Dere som har vært utro. Hvorfor var du det?

[Anonym bruker]

Vet ikke om det kan kalles utroskap siden vi hadde full åpenhet rund våre sidesprang. Vi var inne i en kjedelig periode, manglet totalt gnisten, sexlivet var redusert til nærmest ikke eksisterende og forholdet falt fra hverandre med krangling og diskusjoner. Vi ble egentlig enige om å avslutte kjærlighetsforholdet men bli boende sammen for barnas del. Vi gjorde en avtale om at vi begge kunne holde en elsker/ elskerinne så lenge det ble gjort diskret. Utad viste ingen om hvordan det var fatt. Vi hadde begge hvert vårt korte eventyr, resultatet ble en spenning, blandet med litt sjalusi der forelskelsen kom tilbake. Nå har vi et fantastisk fint forhold. Dette skjedde for noen få år siden. Vi kommer aldri til å gjenta det, men vi er begge overbevist om at det reddet ekteskapet.

 

Anonymous poster hash: fd474...a9d

 

Anonymous poster hash: fd474...a9d

[Anonym bruker]

trur

 

 

Her var det mange hel- og halvsprø kvinnfolk med angst for å bli bedratt. Nesten halvparten av oss er utro i løpet av livet. Er da halvparten av oss "bedritne horer"?

 

Mennesker feiler og lærer hele livet. Har ikke selv vært utro, og har ingen ambisjoner om å være det. Men innser at det kan skje i vårt forhold også. Vi er ikke unike eller feilfri.

Jo det er akkurat det de er, horer. Gå heller ut av forholdet enn å være utro. Dere er noen grusome mennesker

 

Anonymous poster hash: 89504...257

He he, horer? Vet du hva det betyr? Ikke å være utro ihvertfall

 

Anonymous poster hash: cb091...9de

[Anonym bruker]

Jeg må innrømme at jeg var utro fordi jeg var for feig til å gå ut av forholdet jeg var i.. Jeg var for feig på mine egene veier og for eget behov, da vår forhold begynte å skrante.. Har aldri angret på noe så mye som akkurat det.. Er det noe jeg skulle ha vært foruten er det akkurat det. Fortalte det selv til samboer etter kort tid, av dårlig samvittighet, og vi avsluttet forholdet. Men det var helt feil måte å gjøre det på.

 

Anonymous poster hash: e0a27...dfc