Anonym bruker Skrevet 26. juli 2013 #1 Skrevet 26. juli 2013 Jeg er 99% sikker på at jeg er gravid, men tør ikke helt ta testen for vet at mannen ikke vil ha en til nå. Datteren vår er 12 mnd, og mannen har vært klar på at han ikke vil ha en til før hun er minst 3 år! Men nå tror jeg prevensjonen har sviktet... Kan dere hjelpe meg med noen gode argumenter for at mannen skal bli litt mer positiv til dette? Jeg selv klarer ikke tenke helt klart... nervøs, men glad! Takk for hjelpen Anonymous poster hash: 8f12e...53b
Anonym bruker Skrevet 26. juli 2013 #2 Skrevet 26. juli 2013 Så lenge prevensjonen ikke har "sviktet med vilje" fra din side, så tar han det nok fint. Si det som det er, at du har en mistanke, ta testen sammen og gi han litt tid og rom dersom du er gravid. Han blir nok glad når alt kommer til alt skal du se! Anonymous poster hash: 9e23a...14e
Anonym bruker Skrevet 26. juli 2013 #3 Skrevet 26. juli 2013 "Men nå tror jeg prevensjonen har sviktet..." Hehe! Lura Anonymous poster hash: 5dab5...bba
Elsker livet Skrevet 26. juli 2013 #4 Skrevet 26. juli 2013 Da ville jeg tatt testen og fortalt om den ble positiv. Hvorfor ønsker han ikke to tette? Jeg tror helt ærlig ikke hva du sier har særlig betydning for hva han skal føle om saken. Men noen argumenter for tette barn er at de ofte får veldig mye glede av hverandre, og om noen år blir to faktisk lettere enn en pga. det. Har i alle fall vært slik hos oss.
Anonym bruker Skrevet 26. juli 2013 #5 Skrevet 26. juli 2013 Nope! Ingen luring! Selv om jeg er redd mannen vil tro det...for jeg flere ganger hintet om at vi får møtes på halvveien, synes 3 år er litt for mye... Skulle hørt på venninnene mine som sa at vi ikke måtte stole på minipillen så vimsete som jeg er! Så sviktet var kanskje ikke rette ordet...er vel heller meg og min hukommelse som har sviktet i såfall. Får se om jeg tør ta en test i morgen... "Men nå tror jeg prevensjonen har sviktet..." Hehe! Lura Anonymous poster hash: 5dab5...bba Anonymous poster hash: 8f12e...53b
Anonym bruker Skrevet 26. juli 2013 #6 Skrevet 26. juli 2013 Da ville jeg tatt testen og fortalt om den ble positiv. Hvorfor ønsker han ikke to tette? Jeg tror helt ærlig ikke hva du sier har særlig betydning for hva han skal føle om saken. Men noen argumenter for tette barn er at de ofte får veldig mye glede av hverandre, og om noen år blir to faktisk lettere enn en pga. det. Har i alle fall vært slik hos oss. Han tror det blir stress, og han har sikkert rett. Men jeg tror som du sier at det kanskje blir lettere med årene når de har selskap i hverandre Må bare få han til å se den... Uff er vel bare å kjøpe testen og hoppe i det! Anonymous poster hash: 8f12e...53b
Anonym bruker Skrevet 26. juli 2013 #7 Skrevet 26. juli 2013 Hvis du er gravid, må du overtale mannen? Skjedd har skjedd... Eller ville du tatt abort om han nektet? Anonymous poster hash: f434d...bc9
Anonym bruker Skrevet 26. juli 2013 #8 Skrevet 26. juli 2013 Abort er uaktuelt for min del, og jeg vil aldri tro at han vil prøve å overtale meg til det. Vil allikevel prøve å vri det til noe positivt, for mistenker at han kommer til å mislike dette, iallefall i begynnelsen. Ser for meg at han kan bli litt mutt, så tenker det kan være greit med noen gode argumenter på lager Noen som har barn med ca 19 mnd mellom og som vil dele sine erfaringer? Anonymous poster hash: 8f12e...53b
Anonym bruker Skrevet 26. juli 2013 #9 Skrevet 26. juli 2013 Venninna mi har barn med 16 mnd i mellom. Hun og mannen sa at de to første åra var.. Vel... Helt jævlige. Men da den minste bikket 2 år, begynte de å leke veldig sammen. Nå er de 4 og 5 og det er som en lek. De er hverandres beste venner, og foreldrene trenger aldri leke med dem (selv om de selvfølgelig gjør d innimellom). Vi har en på 6 år, og vi har måttet engasjere oss MYE hele veien med han. Det er mye lettere med to tette, såklart ikke i starten, men den slitsomme starten er det verdt. Anonymous poster hash: 59c43...1ea
