Anonym bruker Skrevet 25. juli 2013 #1 Skrevet 25. juli 2013 Jeg er heldig. Jeg har en fantastisk mann som elsker meg over alt på jord og som jeg elsker. Vi har det kjempefint sammen og elsker livet vårt. Men jeg har også to bonusbarn. Til å begynne med var jeg litt skeptisk til hva jeg bega meg ut på. Hadde lest om mange som syns det var fryktelig utfordrende å være bonusmamma, og ikke minst lest hva mange biologiske mødre syns om bonusmammaen til sine barn. Jeg var skeptisk og var i tvil om dette var noe jeg turte å satse på. Jeg var sikker på at det kom til å bli utrolig tungt og utfordrende. Det var det "alle" som delte sine erfaringer f.eks her inne sa i alle fall. Etter fire år har jeg fortsatt ikke opplevd å havne i klammeri eller uenigheter med jentenes mamma. Heller ikke mannen min har det. De samarbeider godt, og jeg er nå også en del av dette samarbeidet. Jentene er hos oss annenhver uke, og de er to glade og gledessprendende jenter som sjarmerer enhver i senk og som tydelig uttrykker at de har det fint, enten de er hos mamma eller hos oss. De har stor tillit til meg, selv om jeg "bare" er bonusmamma, og de kommer gjerne til meg dersom det er noe, enten de trenger hjelp med noe eller bare har lyst til å fortelle meg noe som har skjedd på skolen. Nå i ettertid tenker jeg: tenk at jeg brukte så mye tid på å grue meg for alle problemene som ville komme når jeg ble sammen med mannen min! Men samtidig er jeg så utrolig takknemlig for at jeg visste det kunne bli utfordrende, og at jeg da kunne bli positivt overrasket over hvor bra det faktisk er og har gått! Så til deg som står på terskelen til bonsusmamma-rollen vil jeg bare si: det kan faktisk funke!! Det trenger ikke bli helt forferdelig. Men vit at det sannsynligvis vil kreve jobbing, og kanskje til og med hard jobbing. Gi det en sjanse i alle fall, det kan bli så bra! Anonymous poster hash: 08da8...a08
Anonym bruker Skrevet 25. juli 2013 #2 Skrevet 25. juli 2013 Det at mannen din og ekskona var ferdig med hverandre og samarbeider godt har alt å si for hvordan det blir tror jeg. Om eksen hadde vært bitter fremdeles, hadde den bitterheten og sinnsstemningen smittet over på barna som hadde følt mammaen raseri og sjalusi på kroppen. Da hadde det ikke vært lett for deg, ikke for mannen din og ihvertfall ikke for barna. Når din man og hans eks tydeligvis har kommet over bruddet, begge er innstilt på å samarbeide godt også med hverandres nye partnere er selvfølgelig dette noe barna merker og tar med seg inn i forholdet til sine bonusforeldre. Det har virkelig alt, absolutt alt, å si for hvordan oppveksten til et skilsmissebarn blir, hvordan foreldrene takler bruddet og hvordan de oppfører seg mot hverandre og mot hverandres nye partnere etterhvert. Det er noe å tenke på for skilte foreldre... Anonymous poster hash: 8fad2...adb
Anonym bruker Skrevet 25. juli 2013 #3 Skrevet 25. juli 2013 Det at mannen din og ekskona var ferdig med hverandre og samarbeider godt har alt å si for hvordan det blir tror jeg. Om eksen hadde vært bitter fremdeles, hadde den bitterheten og sinnsstemningen smittet over på barna som hadde følt mammaen raseri og sjalusi på kroppen. Da hadde det ikke vært lett for deg, ikke for mannen din og ihvertfall ikke for barna. Når din man og hans eks tydeligvis har kommet over bruddet, begge er innstilt på å samarbeide godt også med hverandres nye partnere er selvfølgelig dette noe barna merker og tar med seg inn i forholdet til sine bonusforeldre. Det har virkelig alt, absolutt alt, å si for hvordan oppveksten til et skilsmissebarn blir, hvordan foreldrene takler bruddet og hvordan de oppfører seg mot hverandre og mot hverandres nye partnere etterhvert. Det er noe å tenke på for skilte foreldre... Anonymous poster hash: 8fad2...adb Er egentlig enig med deg, men du får det til å høres ut som om alt står og faller på mammaen, at det er hennes skyld hvis samarbeidet ikke fungerer. Både faren og bonusmoren kan være bitre og sjalu og stikke kjepper i hjulene for samarbeid de også. Anonymous poster hash: 3c4d4...13f
