og har et spikra kveldsstell med lesing av bok og et visst antall sanger. Uff, bare en liten utblåsning, for nå merker jeg at jeg må telle til 100 for ikke å klikke i vinkel.

Anonymous poster hash: 40fad...534

[Anonym bruker]

Har det skjedd noe som gjør at gutten er redd for å ligge i senga si/sovne?

 

Det høres forresten ut som du trenger råd fra fagfolk for dette høres ekstremt ut, skjønner du er lei..

Lykke til

 

Anonymous poster hash: e5034...a52

[Anonym bruker]

Har det skjedd noe som gjør at gutten er redd for å ligge i senga si/sovne?

 

Det høres forresten ut som du trenger råd fra fagfolk for dette høres ekstremt ut, skjønner du er lei..

Lykke til

 

Anonymous poster hash: e5034...a52

Går jevnlig til barnespesialist og BUP, og har fått veiledning både derfra og fra søvnsenter, men det hjelper ikke så veldig. Det er liksom hele tiden noe "nytt". Heldigvis er nettene etter innsovning blitt mye bedre, på tross av en del søvngjengeri. HI.

 

Anonymous poster hash: 40fad...534

[Anonym bruker]

Vil bare sende deg en oppmuntrende klem, for jeg skjønner godt at du blir sliten.

 

Noen gode råd har jeg ikke, for dette er jo ikke normalt. Unger som er friske, psykisk og fysisk, kan selvfølgelig trasse i leggesituasjonen, men ikke på denne måten som du beskriver. Håper dere får god hjelp og at ungen etterhvert lærer seg at sengen er et greit sted å være.

 

Har dere forresten prøvd å legge ungen et helt annet sted? Har en bekjent som har en gutt som en diagnose og søvnvansker og de løste det med at gutten fikk sove i pappa sin seng og han kunne se film på ipad til han sovnet. Da la han seg frivillig og sovnet etterhvert, han har jo veldig lite søvnbehov og sovnet kanskje ikke før 23 og senere, men han lå ihvertfall rolig og så film mens mammaen og pappaen kunne nyte en time eller to i sofakroken i fred og ro... Kanskje ikke det pedagogisk riktige å gjøre å la ungen sove i dobbeltsenga med ipaden, men det er grenser for hvor mye man kan klare og av og til finner man et kompromiss og kjøper seg litt fred og ro.

Anonymous poster hash: 831a9...6b1

[Anonym bruker]

 

Vil bare sende deg en oppmuntrende klem, for jeg skjønner godt at du blir sliten.

 

Noen gode råd har jeg ikke, for dette er jo ikke normalt. Unger som er friske, psykisk og fysisk, kan selvfølgelig trasse i leggesituasjonen, men ikke på denne måten som du beskriver. Håper dere får god hjelp og at ungen etterhvert lærer seg at sengen er et greit sted å være.

 

Har dere forresten prøvd å legge ungen et helt annet sted? Har en bekjent som har en gutt som en diagnose og søvnvansker og de løste det med at gutten fikk sove i pappa sin seng og han kunne se film på ipad til han sovnet. Da la han seg frivillig og sovnet etterhvert, han har jo veldig lite søvnbehov og sovnet kanskje ikke før 23 og senere, men han lå ihvertfall rolig og så film mens mammaen og pappaen kunne nyte en time eller to i sofakroken i fred og ro... Kanskje ikke det pedagogisk riktige å gjøre å la ungen sove i dobbeltsenga med ipaden, men det er grenser for hvor mye man kan klare og av og til finner man et kompromiss og kjøper seg litt fred og ro.

 

Anonymous poster hash: 831a9...6b1

 

Ja, vi gjorde faktisk nesten det samme en lang stund. Han fikk ligge foran tv'en til han sovnet. Det var nok ikke pedagogisk riktig, nei, men det fjernet konfliktene rundt legging og kveldene ble roligere for alle parter. Dessuten kunne vi gjøre andre ting enn å sitte på et mørk rom i evigheter og kjempe. Det var et bevisst valg i en ekstrem situasjon, der vi trengte en løsning som ikke gikk oss på nervene. Etterhvert tok det dessverre lengre og lengre tid før han sovnet, vi følte at det ikke var noe igjen av kveldene og fikk råd om at søvnen ville bli roligere gjennom natten hvis han sovnet i sin egen seng. Så derfor tok vi opp kampen igjen. Det går litt i bølgedaler og sånn generelt sett går det veldig mye bedre nå, men nå i det siste har det vært ille igjen, og det er slitsomt. Dessuten hjelper det ikke så mye å være konsekvent, streng og ha klare grenser når han har slike pressmidler. Man kan ikke la barn sove i en seng full av tiss eller oppkast, så da har man jo på en måte tapt allerede. HI. 

 

Anonymous poster hash: 40fad...534

[Anonym bruker]

 

 

Har det skjedd noe som gjør at gutten er redd for å ligge i senga si/sovne?

 

Det høres forresten ut som du trenger råd fra fagfolk for dette høres ekstremt ut, skjønner du er lei..

Lykke til

 

Anonymous poster hash: e5034...a52

Går jevnlig til barnespesialist og BUP, og har fått veiledning både derfra og fra søvnsenter, men det hjelper ikke så veldig. Det er liksom hele tiden noe "nytt". Heldigvis er nettene etter innsovning blitt mye bedre, på tross av en del søvngjengeri. HI.

