La 2 åring være sammen med tydlig ustabil "stebestemor"

[Anonym bruker]

Hun er meget ustabil, og har blant annet truet meg flere ganger med å skille seg fra faren min, ringt meg å hylt i tlf at hun er ferdig med meg pga at ungen min har kontakt med sin biologiske bestemor... (De er uvenner)

Hva sier en til bestefar som gjerne vil ha barnebarnet?

 

Anonymous poster hash: 4ff1d...850

[Gjest SHOC]

At han kan passe det hos dere, alene.

[LillaGorilla♥♥]

At han kan passe ungen når dama er ute av huset.

 

Hensynet til barna går alltid foran voksnes mulige såra og vonbrotne følelser.

[Anonym bruker]

Det har jeg sagt, og det har han gjort, men nå begynt maset om at jeg bare straffer barnet og han...

 

At han kan passe det hos dere, alene.

Anonymous poster hash: 9096d...469

[Anonym bruker]

Han får ta valget. Passe barnet uten stebestemor tilstede eller la være. I såfall er det han som straffer barnet. Du gjør uansett barnet en tjeneste ved å skjerme det fra ustabilitet

Anonymous poster hash: de82b...10d

[Anonym bruker]

Det er det jeg mener!

Men han prøver jo å tvinge gjennom at ingenting skjer så lenge han passer på, det er synd på henne osv...

Skulle visst hva jeg kan si så han skjønner at jeg bare vil beskytte ungen min.

 

Anonymous poster hash: 9096d...469

[LillaGorilla♥♥]

Du sier nettopp det. At ditt barns ve og vel går foran hennes følelser og hans behov for å la ungen være med henne.

Hva de føler betyr ingenting dersom ungen ikke har det bra eller er utrygg.

[Anonym bruker]

Ditt ansvar er å beskytte ungen din uansett. Så får han ta valget ut i fra det mener jeg. Du nekter jo ikke han samvær Han har jo ikke en stemme i hva du ønsker og mener er best for ditt barn. Det er viktig at du er trygg på at barnet ditt har det bra. Tror du hun er så ille når barnet ditt er der?

Anonymous poster hash: de82b...10d

[Anonym bruker]

Takk for at det er flere som er enige...

Hun kan "klikke", så jeg er ikke trygg på henne.

Og hun har ikke tatt kontakt etter at jeg fikk en skyllebøtte om at jeg var verdens verste person og hun skulle skille seg i mai...

 

Anonymous poster hash: 9096d...469

[Gjest FinogFjong]

Du sier nei, Kan han ikke forstå det, er det hans tap.

Er din far klar over konas "utbrudd" mot deg? Om han er det, og fremdeles "dekker over" atferden hennes, kan du desverre ikke stole på at din far beskytter ditt barn.

Om du bestemmer deg for å være raus med hans, kan han jo få treffe barnet hjemme hos dere. Han er faktisk ikke i posisjon til å forhandle på sin gale kones vegne, ei heller i en situasjon hvor han kan "true" eller presse deg.

Din jobb er å beskytte ditt barn mot gale mennesker. At din far ikke makter å gjøre det samme for deg og sitt barnebarn, er faktisk bare trist.

[Anonym bruker]

Han er fullstendig klar over det, men skylder på dramatiske ting som har skjedd henne for flere år siden (mistet ett barn).

Godt å høre at det er jeg som er normal her...

Han har jo tilbudet om å ha barnet uten henne da de to er gode busser

 

Du sier nei, Kan han ikke forstå det, er det hans tap.

Er din far klar over konas "utbrudd" mot deg? Om han er det, og fremdeles "dekker over" atferden hennes, kan du desverre ikke stole på at din far beskytter ditt barn.

Om du bestemmer deg for å være raus med hans, kan han jo få treffe barnet hjemme hos dere. Han er faktisk ikke i posisjon til å forhandle på sin gale kones vegne, ei heller i en situasjon hvor han kan "true" eller presse deg.

Din jobb er å beskytte ditt barn mot gale mennesker. At din far ikke makter å gjøre det samme for deg og sitt barnebarn, er faktisk bare trist.

Anonymous poster hash: 9096d...469

[Gjest FinogFjong]

Han er fullstendig klar over det, men skylder på dramatiske ting som har skjedd henne for flere år siden (mistet ett barn).

Godt å høre at det er jeg som er normal her...

Han har jo tilbudet om å ha barnet uten henne da de to er gode busser

 

Du sier nei, Kan han ikke forstå det, er det hans tap.

Er din far klar over konas "utbrudd" mot deg? Om han er det, og fremdeles "dekker over" atferden hennes, kan du desverre ikke stole på at din far beskytter ditt barn.

Om du bestemmer deg for å være raus med hans, kan han jo få treffe barnet hjemme hos dere. Han er faktisk ikke i posisjon til å forhandle på sin gale kones vegne, ei heller i en situasjon hvor han kan "true" eller presse deg.

Din jobb er å beskytte ditt barn mot gale mennesker. At din far ikke makter å gjøre det samme for deg og sitt barnebarn, er faktisk bare trist.

Anonymous poster hash: 9096d...469

 

Traumatiske hendelser kan gjøre folk syke. Helt klart. Om du kan tørre å la barnet treffe damen med DEG til stede, kan du jo vurdere det (for å evt være grei med din far, ikke gale-damen). Men bare om damen kan oppføre seg, og behandle både deg og barnet på en pen måte.

 Kan du ikke stole på det, lar du det være.

Du har ikke ansvar for hennes utfordringer. Mange opplever traumatiske hendelser uten å bruke dette som "forklaring" (unnskyldning) for ugrei oppførsel mange år etterpå...

[Anonym bruker]

Hun nekter å ha noe å gjøre med meg...

 

 

 

 

Han er fullstendig klar over det, men skylder på dramatiske ting som har skjedd henne for flere år siden (mistet ett barn).

Godt å høre at det er jeg som er normal her...

Han har jo tilbudet om å ha barnet uten henne da de to er gode busser

 

Du sier nei, Kan han ikke forstå det, er det hans tap.

Er din far klar over konas "utbrudd" mot deg? Om han er det, og fremdeles "dekker over" atferden hennes, kan du desverre ikke stole på at din far beskytter ditt barn.

Om du bestemmer deg for å være raus med hans, kan han jo få treffe barnet hjemme hos dere. Han er faktisk ikke i posisjon til å forhandle på sin gale kones vegne, ei heller i en situasjon hvor han kan "true" eller presse deg.

Din jobb er å beskytte ditt barn mot gale mennesker. At din far ikke makter å gjøre det samme for deg og sitt barnebarn, er faktisk bare trist.

Anonymous poster hash: 9096d...469

Traumatiske hendelser kan gjøre folk syke. Helt klart. Om du kan tørre å la barnet treffe damen med DEG til stede, kan du jo vurdere det (for å evt være grei med din far, ikke gale-damen). Men bare om damen kan oppføre seg, og behandle både deg og barnet på en pen måte.

Kan du ikke stole på det, lar du det være.

Du har ikke ansvar for hennes utfordringer. Mange opplever traumatiske hendelser uten å bruke dette som "forklaring" (unnskyldning) for ugrei oppførsel mange år etterpå...

Anonymous poster hash: 9096d...469

[Anonym bruker]

Klarer ikke bestefar å holde "stebestemor" såpass i ørene under samvær at hun ikke slenger drit? Eller får hun øse ut av seg, så lenge han ikke overlater barnet til hun så må det være ok.

 

Har forståelse for situasjonen, mine barn får ikke treffe farmoren sin, som dessverre er veldig psykisk ustabil og slenger med leppene om absolutt alle rundt seg. Og da i særdeleshet personer som er viktig for barna, som farfar, oldeforeldre, tanter/onkler og ikke minst far og meg.

 

Så vi har dessverre måtte kutte all kontakt med henne. Hun holdt ikke munn når vi var tilstede en gang, og eldstemann på 10 forsto jo mye mer enn småsøskenen. Så det ble tilslutt ikke mulig å ha kontakt.

