Jeg tror min venninnes barn er alvorlig syk.

[Anonym bruker]

Et vennepar av oss har en sønn som fyller 3 år i august.

 

Han er 4 mnd eldre enn vår sønn, men det er et hav av forskjell mellom dem.

Vår er aktiv, snakker mye, løper rundt og er typisk gutt for den alderen.

Men denne andre gutten, han sier ikke ett ord. Han kan ikke snakke enda, han kan ikke krype eller gå. Og han er 80 cm.

 

Han sitter der, rett opp og ned, og ser ut som en 1åring i høyde, vekt og oppførsel.

Han klarer ikke snakke, klarer ingenting. 

 

Jeg har prøvd å si at barnet er lite for alderen og lite motorisk aktiv, men moren smiler og sier " Alle barn er forskjellige!"

 

Ja, alle barn er forskjellige. Men når barnet verken har språklig eller motorisk utvikling, så er det jo noe galt.

Han kan ikke si "mamma" engang. Han bare lager en lyd og peker.

 

Ja. Jeg vet at det kan foregå full utredning under overflaten, og hun rett og slett ikke vil snakke om det. Ja, jeg vet at kanskje barnehagen også har reagert.

 

Men, jeg blir så stresset og fortvilet over å se på denne gutten.

For, hvis han er syk ( noe alt tyder på), så vil det si at han har gått 3 år uten behandling for hva enn det er som feiler.

Kanskje trenger gutten medisiner? Behandling? Fysioterapi?

Hjelp med ledd og muskler? Kanskje har han smerter?

 

 

Jeg har jobbet mye med barn som har CP. Og jeg tenker kanskje en mild grad av dette, eller noe annet lignende.

Med tanke på at det er verken språk eller motorikk, så må det jo være en form for hjerneskade. Hvis gutten ikke vokste og hadde motoriske problemer, men fullt språk, så ville jo det gått mer på muskler og ledd.

 

Jeg blir så lei meg på guttens vegne, han sitter der i sofaen og stirrer ut i luften. Smiler nå og da.

Og jeg lurer sånn på hva han tenker, når han ser alle de andre løpe rundt.

 

 

Anonymous poster hash: a0372...cbb

Anonymous poster hash: a0372...cbb

[Anonym bruker]

Huff, håper barnehage og helsestasjon har tatt tak i dette for lengst....

 

Anonymous poster hash: 25fbf...830

[Anonym bruker]

 

Et vennepar av oss har en sønn som fyller 3 år i august.

 

Han er 4 mnd eldre enn vår sønn, men det er et hav av forskjell mellom dem.

Vår er aktiv, snakker mye, løper rundt og er typisk gutt for den alderen.

Men denne andre gutten, han sier ikke ett ord. Han kan ikke snakke enda, han kan ikke krype eller gå. Og han er 80 cm.

 

Han sitter der, rett opp og ned, og ser ut som en 1åring i høyde, vekt og oppførsel.

Han klarer ikke snakke, klarer ingenting.

 

Jeg har prøvd å si at barnet er lite for alderen og lite motorisk aktiv, men moren smiler og sier " Alle barn er forskjellige!"

 

Ja, alle barn er forskjellige. Men når barnet verken har språklig eller motorisk utvikling, så er det jo noe galt.

Han kan ikke si "mamma" engang. Han bare lager en lyd og peker.

 

Ja. Jeg vet at det kan foregå full utredning under overflaten, og hun rett og slett ikke vil snakke om det. Ja, jeg vet at kanskje barnehagen også har reagert.

 

Men, jeg blir så stresset og fortvilet over å se på denne gutten.

For, hvis han er syk ( noe alt tyder på), så vil det si at han har gått 3 år uten behandling for hva enn det er som feiler.

Kanskje trenger gutten medisiner? Behandling? Fysioterapi?

Hjelp med ledd og muskler? Kanskje har han smerter?

 

 

Jeg har jobbet mye med barn som har CP. Og jeg tenker kanskje en mild grad av dette, eller noe annet lignende.

Med tanke på at det er verken språk eller motorikk, så må det jo være en form for hjerneskade. Hvis gutten ikke vokste og hadde motoriske problemer, men fullt språk, så ville jo det gått mer på muskler og ledd.

 

Jeg blir så lei meg på guttens vegne, han sitter der i sofaen og stirrer ut i luften. Smiler nå og da.

Og jeg lurer sånn på hva han tenker, når han ser alle de andre løpe rundt.

 

 

 

Anonymous poster hash: a0372...cbb

 

Anonymous poster hash: a0372...cbb

Uff da, jeg håper virkelig at barnet får hjelp. At helsestasjonen og lege har han under oppfølging for dette er ikke normalt.

 

Anonymous poster hash: 25cc2...a16

[Anonym bruker]

Mener du har skrevet om dette før. Har du spurt de om han får hjelp i bhg eller om han har vær utredet på sykehus? Eller bare fornekter de alt sammen? Gjør de det og barnet ikke får hjelp så hadde jeg ringt bv!

 

Anonymous poster hash: db190...396

[Honningmelon]

Helsestasjonen må jo ha fanget opp dette.

[Anonym bruker]

Mener du har skrevet om dette før. Har du spurt de om han får hjelp i bhg eller om han har vær utredet på sykehus? Eller bare fornekter de alt sammen? Gjør de det og barnet ikke får hjelp så hadde jeg ringt bv!

 

Anonymous poster hash: db190...396

 

 

Nei jeg har ikke skrevet om det før. Ikke som jeg kan huske ihvertfall :/

 

Jeg tror begge foreldrene er gått inn i en fornektelse. Til fremmede mennesker, forsvarer hun hans størrelse og utvikling, før noen i det hele tatt har nevnt det. Hun er nok klar over det, men hun forteller seg selv at ingenting er galt.

Han har ikke vært på utredning som jeg vet om. Men jeg vil jo håpe at barnehagen har reagert her??

De bor i Danmark, så jeg vet ikke så mye om prosessen eller hvordan det gjøres.

 

HI

 

Anonymous poster hash: a0372...cbb

[Anonym bruker]

Det er ikke mulig at helsestasjonen ikke har fanget opp dette, de vræler jo bare det er et barn som ikke "følger boka". Det er nok bare noe venninnen din ikke vil snakke med deg om, kanskje et sårt tema. 

Anonymous poster hash: 0a6ec...8fc

[Anonym bruker]

Det har hs eller bh tatt tak i, har foreldrene motsatt seg utredning blir det sendt bekymringsmelding. Men syke barn er en sorg, selv om det er et syndrom, en skade el.l. Er det en sorg for foreldrene å ikke ha det friske barnet som var forventet.

Så det er vel ikke så rart om de ikke deler, der er folk forskjellige.

 

Anonymous poster hash: cd936...557

[Anonym bruker]

Har dessverre sett flere tilfeller der helsestasjonen har hatt skylapper på og unnlatt å ta tak i tilfeller de burde ha sett og gjort noe med på tidligere tidspunkt. Så det er ingen selvfølge. Da har jeg faktisk mer tro på barnehagen, som ser barna hver dag.

 

Anonymous poster hash: 25fbf...830

[Anonym bruker]

Jeg bor i DK og jeg er overbevist om at dette er tatt tak i. De er mer "våkne" om sånt her enn hjemme. Jeg har tre barn og alle har vært nøye fulgt opp av hhv sundhedsplejerske, vuggestue og bhg.

Sundhedsplejersken følger barnet hele dets første leveår, men hjemebesøk 6-8 ganger. Det er hennes ansvar hvis ting som dette ikke blir oppdaget i tide, så de er veldig nøye på alle undersøkelser.

Tror heller foreldrene ikke vil snakke om det med venner.

 

 

Anonymous poster hash: 9d623...f7a