Fant et gammelt dikt i en eske...

[Nullstress;)]

Husker ikke hvor jeg har fått det fra, men symtes uansett det er et "nydelig" dikt...

 

Stille, ganske stille

brenner lyset sakte ned.

I de spede barnehender

som snart skal dra av sted

 

Stille, ganske stille

i en verden rik og stor

dør et barn av sult og smerte

under blikket til sin mor.

 

Stille, ganske stille

finner siste tåre vei

På et magert barneansikt

Blotter tåren seg

 

Stille, ganske stille

til et bedre paradis.

Enn hva drømmer kunne bringe

av et sprukket kar med is

[Anonym bruker]

Høres ut som noe fra Topp skoledagbok 1995 eller noe annet møl.

Anonymous poster hash: b3dda...bb0

[LittLykkelig]

Forferdelig trist da. Litt a la den gamle sangen "i en sal på hospitalet". Ble alltid så fascinert når min bestemor sang denne sangen om den brystsvake piken som sovnet stille inn..

[Nullstress;)]

Uff, den hadde jeg glemt! Trist

[Gjest Antarctica]

Når "et bedre paradis" skal rime på "sprukkent kar med is" mister jeg tråden. Det var et skikkelig nødrim. Og den isen gir ikke mening, den har ikke vært med i konteksten tidligere, så leseren får ingen forståelse sv om dette er konkret eller en metafor. I så fall, en metafor på hva?

[Anonym bruker]

Hehe, det står ikke is i de versjonene som er på nettet Ris gir mer fornuftige assosiasjoner til sult og nød. Men jeg skjønner fortsatt ikke hele meningen med det.

 

stille-ganske stille til et bedre paradis.

enn hva drømmer kunne bringe av et sprukket kar m ris...

 

http://rebeldama.com/custom.html

Anonymous poster hash: 10fce...2bb