 

Anonymous poster hash: 40fad...534

Huff da, høres voldsomt slitsomt ut

Men håper dere finner en god løsning

 

Sender en trøsteklem

 

Anonymous poster hash: e5034...a52

[Anonym bruker]

Jeg har ingen erfaring og ikke noe råd, men at han må skifte på sengen sin selv etter å ha tisset og kastet opp i den med vilje bør være en grei konsekvens i det minste.

 

En god klem sendes deg, noen får flere utfordringer enn andre.

 

Anonymous poster hash: 5bbd0...46d

[Anonym bruker]

Så forresten at noen spurte om noe hadde skjedd som kunne gjøre ham redd, men nei, det har ikke det. Ikke noe som vi kan sette fingeren på i det minste. Men han har hatt mye smerter (refluks, forstoppelse osv.), så det var nok vondt å ligge da han var baby og frem til han fikk medisiner for det. Det kan ha vært derfor det hele begynte. HI.

Anonymous poster hash: 40fad...534

[Anonym bruker]

Oi! Det høres skikkelig slitsomt ut. Min yngste (4,5 år) vil heller ikke sovne om kvelden, sovner ofte ikke før 22-23 han heller. Han tisser seg ikke ut og han kaster ikke opp så kan kanskje ikke sammenlignes... Vår går ut av senga og finner på alt mulig tull og tøys og holder storebror våken.

 

Iblant hjelper det å legge han i dobbeltsenga vår og så løfter vi han inn i hans egen seng når han sovner. 

 

Er han mye fysisk aktiv? Kanskje det hjelper hvis han blir skikkelig sliten? Vår sovner tidligere hvis han er sliten enten etter en lang dag med leking, trening, bading etc. I tillegg liker han å sove lenge om morgenen, så vi må dra ham opp hver dag.

 

Har ingen gode råd, desverre men føler med deg.

Anonymous poster hash: bb51c...dd5

[Anonym bruker]

 

Oi! Det høres skikkelig slitsomt ut. Min yngste (4,5 år) vil heller ikke sovne om kvelden, sovner ofte ikke før 22-23 han heller. Han tisser seg ikke ut og han kaster ikke opp så kan kanskje ikke sammenlignes... Vår går ut av senga og finner på alt mulig tull og tøys og holder storebror våken.

 

Iblant hjelper det å legge han i dobbeltsenga vår og så løfter vi han inn i hans egen seng når han sovner. 

 

Er han mye fysisk aktiv? Kanskje det hjelper hvis han blir skikkelig sliten? Vår sovner tidligere hvis han er sliten enten etter en lang dag med leking, trening, bading etc. I tillegg liker han å sove lenge om morgenen, så vi må dra ham opp hver dag.

 

Har ingen gode råd, desverre men føler med deg.

 

Anonymous poster hash: bb51c...dd5

 

Han er veldig, veldig aktiv. Nå i ferien har vi vært på stranda, i fornøyelsesparker osv. Timesvis med springing, fart, spenning, sjøluft og fysisk aktivitet. Jeg har vært helt kake på kveldene, men han holder det gående. Forstå det den som kan! Håper deres gutt begynner å sove mer etterhvert også. Ikke barebare med en som flyr rundt og finner på tøys og tull heller! Lykke til! HI.

 

Anonymous poster hash: 40fad...534

[Anonym bruker]

 

Sønnen min har hatt søvnvansker hele livet. Gudene vet hvorfor, men kronisk sykdom og mulig ADHD kan være grunnen. Uansett; Fra han var nyfødt stod han i bro når han skulle sove. Brukte timesvis med hylskriking på å sovne, måtte vugge og bysse og bære. Prøvde alt; radio, samsoving, synging, lammeskinn, lys av, lys på.. Våknet mellom 10 og 15 ganger hver natt til han var 2,5 og måtte trilles i søvn vinter som sommer. Ingenting hjalp. Da han ble 1-1,5 år begynte han med selvskading for å ikke ligge i senga. Dunket hodet i veggen eller sengekanten, eller kastet opp med vilje for å bli tatt opp. Dette begynte han med igjen da han var 4 år. Jeg satt inne hos ham helt til han ble 5, da klarte jeg endelig å avvenne ham med dette, men kveldene er ikke gode. Den siste tiden har han ikke sovnet før 22, og faktisk også nærmere 23. Ikveld har han funnet ut at å tisse i senga er en god løsning, og jeg holder på å bli sprø. Ikke kan han ligge i det heller, så jeg har jo måttet skifte 2 ganger. Hva i alle dager gjør man? Ikke hjelper det med belønningssystem, ikke hjelper det å fjerne goder, og det hjelper alldeles ikke å bli sint som ei fele! Jeg får bare lyst til å grine. Lillebror legger seg så fint som ingenting og sovner på flekken, så det er ikke rutiner eller grensesetting det står på. Der jobber vi nok tusen ganger hardere enn de fleste. Vi er superkonsekvente og har tatt i bruk både dagsrytmekort, stoppeklokke og har et spikra kveldsstell med lesing av bok og et visst antall sanger. Uff, bare en liten utblåsning, for nå merker jeg at jeg må telle til 100 for ikke å klikke i vinkel.

 

Anonymous poster hash: 40fad...534

Har det blitt vurdert om gutten kan ha en døgnrytmeforstyrrelse, som gjør at han faktisk ikke er trøtt i normal sovetid? Melatonin kan hjelpe på dette.

 

Anonymous poster hash: a83fa...a3a