Anonym bruker Skrevet 26. juli 2013 #10 Skrevet 26. juli 2013 Abort er uaktuelt for min del, og jeg vil aldri tro at han vil prøve å overtale meg til det. Vil allikevel prøve å vri det til noe positivt, for mistenker at han kommer til å mislike dette, iallefall i begynnelsen. Ser for meg at han kan bli litt mutt, så tenker det kan være greit med noen gode argumenter på lager Noen som har barn med ca 19 mnd mellom og som vil dele sine erfaringer? Anonymous poster hash: 8f12e...53b Hvis datteren din er 12 måneder så blir det 21 måneder mellom dem. Anonymous poster hash: 1b462...559
Anonym bruker Skrevet 26. juli 2013 #11 Skrevet 26. juli 2013 Abort er uaktuelt for min del, og jeg vil aldri tro at han vil prøve å overtale meg til det. Vil allikevel prøve å vri det til noe positivt, for mistenker at han kommer til å mislike dette, iallefall i begynnelsen. Ser for meg at han kan bli litt mutt, så tenker det kan være greit med noen gode argumenter på lager Noen som har barn med ca 19 mnd mellom og som vil dele sine erfaringer? Anonymous poster hash: 8f12e...53b Hvis datteren din er 12 måneder så blir det 21 måneder mellom dem. Anonymous poster hash: 1b462...559 Hvordan vet du det? Tror du jeg ble gravid idag? Selv om jeg er vimsete så har jeg da litt kontroll heldigvis Anonymous poster hash: 8f12e...53b
Anonym bruker Skrevet 26. juli 2013 #12 Skrevet 26. juli 2013 Mine er 13,5 mnd imellom. Har gått veldig fint:) Nå er de verdens beste venner, og ikke så veldig slitsomt de fleste dager. de har et helt unikt bånd. Anonymous poster hash: f089a...67a
Anonym bruker Skrevet 26. juli 2013 #13 Skrevet 26. juli 2013 Ikke dra på besøk til noen som har det. Anonymous poster hash: 5ceb6...d12
Anonym bruker Skrevet 27. juli 2013 #14 Skrevet 27. juli 2013 Jeg ble gravid med nr 2 når første var 11 mnd. Vi beholdt og tenkte at det ville gå bra. Det har vært et lite helvete. Nr 2 ble født med en kronisk sykdom. Så det har vært slitsomt. Ingen søvn. De har kranglet masse. Masse mas. Veldig hektisk. Mye styr siden man har 2 små. Mannen har en jobb som innebærer mye reise, så har vært mye alene! Hadde ALDRI gjort det igjen. Nå etter 4 år så har jeg hodet over vannet. De leker bra sammen og ting er mye lettere. Ser at de har mye glede av hverandre. Yngste er friskere. Søvnen er mer på plass. Men hva det har koster mtp samlivsproblemer og min egen helse gjør at jeg ofte tenker at det ikke var verdt det. Men nå var vi veldig uheldige med å få ett sykt barn, det har vært en veldig påkjenning. Men man vet aldri hva man får....... Anonymous poster hash: 29fe5...d4e
Anonym bruker Skrevet 27. juli 2013 #15 Skrevet 27. juli 2013 Jeg ble gravid med nr 2 når første var 11 mnd. Vi beholdt og tenkte at det ville gå bra. Det har vært et lite helvete. Nr 2 ble født med en kronisk sykdom. Så det har vært slitsomt. Ingen søvn. De har kranglet masse. Masse mas. Veldig hektisk. Mye styr siden man har 2 små. Mannen har en jobb som innebærer mye reise, så har vært mye alene! Hadde ALDRI gjort det igjen. Nå etter 4 år så har jeg hodet over vannet. De leker bra sammen og ting er mye lettere. Ser at de har mye glede av hverandre. Yngste er friskere. Søvnen er mer på plass. Men hva det har koster mtp samlivsproblemer og min egen helse gjør at jeg ofte tenker at det ikke var verdt det. Men nå var vi veldig uheldige med å få ett sykt barn, det har vært en veldig påkjenning. Men man vet aldri hva man får....... Anonymous poster hash: 29fe5...d4e [/ Kan tenke meg det ble ekstra slitsomt da minsten var syk, godt det går bedre nå Det er jo alltid en mulighet for at en får barn med sykdom, men prøver og ikke ha fokus på akkurat det. Nå er testen kjøpt! Da er det bare å finne rette anledningen til å fortelle... HI Anonymous poster hash: 8f12e...53b
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå