Fortell meg en selvopplevd spøkelseshistorie...

[Anonym bruker]

Freak me out

Anonymous poster hash: 62ad3...a50

[Anonym bruker]

Kanskje ikke så skummelt, men vi har en mann som følger etter meg hjemme. Har ligget på sofaen om natten noen ganger, da mannen snorker, og da har han flere ganger revet dynen min vekk med brå bevegelse. I tillegg bruker han gjestebadet, døren går opp og igjen. Han viser seg kun i stuen og det lille badet, og det er det som var det opprinnelige huset fra 1920.

 

Anonymous poster hash: a3db1...edf

[me_87]

Jeg var dagmamma hjemme hos noen,å da hørte jeg skritt som gikk frem og tilbake over golvet,til de som bor oppe!

Å sånm holdt det på hvertfall en halvtime.

De oppe var på sydenturferie så de var ikke de.

Jeg gikk opp å ringte på for å spørre om noe men fikk ingen svar,å alle lys var slukket og døren var låst.

Så jeg gikk ned igjen å hørte på nytt skritt som fikk frem og tilbake over golvet å sånn holdt det på en god stund.

Tok det opp min jeg jobber for å hun hadde også hørt dette mange ganger.

[Anonym bruker]

Lå hjemme i sengen min på morgenen og lese i et blad. Døren inn til kjøkkenet som lå rett ved siden av soverommet var åpen og jeg lå på en måte med utsikt mot den åpne døren (dårlig forklart..). Uansett, jeg lå/satt der og leste bladet mitt også plutselig la jeg merke til bevegelse i kjøkkenet. Jeg tittet opp og så en slags skygge (nå grøsser jeg) som gikk fra den ene siden på kjøkkenet til den andre, liksom mot et vindu helt til hun var ute av syn (er sikker på at det var ei jente). 

Jeg gjemte meg under dyna og lå der og svettet til hele senga var gjennomvåt for jeg turte ikke å gå gjennom kjøkkenet for å komme meg ut, men til slutt gjorde jeg det bare. Var livredd rett og slett. 

Hadde fra før av ikke noen god følelse i den leiligheten men etter den episoden så turte jeg ikke å være der alene lenger..

Anonymous poster hash: d60d9...f2d

[Anonym bruker]

Huff, så ekkelt   

 

 

Anonymous poster hash: 62ad3...a50

[Anonym bruker]

Vi har nettopp kjøpt en villa i en mindre bygd. Huset er fra 1600-tallet og har blitt brukt som representasjonsbolig i generasjoner.

Det MÅ være noe her. Katta blir gal(den er et lam alle andre steder), mannen har blitt skubbet fremover i kjellertrappa og temperaturene er ekstremt skiftende. Kan være glohett i gangen som leder til kjøkkenet og der inne er det iskaldt. En dag kom jeg hjem og fant en masse klær til tørk på altanen. Gamle klær vi nesten aldri bruker lenger. Neida, mannen hadde ikke vasket for han var på helgetur med jobben og jeg var alene hjemme og hadde ikke vasket noe på flere dager...

Anonymous poster hash: 03592...c7e

[Anonym bruker]

Dette er noe jeg opplevde, egentlig en ganske fin historie syns jeg.

Min mormor ligger gravlagt på en stor gravplass, en av Norges største med flere tusen (?) graver. Første gang jeg skulle besøke graven gikk jeg alene og hadde ikke annet enn en ca. beskrivelse fra min mor om hvor den lå. Jeg begynte å gå mot der jeg trodde hun hadde beskrevet men jeg fant den ikke, og jeg fant ut etter en stund at det hele var et håpløst prosjekt, jeg kom aldri til å finne den.

Idet jeg hadde tenkt å gå så jeg plutselig en dame som var veldig lik min mormor litt nedenfor der jeg sto, og jeg fikk plutselig en sterk følelse om at jeg måtte gå i den retningen. Når jeg gikk nedover mot der damen sto gikk hun mot en grav, stoppet og så på meg i noen sekunder, for så å forsvinne ut av syne. Når dette skjedde var jeg ca. 20 meter vekke fra henne, og hun så fortsatt helt ut som min mormor. Og når jeg kom bort til graven var det hennes grav!

Syns det hele er en ganske merkelig hendelse, og det er jo mulig at det hele bare var en stor tilfeldighet. Men jeg tror selv at jeg ble "vist vei" til der jeg skulle.

Anonymous poster hash: 8995c...c81

[Anonym bruker]

Jobbet i på en barneskole med bomberom i kjelleren, der vi hadde en scene, toaletter og lignende. For å komme inn i hovedsalen måtte man gjennom en lang gang, med flere ganger som gikk i hver retning til toaletter, arkiv og kott.

Var ofte skoleavslutninger der, og andre ting.

Jeg ble likevel aldri trygg på stedet. Jeg hørte alltid hvisking rundt i gangene der nede, som et titalls barn som hvisker raskt og litt høyt. Kom det en annen ned stoppet det så brått at jeg nesten trodde jeg hadde innbildt meg det. Kom i snakk med noen kollegaer, og joda, de opplevde det samme selv.

En dag ble jeg sittende og rette oppgaver på skolen, for jeg visste jeg måtte nedom arkivet. Jeg trodde det kom til å gå greit, men da jeg begynte ned trappene gikk det et gys gjennom meg, og jeg måtte virkelig tvinge meg selv til å gå ned dit.

Det var iskaldt (ikke overraskende siden det er et bomberom :0)) Men jeg ble likevel redd, spesielt da hviskingen startet.

Jeg var på vei ned gangen mot sidegangen til arkivet da jeg så fire små skikkelser løpe fra sidegangen på andre siden, over gangen jeg var i, og inn i sidegangen mot arkivet. De så ikke ut som virkelig barn, mer som noe tåkete og grått. Ikke håndfast.

Jeg ble så redd at jeg bare sprang, og satte ikke mine bein der nede igjen alene.

Anonymous poster hash: 9362c...3ae

[mily80]

jeg jobbet på en gammel industrifabrikk som er ombygget til cafe/restu. Det ble ofret avholdt selskap i 2 etasje og jeg var oppe å ryddet klar til ett møte seinere på dagen. jeg hørte stoler som flyttet seg, da jeg kom ut var to av stolene plassert mitt på gulvet, disse hadde jeg aleredet satt i intill bordet. jeg satte selvsagt disse tilbake på plass.

Jeggikk tilbake til kjøkkenkroken for å sette frem litt kaffe kopper, vannglass osv. stolene ble på nytt flyttet og satt mitt på gulvet. jeg blir sur å ber vedkommende om å slutte. jeg ser ned på gulvet å øynene mine faller på en isbitt " eg bare tulle" sto det i vann spor bokstaver.

 

jeg blir selvfølgelig hysterisk. Å løpe ut / ned trappen jeg grabber med meg bruskassene ( 4 stykk) ifarten. noe dytter meg i trappen fra 3 øverste trinn. ( huff å hjelp) jeg er fremdeles livredd å fryser til is inni meg. Jeg ser bruskassene fyker nedover trappen og jeg kommer etter..... noe kaldt tar i meg i bryste åstedet meg ned i trappene 3 nederste trinn. ( det er 28 trinn i dn trappen) bruskassene står stablet fint oppå hverandre bare i en Andenes rekkefølge en tidligere å en iskald trekk forlater gangen....

 

Det hende også at jeg kom på jobb og kaffen sto klar på traktoren til meg eller at stimmeren ble slått på av seg selv.....

Endret 23. juli 2013 av mily80

[Anonym bruker]

 

Vi har nettopp kjøpt en villa i en mindre bygd. Huset er fra 1600-tallet og har blitt brukt som representasjonsbolig i generasjoner.

Det MÅ være noe her. Katta blir gal(den er et lam alle andre steder), mannen har blitt skubbet fremover i kjellertrappa og temperaturene er ekstremt skiftende. Kan være glohett i gangen som leder til kjøkkenet og der inne er det iskaldt. En dag kom jeg hjem og fant en masse klær til tørk på altanen. Gamle klær vi nesten aldri bruker lenger. Neida, mannen hadde ikke vasket for han var på helgetur med jobben og jeg var alene hjemme og hadde ikke vasket noe på flere dager...

 

Anonymous poster hash: 03592...c7e

Grøss og gru! Hvordan tør dere å bo der? Ble du redd da du så klesvasken?

 

Anonymous poster hash: b1329...665

[Anonym bruker]

Jeg bodde i en kjeller leilighet om kveldene stod det en skygge i gangen og så på meg om kveldene da jeg så på tv.Jeg bodde der sammen med barnet mitt .Skyggen var på størrelse med en 5 åring så ut som en liten jente.Min type på den tiden så det samme.

Anonymous poster hash: a9fde...1fd

[Countess]

Å lese denne tråden er definitivt noe av det dummeste jeg har gjort på lenge! Adjø til mere nattesøvn!! *grøss*

[Mamalarma]

Å lese denne tråden er definitivt noe av det dummeste jeg har gjort på lenge! Adjø til mere nattesøvn!! *grøss*

Derfor jeg venter til morgenen med å lese - så slipper jeg å tenke på det om natta.

[Mamalarma]

Har opplevd to ting:

 

1)

Overnattet hos ei venninne. Om kvelden la vi mobilene våre på stuebordet før vi gikk og la oss. Om morgenen var begge mobilene flyttet til bordet i gangen. Det er ikke snakk om at ungene kunne gjort det, for vi hadde lukket trappegrinda oppe, 2 av ungene var hos faren og 3. mann var 10 måneder og kunne ikke gå.

 

Neste natt la vi mobilene på nattbordet, og om morgenen når vi våkna, var mobilene pent lagt ned på bordet i gangen.

 

 

2)

Da gubben og jeg holdt på å pusse opp huset vi bor i holdt vi på nede i kjelleren med å rydde litt. Hører da noen som går normalt over gulvet. Skriver normalt - fordi alt var ribbet ned til ytterskallet av vegger og gulvet hadde bare bjelkelaget - IKKE noe som skrulle tilsi at man kunne gå normalt. For det prøvde vi mange ganger for å teste. I tillegg var det lydisolert fra kjeller og opp, så man skulle ikke høre fottrinn så godt. Først tenkte vi det var svigers, men kom på at de var vekkreist.

Hørte dette flere ganger om kvelden før vi gikk - om vi var nede på do eller bare nede og hentet noe, aldri når en var oppe.

 

Når huset var ferdigoppusset og vi flytta inn hørte vi aldri noe mer. Og det kan ikke ha vært noen inne, for døra var låst oppe alle gangene og vi var nede med andre døra.

[Gulltopp&Lillebjørn]

Jeg jobbet i en kontorbygg for endel år tilbake, og dette var bygget opp av gamle brakker. Veldig innestengt og generelt lite koselig sted.

Jeg jobbet som vasker på kveldstid, og var alltid alene. I starten gikk det bra, jeg gjorde det jeg skulle og gikk hjem. Jeg trivdes aldri helt, og jeg følte jeg måtte se meg over skulderen konstant, men jeg la ikke merke til noe mer.

Bygget var en lang gang med kontorer og en kort gang/bro som koblet over til en ny lang gang med kontorer.

Forestill deg bokstaven H, rett og slett.

 

I den ene gangen, var det tyngre og tyngre jo lenger ned man kom. Utenfor et spesielt kontor, var det en eim av sprit og parfyme som var veldig spesiell. I starten lurte jeg på om vedkommende der hadde et alvorlig drikkeproblem.

I "broen" over til den andre gangen, var det helt grusomt. Noen sto bak deg og direkte snerret. Man følte seg overhodet ikke trygg.

 

Så begynte ting å skje.

Jeg sto på kjøkkenet og så satte i oppvaskemaskinen, og så begynte det å dunke i veggen foran meg. 

Det er selvfølgelig vanlig at det dunker og knirker iblant i hus. Men dette startet forsiktig... så kunne det plutselig bli kjempekraftig.. deretter helt stille. Og så startet det hardt og raskt. Stille.. forsiktig dunking..stille. Det endret rytme, intensitet og styrke.

Jeg gikk alltid inn å sjekket på andre siden av veggen. Tomt kontor. Hver gang! Ikke et menneske.

 

Jeg stablet avisene på et bord på kjøkkenet og gikk ut, kom tilbake og fant avisene strødd utover gulvet. Dette var kun et par sekunder etter jeg forlot rommet, og jeg vet at de ikke falt.

 

Jeg sto i enden av den første gangen, utenfor det parfyrmerte kontoret, da plutselig alle dørene nedover gangen smalt igjen en etter en. Hardt!  Vi snakker 20 dører.

Det var ingen trekk, ingen åpne vinduer. Ingenting.

 

Til slutt gikk jeg inn til sjefen og sa at jeg nektet å sette mine ben der.

Det var så aggressivt der, så ubehagelig.

2 mnd holdt jeg ut, og så nektet jeg å være der mer.

Endret 24. juli 2013 av Gulltopp&Lillebjørn

[Anonym bruker]

Jeg er en som fornemmer ting i hus. I en spesiell cafe fpr jeg alltid pustevansker. Lufta blir som tykk grøt og jeg føler trykk i brystet. Helt rart.

 

Jeg bodde en tid i svigerfars barndomshjem, da ringte det på døra uten at noen stod utenfor. Døra inn til leiligheten vår gikk en periode opp av seg selv hver gang jeg gikk forbi den (uten at det var gjennomtrekk). En kveld jeg lå i senga og skulle sove, grep plutselig to hender tak i anklene mine, mirgenen etter døde en vdnn av meg. Hadde mange opplevelser i dette huset, mannen min merket ingenting. Men det gjorde hunden, som bjeffet som en gal mot ingenting. Og da vi flytta sa minstemann på 4 år at han ikke likte rommet sitt i det huset fordi han pleide høre en mann gå i trappa om natta. Spooky!

 

Ja, liker denne tråden. Måtte den bli lang og kanskje til og med klistret? Perfekt nå som det går mot høst :-D

 

Anonymous poster hash: 2cfdc...0a4

[Gjest Aprikos Syltetøy]

I huset jeg vokste opp i har jeg opplevd 3 ting.

1. Da jeg en natt skulle ned (hadde soverom i 2.etg) å ta meg ett glass vann, ser jeg en mann i dress stående midt i stua (ser stua i øyekroken til venstre). Han står der lenge, og jeg ser han i øyekroken min. Men når jeg snur meg for å se ordentlig er han borte. I ettertid tror jeg det var farfaren min. Han bygde huset i sin tid og døde mange år før jeg ble født.

 

2. På kvelden, før vi la oss. Jeg skal ned fra annen etasje en tur. Ser ut av vinduet og der langs veien ser jeg en dame i lang hvit kjole. Hun løper langs veien, men det er akkurat som hun løper i saktefilm. Jeg står der å ser på henne i noen minutter. Hun beveger seg veldig sakte, som sagt som fra en saktefilm. Syntes det hele ser veldig rart og "dramatisk" ut. Går med og roper på mamma, og går rett bort til vinduet nede på kjøkkenet som er rett under vinduet i annen etasje. Det tok meg under 10 sek å gå fra det ene vi vinduet til det andre (lite hus). Da er hun borte. Og her snakker vi hus på landet. Hun kan ikke ha kommet seg inn ett sted eller noe. Men borte var hun.

 

3. Der jeg hadde rom hadde jeg en pc og ett gitarstativ (med tre ben med gummeknotter på). På stativet hang det en bass og en elgitar. Da jeg kom opp på rommet etter skolen en dag var gitarstativet midt på gulvet og pc stod på. Ingen hadde vært hjemme på dagen, og pcen var alltid av (brukte den ikke) og gitarstativet stod ALLTID inntil veggen. Creepy :-O

 

Hadde også en episode hos ett vennepar. Vi (jeg og ei venninne) satt barnevakt. Typen til venninna mi var også med. Vi sitter i en sofa og snakker med foreldrene før de skal ut. Sofaen står midt i stua. Plutselig ser jeg over meg en høy kar. Jeg kan se øverst av hodet hans. Ser at han har mørkt kort hår og høye viker. Dere vet kåre dere har følelsen av at det er noen bak dere, titter opp uten å bevege hodet, da ser man øverste del av hodet til vedkomne som står bak dersom han eller hun bøyer seg over deg. Sin var det. Jeg tenker at det sikkert er typen til venninna mi som skal skremme meg.

Jeg snur meg og sier jajøss Lars! Men der var ingen Lars. Dette gjentar seg hele kvelden. Denne personen som står lent over meg. Sier det endelig før foreldrene stikker at det er noen som henger over meg her! Da ba hun meg kort beskrive han. Hadde ikke noe annet enn at han har høy, hadde høye viker, mørkt kort hår. Da sa un at det hørtes ut som onkelen hennes. Han var der og passet på dem. Så den kvelden der var han obs på meg faktisk

 

Hærlige greier

[Countess]

 

 

Å lese denne tråden er definitivt noe av det dummeste jeg har gjort på lenge! Adjø til mere nattesøvn!! *grøss*

Derfor jeg venter til morgenen med å lese - så slipper jeg å tenke på det om natta.

Jeg sovnet omsider, men våknet flere ganger som vanlig (gravid) og hver gang jeg måtte på do var jeg sjikkelig skvetten.

Vi skal også flytte i nytt gammelt hus nå , å jeg har brukt myetid inatt på å tenke på om det spøker der og i så fall hvor det spøker snakk om å plage seg selv

[Anonym bruker]

I forrige leiligheten jeg bodde, er jeg overbevist om at jeg ikke var helt alene... Hadde nettopp flytta inn, og en kveld hadde jeg ei venninne på besøk. Vi lå på madrasser på gulvet på soverommet i 2etasje. Fikk ikke sove, så vi lånord skravla i flere timer. Kl 5 om morran skulle vi prøve å sove, da vi plutselig hørte skritt i stua i 1.etg. Dørene stod åpne ned til stua, så hørte skrittene veldig tydelig. Jeg ble stiv av skrekk, mens venninna mi løp ned i stua. Hun er ganske tøff av seg... Der var det jo ingen. Prøvde å sove, men em lang tid etterpå var det en merkelig atmosfære i leiligheten. Litt "kaos" eller "uro" i lufta...

 

En annen gang forsvant barnas skøyter. Jeg lette overalt, i alle kriker og kroker. I fler uker var de vekk. Lette med jevne mellomrom. Til slutt sa eksen min (pappaen til barna mine), at nå måtte jeg se å kjøpe nye skøyter, han var litt irritert. Bestemte meg da for å leite en siste gang. Gikk ned i kjelleren, åpna døra til et lagringsrom der, og på gulvet en halvmeter innafor døra stod skøytene. Umulig å ikke se dem, ville snubla over dem om jeg hadde gått inn. Glad selvfølgelig, men syntes det hele var merkelig...

 

Etter en stund roet deg seg i leiligheten, som om den/det som evnt var der, godtok meg. Men følte meg aldri helt trygg der. En kompis som overnatta noen ganger, sa at det stod en mann ved siden av senga hans på natta. Den mannen har jevnaldrende sett... Datteren min sa det var noen på rommet hennes (det var heldigvis bare en kort periode). Mange som har vært der, sier at de føler noen går bak dem opp trappa til 2etg.

 

Huset jeg bor i nå, har en helt annen atmosfære. Stille og rolig, føler meg 100 % trygg her.

 

 

Anonymous poster hash: 81d4e...68c

[Anonym bruker]

Dytter!

Anonymous poster hash: 62ad3...a50