 

Det er trist, men barna kommer først. Farmor blir forøvrig "mye bedre" psykisk etter kontakt med barnebarna, men dessverre kan ikke vi tillate at cvåre barn er medisin for henne.

Anonymous poster hash: 631b6...339

[Gjest frøken_førstegangs-med gutt<3]

Se på dr.Phil nå, så ser du hvordan det kan gå Skjønner at du er i en kjip situasjon, og at det er vanskelig å sette ned foten. Men her ville jeg blankt nektet å la barnet være i nærheten av stebestemor uten om hvis jeg selv var til stede. Skal bestefar passe ungen, får han gjøre det når hun er borte..

[Anonym bruker]

Er i ca. samme situasjon selv. Bare at hos meg er det faren min som er sjalu på alt og alle som har med meg og barna mine og gjøre, spesiellt moren min og hennes samboer (som er normal og en kjempe herlig mann)

 

Var en uke på hjemplassen min i år og bodde da hos moren min og stefaren min. Når vi besøkte faren min gjorde han som han pleier, prøve å bestikke unga med godis for at dem heller vil være med han enn bestemoren og stebestefaren.  Når jeg tok dette opp med han på en skikkelig måte lagde han bråk og dermed dro vi ikke mer til hans mens vi var på hjemplassen min. Selvsagt hadde han oppnådd det han ville og satt opp unga mot meg fordi dem ikke fikk det han lovte dem, men som han heller ikke hadde kjøpt inn. Gikk fort over.

Den mannen får IKKE være alene med barna mine. Kommer ikke på tale. Han prøver også å henge ut samboeren til moren min ovenfor dem, det tiltross for at denne mannen faktisk hjelper faren min med en del ting.

Min eldste på 18 år vil ikke ha noe med bestefaren sin og gjøre lengre. Han har blitt såpass gammal og smart nå at han forstår hva som skjer.

 

Anbefaler deg og holde denne damen unna barna dine. Gi henne beskjed om at så lenge hun ikke kan oppføre seg er du ikke trygg på henne. At hun ikke tåler moren din skal da ikke gå ut over deg eller ungene dine.

Anonymous poster hash: c1cd7...ced

[Gjest FinogFjong]

Hun nekter å ha noe å gjøre med meg...

 

 

 

Han er fullstendig klar over det, men skylder på dramatiske ting som har skjedd henne for flere år siden (mistet ett barn).

Godt å høre at det er jeg som er normal her...

Han har jo tilbudet om å ha barnet uten henne da de to er gode busser

Du sier nei, Kan han ikke forstå det, er det hans tap.

Er din far klar over konas "utbrudd" mot deg? Om han er det, og fremdeles "dekker over" atferden hennes, kan du desverre ikke stole på at din far beskytter ditt barn.

Om du bestemmer deg for å være raus med hans, kan han jo få treffe barnet hjemme hos dere. Han er faktisk ikke i posisjon til å forhandle på sin gale kones vegne, ei heller i en situasjon hvor han kan "true" eller presse deg.

Din jobb er å beskytte ditt barn mot gale mennesker. At din far ikke makter å gjøre det samme for deg og sitt barnebarn, er faktisk bare trist.

Anonymous poster hash: 9096d...469

Traumatiske hendelser kan gjøre folk syke. Helt klart. Om du kan tørre å la barnet treffe damen med DEG til stede, kan du jo vurdere det (for å evt være grei med din far, ikke gale-damen). Men bare om damen kan oppføre seg, og behandle både deg og barnet på en pen måte.

Kan du ikke stole på det, lar du det være.

Du har ikke ansvar for hennes utfordringer. Mange opplever traumatiske hendelser uten å bruke dette som "forklaring" (unnskyldning) for ugrei oppførsel mange år etterpå...

Anonymous poster hash: 9096d...469

 

DA er jo valget svært enkelt...Er hun ikke grei med deg, kan hun drite i å ha noe med ungene å gjøre...