Denne søvnproblematikken...

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt på 14 mnd som helt siden han ble født har sovet dårlig. Fram til vi sluttet med smokk da han var 11 mnd har han sovet helt elendig. Vi sluttet med smokken og så tydelig bedringer. Etter noen uker så jeg lyset i tunnelen. Han gikk fra å sove 2t i strekk til å sove fra 19 til rundt 6-7 neste morgen. Noe jeg ikke trodde var sant. Etter noen uker turte jeg endelig å si at han faktisk sov bedre. 

 

Det stoppet uansett ikke der. Vi har ikke hatt de største problemene ved legging, men de problemene skulle selvfølgelig ta over. Nå i ca et halvt år har vi slitt med innsovningen. Han gråter hver eneste kveld. Jeg har alltid ligget ved siden av han til han sovner. Ikke gjort noe som skal få han til å føle seg utrygg. Vi har prøvd forskjellige leggetider, der vi fant et tidspunkt som han sovnet fort på. Men dette varte bare en uke. Jeg kan ikke gå ut av rommet for da blir han hysterisk og kaster opp innen 2 min. Fram til nylig har jeg holdt han fast til han sovnet, men har i det siste ventet til han har lagt seg ned selv. Om jeg skal vente på det vil leggingen ta 3 timer, minst! Han roer seg aldri på egen hånd. Han girer seg bare opp. Nå tar leggingen 1,5 timer og jeg begynner å bli ganske sliten. 

 

Det var det ene problemet jeg ønsker noen råd for. Det andre problemet er at han våkner opp 2-3 ganger utover kvelden og er hysterisk for at jeg ikke er der. Da går jeg inn på rommet og med en gang jeg snakker til han legger han seg ned og vil sove videre. Han våkner også veldig tidlig sånn ca 3 ganger før det er helt morgen i 7 tiden. Dette er fryktelig slitsomt og han er da ikke uthvilt selv. Det holder med at jeg legger han ned, men jeg forstår ikke hvorfor han våkner så ofte! 

 

Til opplysning så er det bare jeg som har lagt han hittil og han ligger rett ved siden av meg. Samsoving går ikke fordi da våkner han etter mye tulling. PRøvde eget soverom når han var 10 mnd, men da ble ting nesten verre. 

 

Noen som har klart å snu om på dette og har noen gode tips? Hilsen frustrert gravid mamma som ikke tåler så mye for tiden!

Anonymous poster hash: 97332...d93

[Anonym bruker]

Han sover forresten kun 30 min på dagtid. Ikke snakk om å få han til å sove mer...

Anonymous poster hash: 97332...d93

[3 er nok!]

Å sitte/liggende barna til de sovner skaper generelt dårlige soverutiner for barna (det funker for noen, selvfølgelig). Når man sitter med barna til de sovner _kan_ man gi de ett inntrykk av at det er skummelt å sove alene, og at det er noe man trenger hjelp med. Når du sniker deg bort etter barnet har sovnet forventer barnet å se deg der når det våkner i løpet av natten. Omtrent alle barn (og voksne) våkner et par ganger i løpet av natten for å snu seg eller noe og så sovner de igjen. Tenk deg selv om du skal snu deg rundt i sengen og mannen din ikke er der, han lå jo der når du sovnet? Hvor er han?! Selvfølgelig begynner man å lure på hvor den andre er, man er jo vant med at det skal være en annen i senga/på soverommet når man sover! Hadde ikke min mann vært i senga når jeg våknet iløpet av natten ville jeg også ropt på han eller lett etter ham.

 

Jeg ville brukt tid på å venne barnet til å finne søvnen selv, det kan ta lang tid, men jeg tror det er nøkkelen til problemet her.

Endret 22. juli 2013 av perlefisken

[Anonym bruker]

Huff men den hysteriske gråtinga er jo så fæl å høre:S Er liksom helt i mot skrikekurer og dette vil jo bli det. Bør han prøve eget soverom igjen kanskje? Er bare ikke så giret på tanken om å stå opp 3 ganger fra klokka 5 om morgenen for å legge han igjen.... 

Anonymous poster hash: 97332...d93

[3 er nok!]

 

 

Huff men den hysteriske gråtinga er jo så fæl å høre:S Er liksom helt i mot skrikekurer og dette vil jo bli det. Bør han prøve eget soverom igjen kanskje? Er bare ikke så giret på tanken om å stå opp 3 ganger fra klokka 5 om morgenen for å legge han igjen....

 

Anonymous poster hash: 97332...d93 [/quote

 

Selvfølgelig høres det fælt ut når du tenker på det som en skrikekur. De er ikke en skrikekur, det er ikke om å gjøre å få barnet til å skrike, det er om å gjøre å skape gode søvnrutiner for barnet, slik at både barnet og du selv får en bedre natts søvn, og dermed også en bedre dag.

 

Men dersom du ikke er klar for det, ikke klarer å gjennomføre det eller viser med kroppsspråket ditt at du ikke er komfortabel med det, så skal du heller ikke sette i gang et slikt "prosjekt". Det gjør vondt værre for barnet.

 

Du kan jo begynne med å sitte på en stol i rommet, flytte den lengre og lengre unna senga for hver natt, til slutt ut av rommet. Videre bør du ha en viss tid på hvor ofte du skal gå inn til barnet når det skriker, begynn med hvert minutt, og øk gradvis mellom hver gang du er inne hos det.

 

Husk at det ikke bare er for deg det er viktig å få en god natts søvn, det er også viktig for barnet. Søvn avler søvn, sover han bedre på natten sover han gjerne bedre på kvelden og omvendt.

 

Og ja, jeg ville latt gutten få eget rom igjen. For barnet kan det være urettferdig å se at mamma og pappa "får lov" til å sove i samme seng, mens det selv blir forvist til å ligge helt alene i senga. Barnet kan fæle seg utestengt fra kjærligheten og kose dere får ta del i og ikke han. Han elsker dere over alt i verden og vil også ha kosen og tryggheten i det å dele seng, og de er kan være frustrerende og se på at han ikke får lov til, når mamma og pappa får lov og gjør det.

 

Ok, for mange er dette kanskje satt litt på spissen, men mange barn og søsken kan føle det slik. Søsken vil ofte dele rom fordi mamma og pappa gjør det. Hvorfor skal ikke de gjøre det da?

[Anonym bruker]

 

 

Huff men den hysteriske gråtinga er jo så fæl å høre:S Er liksom helt i mot skrikekurer og dette vil jo bli det. Bør han prøve eget soverom igjen kanskje? Er bare ikke så giret på tanken om å stå opp 3 ganger fra klokka 5 om morgenen for å legge han igjen....

 

Anonymous poster hash: 97332...d93 [/quote

 

Selvfølgelig høres det fælt ut når du tenker på det som en skrikekur. De er ikke en skrikekur, det er ikke om å gjøre å få barnet til å skrike, det er om å gjøre å skape gode søvnrutiner for barnet, slik at både barnet og du selv får en bedre natts søvn, og dermed også en bedre dag.

 

Men dersom du ikke er klar for det, ikke klarer å gjennomføre det eller viser med kroppsspråket ditt at du ikke er komfortabel med det, så skal du heller ikke sette i gang et slikt "prosjekt". Det gjør vondt værre for barnet.

 

Du kan jo begynne med å sitte på en stol i rommet, flytte den lengre og lengre unna senga for hver natt, til slutt ut av rommet. Videre bør du ha en viss tid på hvor ofte du skal gå inn til barnet når det skriker, begynn med hvert minutt, og øk gradvis mellom hver gang du er inne hos det.

 

Husk at det ikke bare er for deg det er viktig å få en god natts søvn, det er også viktig for barnet. Søvn avler søvn, sover han bedre på natten sover han gjerne bedre på kvelden og omvendt.

 

Og ja, jeg ville latt gutten få eget rom igjen. For barnet kan det være urettferdig å se at mamma og pappa "får lov" til å sove i samme seng, mens det selv blir forvist til å ligge helt alene i senga. Barnet kan fæle seg utestengt fra kjærligheten og kose dere får ta del i og ikke han. Han elsker dere over alt i verden og vil også ha kosen og tryggheten i det å dele seng, og de er kan være frustrerende og se på at han ikke får lov til, når mamma og pappa får lov og gjør det.

 

Ok, for mange er dette kanskje satt litt på spissen, men mange barn og søsken kan føle det slik. Søsken vil ofte dele rom fordi mamma og pappa gjør det. Hvorfor skal ikke de gjøre det da?

Vi sover ikke på samme rom faktisk, og ja jeg har blitt vant til å sove uten noen andre i senga;P Men mine bar skal få sove på samme rom:) 

 

Anonymous poster hash: 97332...d93

[Gjest Antarctica]

Syns denne ungen høres livredd ut.

Jeg ville faktisk ha kasta alle gode forsetter overbord og ikke prøvd mer søvndisiplinering. Tror jeg ville ha tenkt at nå gjør vi det slik at flest mulig får sove mest mulig, og lagt ham når han virka trøtt, sammen med meg selv. Dvs tatt senga hans på mitt rom, hatt den så nær at jeg kunne strekke ut en arm og ta på ham hver gang han våknet, og sørget for å gi masse kos og trygghet.

[C.L.H85]

Sier meg litt enig med perlefisken. Det å være med barna til de sovner kan gi dårlige vaner. Mamma og pappa måtte holde meg i hånden for  at jeg skulle få sove i 5 år!

 

Jeg merker ganske fort forskjell på barnegråt om det er sinne eller redsel. For det er klart det blir ramaskrik hvis h#n er vant med at mamma ligger ved siden av.

 

Tror jeg ville prøvd å bestemme meg for et tidspunkt for legge tid og hatt det slavisk ihvertfall en måned. Så sier du fra i god tid i forveien, gjerne gjenta at nå skal du snart legge deg i sengen din. Altså forbered hele tiden på hva som skal skje. Si i fra at du synger litt også går du ut og venter 2 min, h*n vil høyst sannsynlig skrike så du tror det er noen som dør. Så går du inn å trøster og roer, men ikke ta opp av senga, bare bli å trøst i max 10 min. Gå så ut og vent i 4 min....Så inn igjen trøste. Disse intervallene kan du gjøre opp til 10 min, hvis h*n ikke har roet seg begynner du på nytt med 2 min, 4 min, 6 min osv.

 

Dette var et opplegg jeg fikk av Karin Naphaug, for å lære min å sove på egen hånd. For vet hva det vil si å ha et barn som IKKE vil sove. Nå var jo dette del av et rutineopplegg for mitt barn som skulle samkjøres med strenge rutiner om dagen. Det funket etter 3 dager på min! Og min hadde problemer med søvnen siden fødsel..Når rutinene var innøvd, ble det ikke noe kluss hvis vi avvek fra dem en dag eller 2

 

Du kan jo ringe Karin Naphaug å forhøre deg litt? Det koster penger, men det er det verdt spør du meg. Hvis du ikke liker opplegget er det jo bare å prøve noe annet

 

En annen ting.. Du sier barnet ditt skriker til han spyr.. Det gjorde lillebroren min også når han var i senga og ikke ville sove. Siden det ble mye oppstyr og mamma pleide å gjøre mye ut av det, begynte han å gjøre det med vilje ( makan til sleiping). Så et råd kan være å ikke gjøre så mye ut av det. Jo det må jo skiftes osv, men ikke begynn å dulle, å vimse rundt- hvis du skjønner hva jeg mener.

 

Uansett så er alle barn (og foreldre) forskjellige. Du/dere må finne hva som funker for dere. Håper du finner ut av det. Lykke til 

[Anonym bruker]

Syns denne ungen høres livredd ut.

Jeg ville faktisk ha kasta alle gode forsetter overbord og ikke prøvd mer søvndisiplinering. Tror jeg ville ha tenkt at nå gjør vi det slik at flest mulig får sove mest mulig, og lagt ham når han virka trøtt, sammen med meg selv. Dvs tatt senga hans på mitt rom, hatt den så nær at jeg kunne strekke ut en arm og ta på ham hver gang han våknet, og sørget for å gi masse kos og trygghet.

Det er jo det jeg har gjort i 14mnd. Aldri sovnet alene han. Samsov i mange måneder også. Nå er det sprinkelseng 20 cm unna meg hele natten. Det er samboer som ikke sover sammen med meg. Så jeg skjønner ikke hvorfor han er redd:S

 

Anonymous poster hash: 97332...d93

[<3 2G <3]

Det perlefisk sier er det vi fikk beskjed om av søvndama på HS om å gjøre for å få vår til å sove. Samme problemene som deg. Funket godt, tok ca to uker uten gråt og vi var i boks en unge som sovnet av seg selv og sov mye mer enn før

[C.L.H85]

 

Syns denne ungen høres livredd ut.

Jeg ville faktisk ha kasta alle gode forsetter overbord og ikke prøvd mer søvndisiplinering. Tror jeg ville ha tenkt at nå gjør vi det slik at flest mulig får sove mest mulig, og lagt ham når han virka trøtt, sammen med meg selv. Dvs tatt senga hans på mitt rom, hatt den så nær at jeg kunne strekke ut en arm og ta på ham hver gang han våknet, og sørget for å gi masse kos og trygghet.

Det er jo det jeg har gjort i 14mnd. Aldri sovnet alene han. Samsov i mange måneder også. Nå er det sprinkelseng 20 cm unna meg hele natten. Det er samboer som ikke sover sammen med meg. Så jeg skjønner ikke hvorfor han er redd:S

 

Anonymous poster hash: 97332...d93

 

 

Du er sikker på at det ikke er noe annet? Altså type strekk i nakken, eller noe magevondt eller noe? Bare lurer, siden han fortsatt skriker til tross for at du er der... Hmm, dårlig søvn gjør jo gjerne at barn kommer i en dårlig spiral, våkner mye osv..

[Anonym bruker]

 

 

Syns denne ungen høres livredd ut.

Jeg ville faktisk ha kasta alle gode forsetter overbord og ikke prøvd mer søvndisiplinering. Tror jeg ville ha tenkt at nå gjør vi det slik at flest mulig får sove mest mulig, og lagt ham når han virka trøtt, sammen med meg selv. Dvs tatt senga hans på mitt rom, hatt den så nær at jeg kunne strekke ut en arm og ta på ham hver gang han våknet, og sørget for å gi masse kos og trygghet.

Det er jo det jeg har gjort i 14mnd. Aldri sovnet alene han. Samsov i mange måneder også. Nå er det sprinkelseng 20 cm unna meg hele natten. Det er samboer som ikke sover sammen med meg. Så jeg skjønner ikke hvorfor han er redd:S

 

Anonymous poster hash: 97332...d93

 

 

Du er sikker på at det ikke er noe annet? Altså type strekk i nakken, eller noe magevondt eller noe? Bare lurer, siden han fortsatt skriker til tross for at du er der... Hmm, dårlig søvn gjør jo gjerne at barn kommer i en dårlig spiral, våkner mye osv..

 

Ja ganske sikker på det. Han er først rasende fordi at han må legge seg. Så girer han seg opp og begynner å hikste. Da er det vanskelig å få roet han. Er veldig konsekvent på å ikke ta han opp, men å trøste han i senga.

 

Anonymous poster hash: 97332...d93

[C.L.H85]

 

 

 

Syns denne ungen høres livredd ut.

Jeg ville faktisk ha kasta alle gode forsetter overbord og ikke prøvd mer søvndisiplinering. Tror jeg ville ha tenkt at nå gjør vi det slik at flest mulig får sove mest mulig, og lagt ham når han virka trøtt, sammen med meg selv. Dvs tatt senga hans på mitt rom, hatt den så nær at jeg kunne strekke ut en arm og ta på ham hver gang han våknet, og sørget for å gi masse kos og trygghet.

Det er jo det jeg har gjort i 14mnd. Aldri sovnet alene han. Samsov i mange måneder også. Nå er det sprinkelseng 20 cm unna meg hele natten. Det er samboer som ikke sover sammen med meg. Så jeg skjønner ikke hvorfor han er redd:S

 

Anonymous poster hash: 97332...d93

 

 

Du er sikker på at det ikke er noe annet? Altså type strekk i nakken, eller noe magevondt eller noe? Bare lurer, siden han fortsatt skriker til tross for at du er der... Hmm, dårlig søvn gjør jo gjerne at barn kommer i en dårlig spiral, våkner mye osv..

 

Ja ganske sikker på det. Han er først rasende fordi at han må legge seg. Så girer han seg opp og begynner å hikste. Da er det vanskelig å få roet han. Er veldig konsekvent på å ikke ta han opp, men å trøste han i senga.

 

Anonymous poster hash: 97332...d93

 

 

Hmmm vanskelig det der.. Det kan jo være at han kanskje hadde hatt godt av å sove på eget rom? Min får ikke sove ordentlig hvis vi sover på samme rom, da våkner hun ofte og tidligere. Noen ganger når hun er litt urolig pleier vi å ta henne i vår seng, men bare for å kose i en halvtimes tid... for sovne gjør hun så visst ikke med oss der.  Du kan som sagt ringe eller skrive mail til Karin Naphaug. Hun har en egen nettside om søvn og barn. Hun kan kanskje finne et opplegg som passer dere alle sammen og som passer til ditt barn spesielt. Hun er veldig hyggelig altså og du mååå jo ikke følge hennes råd heller. Men hun er jo en "søvnekspert" på barn.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Syns denne ungen høres livredd ut.

Jeg ville faktisk ha kasta alle gode forsetter overbord og ikke prøvd mer søvndisiplinering. Tror jeg ville ha tenkt at nå gjør vi det slik at flest mulig får sove mest mulig, og lagt ham når han virka trøtt, sammen med meg selv. Dvs tatt senga hans på mitt rom, hatt den så nær at jeg kunne strekke ut en arm og ta på ham hver gang han våknet, og sørget for å gi masse kos og trygghet.

Det er jo det jeg har gjort i 14mnd. Aldri sovnet alene han. Samsov i mange måneder også. Nå er det sprinkelseng 20 cm unna meg hele natten. Det er samboer som ikke sover sammen med meg. Så jeg skjønner ikke hvorfor han er redd:S

 

Anonymous poster hash: 97332...d93

 

 

Du er sikker på at det ikke er noe annet? Altså type strekk i nakken, eller noe magevondt eller noe? Bare lurer, siden han fortsatt skriker til tross for at du er der... Hmm, dårlig søvn gjør jo gjerne at barn kommer i en dårlig spiral, våkner mye osv..

 

Ja ganske sikker på det. Han er først rasende fordi at han må legge seg. Så girer han seg opp og begynner å hikste. Da er det vanskelig å få roet han. Er veldig konsekvent på å ikke ta han opp, men å trøste han i senga.

 

Anonymous poster hash: 97332...d93

 

 

Hmmm vanskelig det der.. Det kan jo være at han kanskje hadde hatt godt av å sove på eget rom? Min får ikke sove ordentlig hvis vi sover på samme rom, da våkner hun ofte og tidligere. Noen ganger når hun er litt urolig pleier vi å ta henne i vår seng, men bare for å kose i en halvtimes tid... for sovne gjør hun så visst ikke med oss der.  Du kan som sagt ringe eller skrive mail til Karin Naphaug. Hun har en egen nettside om søvn og barn. Hun kan kanskje finne et opplegg som passer dere alle sammen og som passer til ditt barn spesielt. Hun er veldig hyggelig altså og du mååå jo ikke følge hennes råd heller. Men hun er jo en "søvnekspert" på barn.

 

Kanskje jeg skal lese den søvnboken en gang til som ligger på loftet;P Av samme dame

 

Anonymous poster hash: 97332...d93

[C.L.H85]

 

 

 

 

 

Syns denne ungen høres livredd ut.

Jeg ville faktisk ha kasta alle gode forsetter overbord og ikke prøvd mer søvndisiplinering. Tror jeg ville ha tenkt at nå gjør vi det slik at flest mulig får sove mest mulig, og lagt ham når han virka trøtt, sammen med meg selv. Dvs tatt senga hans på mitt rom, hatt den så nær at jeg kunne strekke ut en arm og ta på ham hver gang han våknet, og sørget for å gi masse kos og trygghet.

Det er jo det jeg har gjort i 14mnd. Aldri sovnet alene han. Samsov i mange måneder også. Nå er det sprinkelseng 20 cm unna meg hele natten. Det er samboer som ikke sover sammen med meg. Så jeg skjønner ikke hvorfor han er redd:S

 

Anonymous poster hash: 97332...d93

 

 

Du er sikker på at det ikke er noe annet? Altså type strekk i nakken, eller noe magevondt eller noe? Bare lurer, siden han fortsatt skriker til tross for at du er der... Hmm, dårlig søvn gjør jo gjerne at barn kommer i en dårlig spiral, våkner mye osv..

 

Ja ganske sikker på det. Han er først rasende fordi at han må legge seg. Så girer han seg opp og begynner å hikste. Da er det vanskelig å få roet han. Er veldig konsekvent på å ikke ta han opp, men å trøste han i senga.

 

Anonymous poster hash: 97332...d93

 

 

Hmmm vanskelig det der.. Det kan jo være at han kanskje hadde hatt godt av å sove på eget rom? Min får ikke sove ordentlig hvis vi sover på samme rom, da våkner hun ofte og tidligere. Noen ganger når hun er litt urolig pleier vi å ta henne i vår seng, men bare for å kose i en halvtimes tid... for sovne gjør hun så visst ikke med oss der.  Du kan som sagt ringe eller skrive mail til Karin Naphaug. Hun har en egen nettside om søvn og barn. Hun kan kanskje finne et opplegg som passer dere alle sammen og som passer til ditt barn spesielt. Hun er veldig hyggelig altså og du mååå jo ikke følge hennes råd heller. Men hun er jo en "søvnekspert" på barn.

 

Kanskje jeg skal lese den søvnboken en gang til som ligger på loftet;P Av samme dame

 

Anonymous poster hash: 97332...d93

 

 

Ja det skader jo ikke   Kanskje finner man en løsning! He he. Er så slitsomt når det blir krøll med sovinga.