Hvor ofte treffer dere venner?

[Anonym bruker]

Jeg er 40 år og føler meg litt "venneløs". Har et par venner som bor 50 m. unna meg. Alltid jeg som oppsøker dem og det gjør jeg ikke hver uke. Dem kommer om dem blir invitert dersom jeg feks. har bakt noe, men aldri helt av seg selv. Hun jeg i flere år har kalt besteveninne ser jeg et par, kanskje tre, ganger i året og da er det jeg som tar initiativet. Vi bor 15 min. unna i bil.

 

Jeg er oppvokst i en annen landsdel og flyttet hit da jeg var 19 år.

Kjenner massevis av mennesker her, men egentlig ingen vi omgås.

Snakker ofte med de nærmeste naboene, menn, så helt isolert er jeg ikke.

 

Jeg er åpen, ærlig, imøtekommende og alltid blid. Er den folk betroelser seg til, men ikke den de besøker.

 

Hvor ofte ser dere vennene deres?

 

Anonymous poster hash: 81327...bcb

[Anonym bruker]

1-2 ganger i mnd. Alltid på mitt initiativ....

Anonymous poster hash: c76e6...271

[Anonym bruker]

Har få venner, men de jeg har er gode. Det vil si 2 nære gode venninner og 2 venninner jeg ikke er så nære, men som allikevel er gode venner på en måte siden jeg har kjent dem lenge.

Så har vel 4 stk venner da.

 

 

Ikke lett å bli kjent med nye folk synes jeg. Jeg er en ganske skeptisk person å liker å observere litt for mye tror jeg. 

 

Tenker at du bare kanskje trenger å gå litt nye plasser for å møte venner? Ikke tenke på alder? Samme interesser etc?

 

Anonymous poster hash: b47e2...dd1

[Anonym bruker]

 

Har få venner, men de jeg har er gode. Det vil si 2 nære gode venninner og 2 venninner jeg ikke er så nære, men som allikevel er gode venner på en måte siden jeg har kjent dem lenge.

Så har vel 4 stk venner da.

 

 

Ikke lett å bli kjent med nye folk synes jeg. Jeg er en ganske skeptisk person å liker å observere litt for mye tror jeg. 

 

Tenker at du bare kanskje trenger å gå litt nye plasser for å møte venner? Ikke tenke på alder? Samme interesser etc?

 

 

Anonymous poster hash: b47e2...dd1

 

Ups glemte å svare på spm ditt. Til vanlig treffer jeg nok venner i alle fall 1 gang i uken. Trener litt og tar gjerne en fest til tider .

 

Anonymous poster hash: b47e2...dd1

[Anonym bruker]

Det varierer litt, men vanligvis fra 1-5 ganger i uken. Har mange venner og liker å være sosial. Er ikke nødvendigvis sammen halve dagen når vi møtes, noen ganger er det bare snakk om 1-2 timer.

 

Anonymous poster hash: c0d3c...2fd

[Anonym bruker]

Et par ganger i uka. Da regner vi ikke med venner som også er nærmeste naboer, dem ser vi naturlig nok oftere (de bor sånn tre og sju meter unna oss, liksom).

Anonymous poster hash: 462c1...f74

[Frøken Ubesluttsom]

Jeg har mange venner. Jeg er veldig sosial og har ikke problemer med å komme i kontakt med nye mennesker. Det kommer litt an på hvor ofte jeg treffer venner. Nå som vi og en del av vennen har hatt ferie har det fort blitt flere dager på rad, vært å bada sammen, grilla sammen og spilt brettspill sammen. Veldig koselig.

 

Jeg treffer venner oftere i feriene enn i hverdagen, da er det stort sett i hælja. Men ikke hvar hælj. De har jo jobber og barn og er opptatt på sitt hold, og sjøl om jeg er arbeidsledig og ikke har barn (ennå), forventer jeg jo ikke at de alltid har tid til meg.

 

Men vi er vel omtrent jevnt over like flinke til å ta initiativ da. Det er jo bra.

 

Har også et par venninner som bare plutselig kommer innom en søndag ettermiddag eller no. Syns det er ekstra koselig med sånne spontane "overraskelsesbesøk" jeg da.

Endret 27. juli 2013 av Scaniabusslastebilmjau

[stratosku]

Omtrent hver dag, både på mitt og venners initiativ. Har mange venninner med barn i samme alder som mine, så er veldig greit at både eg og barna har noen å være sammen med. Har også noen felles venner med mannen, så ofte slenger jeg meg med når han skal til noen. Mennene styrer somregel med andre ting, mens jeg og damene sitter og skravler.

Rett etter jeg flyttet kjente jeg ingen, så følte meg veldig ensom. Men så bestemte jeg meg for å gjøre noe med det, så meldte meg på barselgruppe, begynte å prate med andre foreldre i barnehagen og meldte meg på treningssenter og prøvde å ta kontakt med andre. Så plutselig sitter jeg nå med det eg vil kalle et ganske stort nettverk. Har blitt kjent med utrolig mange, men skjønner at det ikke er like lett for alle. Det krever mye mot!

[Øyboeren med to små <3]

En laaang periode etter jeg fikk barn, følte jeg meg også nærmest venneløs. Hadde ei venninne som stakk innom med ujevne mellomrom, og ellers var det mest familie, ispedd med et sjelden vennebesøk av andre. Men så ble jeg LEI og kjente at jeg trengte å omgåes andre, og tok mot til meg og tok initiativet til å treffe ei jeg studerer med, og ei fra jobb på fritiden. Og det føles veldig godt å ha noen å være sammen med..! Har planer om å prøve å bli sosial med et par til jeg har blitt kjent med i det siste, for det gir så utrolig mye å ha venninner...! Det kreves bare litt innsats, og masse mot..!