Anonym bruker Skrevet 25. juli 2013 #4 Skrevet 25. juli 2013 Jeg er helt enig med dere at det har utrolig mye å si hvordan både biologiske mor og far har taklet bruddet, og ikke minst hvordan bruddet var. Og jeg vet jo at jeg har vært heldig, utrolig heldig. Her om dagen var jeg og min mann på middag (uten barn, bare oss to) hos biologiske mors foreldre (dvs min manns "ekssvigerforeldre") - vi bor i samme bygd, vi har og kommer alltid til å ha med dem å gjøre da de er besteforeldrene til jentene, og de inviterte oss på middag. Biologiske mors søster og bror med familier har vi også mye kontakt med, da de er tanter, onkler og søskenbarn til jentene. Min mann blir dessuten fortsatt kalt onkel av disse barna, han har jo vært det før, og det er han på en måte fortsatt. Som sagt vet jeg at jeg er heldig. Jeg har kommet inn i "ryddige forhold", og er veldig takknemlig for det. Og som jeg har sagt: poenget med at jeg ville dele dette, er for å fortelle andre som står på terskelen: det KAN funke!! Det er ikke sånn at det er dømt til ikke å funke. Det krever jobb, fra alle voksne parter, men det kan funke! hi Anonymous poster hash: 08da8...a08
Anonym bruker Skrevet 25. juli 2013 #5 Skrevet 25. juli 2013 Bare jeg som syns bonusmamma er et forferdelig ord? *grøss*Kanskje jeg som er gammeldags av meg, men jeg mener at man bare har en mor (nå ser jeg bort fra de som er adoptert). Fars nye dame burde da bare kalles for hennes navn, ikke stemor/bonusmamma ol. Anonymous poster hash: b08f5...4ac
Anonym bruker Skrevet 25. juli 2013 #6 Skrevet 25. juli 2013 Jeg blir ikke kalt for bonusmamma av verken jentene eller andre i det dagligdagse, men jeg syns det er et ord som er greit å bruke f.eks her inne som beskriver hvem jeg er i forhold til disse jentene. Også liker jeg bedre bonusmamma enn stemor. Den yngste jenta til mannen min har ved flere anledninger spurt meg om hun kan kalle meg for mamma og sagt at jeg på en måte er mamma når hun er hjemme hos pappa (vet ikke hvor hun har det fra, hverken jeg eller pappaen hennes har omtalt meg som mamma, selvfølgelig, men jeg forstår for så vidt hennes barnlige og enkle tankegang, som barn skal ha). Da har jeg sagt at hun jo har en mamma, og at jeg ikke er mammaen hennes, men at jeg er veldig glad i henne på en helt spesiell måte, og at hun kan kalle meg for navnet mitt. Anonymous poster hash: 08da8...a08
Anonym bruker Skrevet 25. juli 2013 #7 Skrevet 25. juli 2013 Bare jeg som syns bonusmamma er et forferdelig ord? *grøss* Kanskje jeg som er gammeldags av meg, men jeg mener at man bare har en mor (nå ser jeg bort fra de som er adoptert). Fars nye dame burde da bare kalles for hennes navn, ikke stemor/bonusmamma ol. Anonymous poster hash: b08f5...4ac Helt enig! Syns det høres dumt ut... På samme måte som "biomor".... Anonymous poster hash: 00d49...dfc
Anonym bruker Skrevet 25. juli 2013 #8 Skrevet 25. juli 2013 Herregud som jeg får lyst til å spy av alle kvinnfolkene her inne som på død og liv må uttale seg negativt hver gang ordet "stemor" blir nevnt. Vær glad eksmannen din har funnet seg et kvinnfolk som GIDDER å engasjere seg i barna dine, sier bare jeg. Det er faktisk ingen selvfølge! Jeg er selv bonusmamma, og det er en tittel jeg søren meg har gjort meg fortjent til. Anonymous poster hash: c2ce7...5d1
