Hadde dere akseptert dette?

[Anonym bruker]

Samboeren min prater en del på nettet, på pratesider og Skype. Han sier han gjør det for å hjelpe andre, da han selv har vært deprimert og fikk mye støtte av å snakke med andre. Han er en person som har stort behov for å hjelpe andre, både gjennom jobb og fritid, den delen tviler jeg ikke på. Problemet er at jeg ikke får se hverken hvem han prater med, eller hva som blir sagt. Innimellom er det på sms også. Én gang hørte jeg ham prate på tlf sent på natten, han satt i stua med døren lukket. Hørte ikke mye av hva han sa, men han sa bl.a. "Er du sint på meg?", i et tonefall som om han kjente personen godt, og nesten flørtet (vet det høres rart ut ift. hva som ble sagt, men det hørtes sånn ut). Kan jeg tro på det han sier? Jeg blir så utrolig usikker av dette.

 

Så det er sagt, han har virkelig støttet meg når jeg var syk, han gjør og sier ting som gjør at det virker som han vil være med meg. Bl.a. har han tidligere jobbet et stykke unna, men har nå fått jobb i nærheten igjen, sånn at han kan bo her hjemme hele tiden. Dette tok han selv initiativ til.

 

Har sagt tydelig at dette gjør meg usikker, og til tider at han ikke vil bruke tid med meg (bruker en del tid på pc'en). Han har strevet med en del andre ting, og gått til psykolog, bl.a. for å snakke om dette, uten at han har sluttet.

 

Hva gjør jeg? Hvordan kan jeg evt. lære meg å stole på ham? Og uansett om alt er ok fra hans side ift hva det prates om, så tar det jo mye tid. ikke at vi skal sitte å holde hender hele tiden, men dere skjønner. Dette er veldig slitsomt for oss begge...

 

Anonymous poster hash: 06ef1...7fd

[Anonym bruker]

Kan han ikke finne andre måter å hjelpe folk på? Det finnes forskjellige telefonlinjer, fattighus, evt. støttekontakt osv. Jeg kan skjønne at dette plager deg litt, litt rart er det jo at han sitter oppe om natta og snakker med andre i en flørtete tone. Hva sier han selv om dette da?

Anonymous poster hash: e8243...c97

[Anonym bruker]

Nei, hadde ikke akseptert det. Isåfall må han være helt 100 % åpen for deg og vise deg alt.

 

Anonymous poster hash: b4e60...aa3

[Anonym bruker]

Han sier at dette med å hjelpe andre egen del av ham. Han er allerede frivillig på et slags fattighus når han har mulighet, og har et yrke der han hjelper mennesker. Han sier at han forstår at det er vanskelig, men at jeg må stole på ham, som han gjør på meg ( ikke at det er noe vanskelig, jeg har ikke noe kontakt med noen han ikke vet hvem er, hverken på tlf eller "in person"). Hadde han hatt jentevenninner som jeg fikk møte, og som vi gjorde ting med sammen, som vi gjør med mine venner, hadde det vært en ting, men jeg får aldri vite hvem disse menneskene er. Så vidt jeg vet har han ikke møtt noen av dem, men likevel. Han har mange ganger sagt han skal slutte, slutter i en uke eller så, og så begynner han igjen.

 

Anonymous poster hash: 06ef1...7fd

[Anonym bruker]

Nei, hadde ikke akseptert det. Isåfall må han være helt 100 % åpen for deg og vise deg alt.Anonymous poster hash: b4e60...aa3

Han sier han ikke kan vise hva de andre skriver av respekt for dem og deres problemer.

 

Anonymous poster hash: 06ef1...7fd

[Anonym bruker]

Hvis dette går utover familielivet, ungene og forholdet dere imellom, så hadde jeg ikke akseptert det, nei.

Anonymous poster hash: 96a5e...e30

[Anonym bruker]

Ok. Men hvor er hans respekt for dine følelser og deres forhold? Andres behov går tydeligvis foran dine. Hadde ikke godtatt det. Full åpenhet! Han er jo ikke akkurat helsepersonell på jobb.

 

Anonymous poster hash: b4e60...aa3

[Anonym bruker]

Ok. Men hvor er hans respekt for dine følelser og deres forhold? Andres behov går tydeligvis foran dine. Hadde ikke godtatt det. Full åpenhet! Han er jo ikke akkurat helsepersonell på jobb.Anonymous poster hash: b4e60...aa3

Når vi diskuterer dette er det det jeg sier, at dette går ut over meg og vårt forhold. Det er tydeligvis viktigere å hjelpe andre, enn at jeg har det bra ift dette og stoler på ham. Det føles ihvertfall sånn, selv om han nok ikke mener å såre meg. Vi har ett barn, hn merker ikke noe til dette, annet at pappa bruker tid på pc'en. Men det er ikke et stort problem, han er en god pappa.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 06ef1...7fd

[Gjest Antarctica]

Nei, jeg hadde ikke kunnet leve med det i lengden.

En engasjert og menneskekjær mann er fint. Et Jesuskompleks er ikke fint.

[Anonym bruker]

Nei hadde ikke akseptert det. Han setter martyrrollen sin fremfor deg og deres lykke. Fint ville hjelpe men sånn hemmelighetsopplegg skjønner jeg du blir usikker på. Skjønner han ikke vil utlevere de han prater med , men han har ikke taushetsplikt og går uansett ann fortelle deg litt info uten å utlevere de han prater med. Det kan være han kun er en snill sjel , men om han skulle starte et forhold med ei anna vil du jo aldri få vite det siden han har muligheten skjule det. Den tlf på natta med den setn er f eks en god grunn til at du lurer. Vis han posten her så han skjønner du ikke er alene om å reagere på det.

 

Anonymous poster hash: d09a0...e79

[Gjest Lykkeliggift_]

Nei, hadde ikke akseptert det. Isåfall må han være helt 100 % åpen for deg og vise deg alt.

 

Anonymous poster hash: b4e60...aa3

 

 

Ikke enig. Hadde jeg fortalt om mine svært personlige problemer til en person så hadde jeg satt stor pris på at personen ikke bablet i veg om det til kjæresten sin. Kutter selv ut venninner som driver og forteller alt jeg sier til samboer/mann, slik at ryktebørsen begynner å gå. Men å ikke vise hvem han prater med i det hele tatt (navn, mann/kvinne osv) og bruke alt for mye tid på det som går utover familien er uakseptabelt.

[☆☆☆]

Sjå for deg situasjonen til den andre i samtalen, vedkommande har funne nokon å snakke med som han/ho har tillit til. Det blir fortalt personlege ting som er vanskeleg å snakke om. Det må opplevast som eit stort tillitsbrot åom han viser samtalane til ein sjalu partnar som ser på det som eit problem at mannen ikkje involverar henne i desse personlege utleveringane.

 

Enten må du la dette ligge, eller så må mannen kun involvere seg i relasjonar som er så overflatiske at ingen ting er privat, altså kun halde seg med bekjentskap framfor venner. Då er spørsmålet om du ønskar at mannen din skal ha det slik..

Endret 27. juli 2013 av ★

[Gjest Antarctica]

Sjå for deg situasjonen til den andre i samtalen, vedkommande har funne nokon å snakke med som han/ho har tillit til. Det blir fortalt personlege ting som er vanskeleg å snakke om. Det må opplevast som eit stort tillitsbrot åom han viser samtalane til ein sjalu partnar som ser på det som eit problem at mannen ikkje involverar henne i desse personlege utleveringane.

Enten må du la dette ligge, eller så må mannen kun involvere seg i relasjonar som er så overflatiske at ingen ting er privat, altså kun halde seg med bekjentskap framfor venner. Då er spørsmålet om du ønskar at mannen din skal ha det slik..

Ikke enig i at alternativene enten er å avsløre andres hemmeligheter eller å bare ha bekjente. Når jeg snakker fortrolig med folk sier jeg ikke til mannen hva de har fortalt meg, men han vet i alle fall hvem de er og hvilken relasjon jeg har til hver av dem. Det er det han behøver å vite. Hvis mannen til HI driver såpass "profesjonelt" at det nærmest dreier seg om terapi og taushetsplikt, da må han også være så profesjonell at han begrenser det til arbeidstida, at han tar imot faste klienter og og forholder seg til dem i et regulært klient/terapeut-forhold som ikke grenser mot et vennskap, avhengighetsforhold, far/sønn-forhold eller kjærlighetsforhold.

[LillaGorilla♥♥]

 

Sjå for deg situasjonen til den andre i samtalen, vedkommande har funne nokon å snakke med som han/ho har tillit til. Det blir fortalt personlege ting som er vanskeleg å snakke om. Det må opplevast som eit stort tillitsbrot åom han viser samtalane til ein sjalu partnar som ser på det som eit problem at mannen ikkje involverar henne i desse personlege utleveringane.

Enten må du la dette ligge, eller så må mannen kun involvere seg i relasjonar som er så overflatiske at ingen ting er privat, altså kun halde seg med bekjentskap framfor venner. Då er spørsmålet om du ønskar at mannen din skal ha det slik..

Ikke enig i at alternativene enten er å avsløre andres hemmeligheter eller å bare ha bekjente. Når jeg snakker fortrolig med folk sier jeg ikke til mannen hva de har fortalt meg, men han vet i alle fall hvem de er og hvilken relasjon jeg har til hver av dem. Det er det han behøver å vite. Hvis mannen til HI driver såpass "profesjonelt" at det nærmest dreier seg om terapi og taushetsplikt, da må han også være så profesjonell at han begrenser det til arbeidstida, at han tar imot faste klienter og og forholder seg til dem i et regulært klient/terapeut-forhold som ikke grenser mot et vennskap, avhengighetsforhold, far/sønn-forhold eller kjærlighetsforhold.

 

 

What she said.