Fireåring som har begynt å kaste leker på oss..

[Anonym bruker]

Bare for å provosere. Tror nok det er noe han har plukket opp i bhg, men han gjør det kun hjemme. Hvordan ville dere reagert?

 

Her gjør vi følgende; dersom det er tidlig på dagen får han en advarsel og sendes detetter på rommet hvis han fortsetter. Hvis klokken er sju eller mer får han en advarsel og sendes deretter rett til sengs uten kveldsmat..

 

Strengt? Javel, men det gir seg jo ikke!

 

Vi snakker mye om dette og han har selv foreslått at han kan hoppe istedetfor å kaste, men han greier ikke følge det opp selv når jeg minner han på det. Det er akkurat som han går inn i kastemodus og MÅ kaste.. etterpå sier han gjerne unnskyldvog at det var kroppen hans som gjorde det, han greide ikke stoppe srmen osv...

 

Jeg blir skikkelig sint på den kastingen altså..

 

Anonymous poster hash: c3f2e...95d

[Anonym bruker]

Hadde tatt fra ham leken. Ikke gitt ham advarsel eller sjangse, bare inndratt leken han hadde kastet. Hadde han fortsatt å kaste andre leker hadde jeg tatt vekk alle lekene for resten av dagen. Å kaste ting er HELT ulovlig. Hvis det heller ikke hjelper hadde han bare fått kosedyr og myke ting å leke med den neste uken (og kun fått tilbake de andre lekene når uken var omme hvis det ikke var blitt kastet en ting hele uken).

Anonymous poster hash: 1423d...698

[Anonym bruker]

Har han diagnose? Normalt friske barn gjør ikke sånn.

 

Anonymous poster hash: a833b...e85

[Anonym bruker]

 

Hadde tatt fra ham leken. Ikke gitt ham advarsel eller sjangse, bare inndratt leken han hadde kastet. Hadde han fortsatt å kaste andre leker hadde jeg tatt vekk alle lekene for resten av dagen. Å kaste ting er HELT ulovlig. Hvis det heller ikke hjelper hadde han bare fått kosedyr og myke ting å leke med den neste uken (og kun fått tilbake de andre lekene når uken var omme hvis det ikke var blitt kastet en ting hele uken).

 

Anonymous poster hash: 1423d...698

Takk for tips. Jeg har tenkt på det med å ta fra han leker, men det er like ofte lillesøsters leker han kaster så da blir det jo litt feil...

 

Hi

 

Anonymous poster hash: c3f2e...95d

[Anonym bruker]

Har han diagnose? Normalt friske barn gjør ikke sånn.

 

Anonymous poster hash: a833b...e85

Han har ingen diagnose..

 

Hi

 

Anonymous poster hash: c3f2e...95d

[Anonym bruker]

Noen flere som har tanker om drtte?

 

Anonymous poster hash: c3f2e...95d

[Snuppa09]

Hva sier sønnen din når du prater med han om det. Viktig å sette seg ned og prate om hvorfor, om det er noe annet som plager han eller kanskje han savner positiv oppmerksomhet og alene tid med deg/ dere. For meg høres det ut som et rop om oppmerksomhet enten bare for å gjøre noe hyggelig sammen eller for at han kanskje trenger å prate om noe. Kanskje trenger dere flere gode samtaler før du kommer frem til hva som er grunnen. Ville ALDRI bare straffet et barn som oppførte seg sånn men funnet ut hvorfor. Lykke til:-)

[Anonym bruker]

Hva sier sønnen din når du prater med han om det. Viktig å sette seg ned og prate om hvorfor, om det er noe annet som plager han eller kanskje han savner positiv oppmerksomhet og alene tid med deg/ dere. For meg høres det ut som et rop om oppmerksomhet enten bare for å gjøre noe hyggelig sammen eller for at han kanskje trenger å prate om noe. Kanskje trenger dere flere gode samtaler før du kommer frem til hva som er grunnen. Ville ALDRI bare straffet et barn som oppførte seg sånn men funnet ut hvorfor. Lykke til:-)

 

Nå vet ikke jeg hva du legger i straff, men om du mener du bare ville latt ham fortsette å kaste så er jeg helt uenig. Et leketog kastet mot noen kan brekke neser og slå ut tenner, knuse TV, vinduer etc. IKKE greit, uansett hva grunnen er. Jeg er enig med deg i at til sengs uten mat etc nok ikke er riktig reaksjon men synes du forslaget mitt om å ta fra leken også er straff, eller er det skadebegrensing og konsekvens?

 

Anonymous poster hash: 1423d...698

[Anonym bruker]

Hver gang sønnen min finner en ny "greie" han skal teste, gjør jeg alltid det samme:

 

Gir tydelig beskjed hver gang, med bestemt stemme, at dette liker jeg ikke. Ber han slutte. Gjør ikke noe mer ut av det der og da (da utvikler det seg bare til en lek eller en maktkamp), bortsett fra feks begrense skadeomfang ved å fjerne leker. Videre tar jeg en prat med ham i rolige omgivelser, feks på sengekanten med jevne mellomrom. Sier at jeg ikke liker denne oppførselen og tar en nøytral prat om dette. Viktig å ikke moralisere.

 

Alle uvaner forsvinner innen rimelig tid med denne måten å gjøre det på. Samtidig som det gode samspillet mellom meg og sønnen min bevares.

 

Anonymous poster hash: f2497...7d5

[Anonym bruker]

For det første så bør dere ikke bruke rommet hans eller senga til straff. Rommet skal være en god plass der han føler seg trygg.

 

For det andre så bør dere heller ta fra han lekene. Sett deg ned og forklar han at i huset vårt er dt ikke lov å kaste leker, hvis du gjør det så tar vi bort leken du kaster.

 

Det aller viktigste er at du tar bort leken med en gang han kaster den på dere eller på gulvet. Etter en stund, helst ikke så mange forsvunnede leker, så skjønner han tegninga.

 

En på fire år skjønner dette, dere må bare være konsekvente.

 

Anonymous poster hash: fe8a9...d31

[Anonym bruker]

Har han diagnose? Normalt friske barn gjør ikke sånn.

 

Anonymous poster hash: a833b...e85

Anonymous poster hash: 4002b...145

[Anonym bruker]

 

Har han diagnose? Normalt friske barn gjør ikke sånn.

 

Anonymous poster hash: a833b...e85

Anonymous poster hash: 4002b...145

Ææhhhhh....Jo, det kan "normalt friske" barn helt fint finne på å gjøre.

 

Anonymous poster hash: 4002b...145

[Anonym bruker]

 

 

Har han diagnose? Normalt friske barn gjør ikke sånn.

 

Anonymous poster hash: a833b...e85

Anonymous poster hash: 4002b...145

Ææhhhhh....Jo, det kan "normalt friske" barn helt fint finne på å gjøre.

 

Anonymous poster hash: 4002b...145

 

 

Min fireåring er normalt frisk. I raseri kaster han leker på oss. Han sparker og slår. Noen unger er mer utagerende enn andre fordi de er født med mer temperament.

 

Det betyr ikke at man ikke skal oppdra de til å la være å kaste altså.... Her fungerer det KUN å være svært konsekvent. Konsekvensen må komme med en gang. Han trenger også hjelp til å forstå hvorfor. Vi snakker om det som skjedde når han har roet seg ned. Det har blitt mye bedre.

 

Vi bruker time-out i trappa. Han sitter ikke i 4 minutt, men til han har roet seg ned og vært stille i minst ett minutt. Har forresten brukt en del tid på å få han til å forstå at han faktisk må sitte i den trappa - og at hvis han kjemper i mot så tar det bare enda lengre tid. Drar også inn goder som: TV, iPad, leker, aktiviteter, lese bok på senga, bad før leggetid, dessert, godteri...

 

Utagerer han ved leggetid droppes boka på senga. Utageres det ved middag så får han ikke dessert, eventuelt får han ikke være med på sykkeltur med faren etc. Vi prøver også å holde overdreven positiv fokus på vanskelige områder når det går bra. "Jeg synes det er så koselig å legge deg når du hører etter. Jeg liker å lese bok sammen med deg. Jeg blir glad når du hører etter. osv."

 

Anonymous poster hash: ded94...225

[Spiffie]

For det første så bør dere ikke bruke rommet hans eller senga til straff. Rommet skal være en god plass der han føler seg trygg.

For det andre så bør dere heller ta fra han lekene. Sett deg ned og forklar han at i huset vårt er dt ikke lov å kaste leker, hvis du gjør det så tar vi bort leken du kaster.

Det aller viktigste er at du tar bort leken med en gang han kaster den på dere eller på gulvet. Etter en stund, helst ikke så mange forsvunnede leker, så skjønner han tegninga.

En på fire år skjønner dette, dere må bare være konsekvente. Anonymous poster hash: fe8a9...d31

Dette er akkurat det jeg skulle si, så jeg signerer her.

 

Ikke bruk rommet/senga/legging som straff. Det skal jo være noe positivt.

[Anonym bruker]

Hver gang sønnen min finner en ny "greie" han skal teste, gjør jeg alltid det samme:

 

Gir tydelig beskjed hver gang, med bestemt stemme, at dette liker jeg ikke. Ber han slutte. Gjør ikke noe mer ut av det der og da (da utvikler det seg bare til en lek eller en maktkamp), bortsett fra feks begrense skadeomfang ved å fjerne leker. Videre tar jeg en prat med ham i rolige omgivelser, feks på sengekanten med jevne mellomrom. Sier at jeg ikke liker denne oppførselen og tar en nøytral prat om dette. Viktig å ikke moralisere.

 

Alle uvaner forsvinner innen rimelig tid med denne måten å gjøre det på. Samtidig som det gode samspillet mellom meg og sønnen min bevares.

 

Anonymous poster hash: f2497...7d5

Signerer denne. Sånne ting er ofte en måte og få oppmerksomhet og hvis de gis lite oppmerksomhet utover og si klart i fra blir det ikke så morsomt lengre.

Snakker heller med barnet litt senere når situasjonen har roet seg

 

Anonymous poster hash: d75b0...d21