Mithuriel Skrevet 25. juli 2013 #9 Skrevet 25. juli 2013 Vittig å lese innlegget ditt, HI! Det er som om du beskriver meg og mitt forhold til bonusunger og ek-kjæreste. Det er så mange som sliter og har det vanskelig, men det er godt å høre at andre også opplever at dette kan være noe fint! Men som andre påpeker her, det forutsetter jo at mor og far er ferdige med hverandre og at de kan kommunisere godt med hverandre. Jentene til mannen din er heldige som har ei som deg som bryr seg om dem, engasjerer seg i deres vel og ve og ikke minst er glad i dem - du er som en mamma når de er hos dere, en bonus i hverdagen, altså en bonusmamma! Jeg kaller ikke meg selv for dette jeg heller, men jeg presenterer ofte jentene som bonusbarna mine. Jeg synes det er en bedre, mer positiv klang over det ordet enn stebarn - men folk må nå få bruke de tittlene de selv synes er passende. Nyt de gode forholdene dere har og lykke til videre
Anonym bruker Skrevet 25. juli 2013 #10 Skrevet 25. juli 2013 Vittig å lese innlegget ditt, HI! Det er som om du beskriver meg og mitt forhold til bonusunger og ek-kjæreste. Det er så mange som sliter og har det vanskelig, men det er godt å høre at andre også opplever at dette kan være noe fint! Men som andre påpeker her, det forutsetter jo at mor og far er ferdige med hverandre og at de kan kommunisere godt med hverandre. Jentene til mannen din er heldige som har ei som deg som bryr seg om dem, engasjerer seg i deres vel og ve og ikke minst er glad i dem - du er som en mamma når de er hos dere, en bonus i hverdagen, altså en bonusmamma! Jeg kaller ikke meg selv for dette jeg heller, men jeg presenterer ofte jentene som bonusbarna mine. Jeg synes det er en bedre, mer positiv klang over det ordet enn stebarn - men folk må nå få bruke de tittlene de selv synes er passende. Nyt de gode forholdene dere har og lykke til videre Jeg pleier også å omtale jentene "mine" som at jeg har to jenter i bonus/som bonusbarna mine. Det er nemlig akkurat det de er - jeg har funnet en fantastisk mann, og jammen har jeg ikke fått to jenter i bonus i tillegg! Når det gjelder titler liker jeg bonusmamma fremfor stemor. Og det er mye lettere å si bonusmamma enn "den nye kjæresten/samboeren/kona til pappaen til jentene". Og som sagt kaller ikke jentene meg for bonusmamma, men bruker navnet mitt. Men selv om de hadde kalt meg for bonusmamma eller "mamma xxx(navnet mitt)" eller stemor, hadde jeg aldri sett på meg selv som en som skulle ta over plassen for mammaen til jentene. De har jo allerede en mamma. Likevel kan jeg være en form for morsrolle når de er her hos oss. Jeg har også hørt at flere, helt av seg selv, begynner å kalle sin bonusmamma/stemor/pappas nye kjæreste for "mamma xxx(navnet)" når pappa og nye kjæreste får barn som begynner å kalle bonusmamma for mamma. Kanskje skjer det helt av seg selv her i huset også når minstemann begynner å snakke og kalle meg for mamma. Det er ikke noe jeg kommer til å få fram hos jentene, men om det skulle skje at de begynner å kalle meg det av seg selv tror jeg ikke jeg kommer til å prøve å få dem til å bare kalle meg navnet mitt igjen. Med mindre jentenes mamma setter foten ned og motsier seg det (noe jeg ikke ser for meg at hun kommer til å gjøre). hi Anonymous poster hash: 08da8...a08
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå