Dere med menn som ikke gjør noe hjemme...

[Anonym bruker]

hva gjør dere for å få han til å forstå at han må hjelpe til mere?

Anonymous poster hash: 91906...0f9

[SiljeEjlis]

her i huset hjelper han heldigvis masse til, han jobber 100% (og jobber masse overtid itillegg) men han vasker klær. lager middag, rydder og vasker, gir meg massasje omtrent hver kveld og har tid til å være kjærste. Vi gjør vel omtrent 50/50, kommer litt ann på, når han jobber kveld så er jeg hjemme aleine hver kveld og må lage middag osv, og om han jobber overtid gjør jeg mer. Men han er veldig flink til å hjelpe til i huset, dessuten klipper han gresset også siden det vistnok er mannfolk jobb og han mener ryggen min ikke tåler det  

 

Føler meg heldig  

 

Men til deg vil jeg anbefale å ta det opp med han! fortell han at han må gjøre mer, med mindre han jobber 150% stilling og du ikke har jobb

[Anonym bruker]

Vi har blitt enige om at jeg tar meg av det innvendige og han det utvendige. Men han hjelper til å vaske klær og legge på plass klær da + skifte sengetøy. Han har vel omtrent aldri vasket toalettet på de 9 årene vi har vært sammen, men rydder kjøkkenet og tar ut av oppvaskmaskinen. Resten innvendig tar jeg. 

 

 

Anonymous poster hash: 81a8f...f5e

[☆☆☆]

 

Vi har blitt enige om at jeg tar meg av det innvendige og han det utvendige. Men han hjelper til å vaske klær og legge på plass klær da + skifte sengetøy. Han har vel omtrent aldri vasket toalettet på de 9 årene vi har vært sammen, men rydder kjøkkenet og tar ut av oppvaskmaskinen. Resten innvendig tar jeg.

 

 

 

Anonymous poster hash: 81a8f...f5e

Då er vel fordelinga rimelig lik? Eg synes ikkje det å dele på arbeidet treng å innebere at ein gjer nøyaktig lik heile tida. Eg har teke alt av klesvask i sommar, men hverken teke i grasklipparen eller motorsaga..

[Anonym bruker]

 

Vi har blitt enige om at jeg tar meg av det innvendige og han det utvendige. Men han hjelper til å vaske klær og legge på plass klær da + skifte sengetøy. Han har vel omtrent aldri vasket toalettet på de 9 årene vi har vært sammen, men rydder kjøkkenet og tar ut av oppvaskmaskinen. Resten innvendig tar jeg.

 

 

 

Anonymous poster hash: 81a8f...f5e

Bor dere på en gård el.l. da? Siden det utvendige kan likestilles med det innvendige?

Her i huset, selv om vi har flere mål stor tomt, flere biler, og mye å gjøre ute så kan det uansett ikke sammenlignes med mengden jobb innendørs i løpet av et år!

 

Her i huset har jeg oversikten innendørs, mens han har oversikten utendørs. Men vi legger ned like mye arbeid begge to. Og jeg kan godt kjøre plentraktor en times tid mens han rydder huset og tar se av barna

 

Anonymous poster hash: baec2...4d9

[Anonym bruker]

her i huset hjelper han heldigvis masse til, han jobber 100% (og jobber masse overtid itillegg) men han vasker klær. lager middag, rydder og vasker, gir meg massasje omtrent hver kveld og har tid til å være kjærste. Vi gjør vel omtrent 50/50, kommer litt ann på, når han jobber kveld så er jeg hjemme aleine hver kveld og må lage middag osv, og om han jobber overtid gjør jeg mer. Men han er veldig flink til å hjelpe til i huset, dessuten klipper han gresset også siden det vistnok er mannfolk jobb og han mener ryggen min ikke tåler det

 

Føler meg heldig

 

Men til deg vil jeg anbefale å ta det opp med han! fortell han at han må gjøre mer, med mindre han jobber 150% stilling og du ikke har jobb

Dere med menn som IKKE gjør noe hjemme... Så svarer DU ? Makan til dumme folk. Og rådet ditt er å ta det opp med han? Haha, tipper hi lurte på HVORDAN man tar det opp/får han til å innse det. Haha, gå å legg deg og få en massasje av den fantastiske mannen din du;)

 

Anonymous poster hash: 1ab50...486

[Anonym bruker]

Her har vi akkurat hatt en liten krangel - han er i ferie og jeg i 100 % jobb, men alt av oppvask,skittentøy, vask ol. står å venter på meg når jeg kommer hjem. Han er umulig å forandre, og jeg tror det kommer av oppveksten hans - hvor kvinner skal gjøre kvinnfolkarbeid! Må følge meg her, for akkurat nå rydder jeg opp etter 2 barn i stedet for 1, og jeg kjenner at det er ett veldig stort irritasjonsmoment. 

Anonymous poster hash: 05f0a...06b

[☆☆☆]

 

Her har vi akkurat hatt en liten krangel - han er i ferie og jeg i 100 % jobb, men alt av oppvask,skittentøy, vask ol. står å venter på meg når jeg kommer hjem. Han er umulig å forandre, og jeg tror det kommer av oppveksten hans - hvor kvinner skal gjøre kvinnfolkarbeid! Må følge meg her, for akkurat nå rydder jeg opp etter 2 barn i stedet for 1, og jeg kjenner at det er ett veldig stort irritasjonsmoment.

 

Anonymous poster hash: 05f0a...06b

Då hadde eg rett og slett laga kryssliste til han med kva som skal gjerast i løpet av dagen. Oppfører han seg som eit barn får han tole å bli behandla som eit.

[DaTuMa]

Vask kun dine egne og barnas klær.

Lag middag til alle utenom han.

Ikke rydd opp etter han.

Plutselig en dag har han bare skittentøy og er sulten.....

[Gjest Antarctica]

De som tror det innvendige og det utvendige er like mye jobb, bør begynne å føre timelister. Det er nok som regel aldri det. Mannen skal måke mange tonn snø, slå mange mål plen, skifte mange, mange dekk og hogge mye skog for at det skal tilsvare halvannen til to timer om dagen...

 

Og si meg, hvis du handler inn til middag, er det innvendig eller ute? Du kan jo ikke lage maten uten å handle først, så jeg tipper det er den som koker mat som også står i kø i butikken.

[☆☆☆]

De som tror det innvendige og det utvendige er like mye jobb, bør begynne å føre timelister. Det er nok som regel aldri det. Mannen skal måke mange tonn snø, slå mange mål plen, skifte mange, mange dekk og hogge mye skog for at det skal tilsvare halvannen til to timer om dagen...

 

Og si meg, hvis du handler inn til middag, er det innvendig eller ute? Du kan jo ikke lage maten uten å handle først, så jeg tipper det er den som koker mat som også står i kø i butikken.

For å seie det slik, det kjem ikkje på tale for meg å gjere husarbeid i 1 1/2 til 2 timar dagleg. Eg er nok nærare 1 time..

 

Men no er det ikkje slik at eg gjer alt inne året rundt og han gjer alt ute. Luking er min jobb (men eg har ikkje gjort mykje av det, akkurat) og han støvsugar (støvsugaren er ikkje min venn i graviditeten). Men det blir ikkje støvsugd så mykje heller..

[Anonym bruker]

De som tror det innvendige og det utvendige er like mye jobb, bør begynne å føre timelister. Det er nok som regel aldri det. Mannen skal måke mange tonn snø, slå mange mål plen, skifte mange, mange dekk og hogge mye skog for at det skal tilsvare halvannen til to timer om dagen...

 

Og si meg, hvis du handler inn til middag, er det innvendig eller ute? Du kan jo ikke lage maten uten å handle først, så jeg tipper det er den som koker mat som også står i kø i butikken.

Bruker du 1,5 til 2 timer på husarbeid hver dag ??? :-O

 

Anonymous poster hash: 1ab50...486

[Mamma_til_2]

jeg gjør 90%av alt hjemme og jeg trives med det da får jeg det som jeg liker og når mannen er hjemme så bruker han tid med barna  

[Anonym bruker]

Veldig vanskelig. Han har blitt bedre, men han kommer aldri til å bli en som ser hva som må gjøres og bare gjør det.

Men nå gjør han i alle fall en god del.

Har vært gjenstand for mange krangler i mange år.

 

Han er supersnill, men er en kombinasjon av dårlig oppdragelse ( eller gammeldags) og å ikke ha øyet for det.

 

Men å snakke om det, be ham å gjøre ting mens du er på jobb er en start.

 

Anonymous poster hash: 90e93...fbb

[Gjest Antarctica]

 

De som tror det innvendige og det utvendige er like mye jobb, bør begynne å føre timelister. Det er nok som regel aldri det. Mannen skal måke mange tonn snø, slå mange mål plen, skifte mange, mange dekk og hogge mye skog for at det skal tilsvare halvannen til to timer om dagen...

Og si meg, hvis du handler inn til middag, er det innvendig eller ute? Du kan jo ikke lage maten uten å handle først, så jeg tipper det er den som koker mat som også står i kø i butikken.

Bruker du 1,5 til 2 timer på husarbeid hver dag ??? :-OAnonymous poster hash: 1ab50...486

Ikke hvis jeg kan slippe... Men slik ser statistikken ut: http://www.ssb.no/a/samfunnsspeilet/utg/201204/08/tab-2012-10-09-02.html

[Anonym bruker]

Vi har ansatt vaskehjelp

Anonymous poster hash: 6bac3...422

[Anonym bruker]

her i huset hjelper han heldigvis masse til, han jobber 100% (og jobber masse overtid itillegg) men han vasker klær. lager middag, rydder og vasker, gir meg massasje omtrent hver kveld og har tid til å være kjærste. Vi gjør vel omtrent 50/50, kommer litt ann på, når han jobber kveld så er jeg hjemme aleine hver kveld og må lage middag osv, og om han jobber overtid gjør jeg mer. Men han er veldig flink til å hjelpe til i huset, dessuten klipper han gresset også siden det vistnok er mannfolk jobb og han mener ryggen min ikke tåler det

 

Føler meg heldig

 

Men til deg vil jeg anbefale å ta det opp med han! fortell han at han må gjøre mer, med mindre han jobber 150% stilling og du ikke har jobb

Men så heldig du er som har en mann som HJELPER TIL!

 

Bor han ikke sammen med deg da? For ellers så hjelper man vel ikke til når man bidrar til felles hygge og nytte?

 

Men hvorfor svarer du på denne tråden? For å fortelle hvor flink din mann er? Det var vel ikke det hi spurte om.

 

Anonymous poster hash: 1d1e4...595

[Anonym bruker]

Han tar oppvasken, ellers gjør jeg alt. Vi begynte i det små og nå skal vi videre med at han tar bosset på vei til jobb og. Han fikk valget, ta oppvasken eller lage middag? Han kan ikke lage middag så valget for han ble jo da veldig enkelt :-p Nå får han valget om å ta bosset eller å støvsuge, da var det lettere for han å bare hive bosset. Det neste på listen blir å vaske klær eller å legge på plass klær, og ettersom at han ikke aner hvor noe er men faktisk kan det å vaske klær, så kommer han nok til å velge det å vaske klærne. Enkle konkrete valg setter en mann i arbeid

Anonymous poster hash: 47560...121

[Anonym bruker]

føler at jeg bare krangler med han, og jeg har skrevet liste. Men til ingen nytte... Jeg kan vel bare skylde meg selv, for at jeg har vært så naiv, og aldri gitt ham noen krav.

 

Han bidrar jo noe, men ikke så mye som jeg skulle ønske. Det er voldsomt irriterende å ordne, mens han sitter og ser på. Sier jeg noe, blir det dårlig stemning i flere uker, sier jeg ikke noe, blir jeg bare forbanna, og eksploderer til slutt.

 

Nå er jeg syk. Jeg ligger bare, hele dager. Han gjør fortsatt ikke noe. Jeg holder nesten pusten for å se om han klarer å rydde av bordet, tenke på og lage middag, og ikke minst klippe gresset som er sikkert en halv meter høyt snart! (og dette sier dere er manne jobb? her i huset, er det stort sett meg)

 

Jeg har prøvd å kjefte

Jeg har prøvd å fortelle han og vise han hvor sliten jeg er

Jeg har skrevet liste over alt som skal gjøres

Jeg har skrevet liste over de tingene jeg gjr, samt han, og bedt om å få "egendefinerte" arbeidsansvar

Jeg har latt hele huset forfalle, bare laget mat til meg osv... ender med at jeg må rydde/vaske dobbelt så mye i stedet...

 

Jeg er så sliten og lei. Jeg elsker ham over alt på denne jord. Men er redd for at det er dette som kan ødelegge for oss.

 

Mamma har også hatt det på denne måten i min oppvekst. hun har alltid mast på pappa, men sånn vil ikke jeg være. Men det er den eneste måten jeg har lært å kommunisere på...

 

så er det virkelig ingen der ute, som kan fortelle meg at det går an å snu en sånn trend?

 

HI som er oppgitt, lei seg og syk

Anonymous poster hash: 91906...0f9

[La vita è bella <3]

Nå for tiden driver vi og bygger/renoverer hus, så det er "unnskyldninga" hans for at han ikke gjør noe hjemme nå. Han jobber 100% og er i huset og jobber omtrent hver dag. Så det er på en måte greit. Han tømmer oppvaskmaskinen hvis den er ren når han er hjemme, og han kan gjerne henge opp klær hvis jeg kommer med en haug og han bare sitter med pc'n.

 

Men over til poenget; jeg er veldig spent på hvordan det blir når vi flytter inn i huset og han er ferdig med all mannfolkjobbinga der...

 

Kom på en ting, før vi kjøpte huset, så hadde vi en liste, eller heller en kalender der jeg hadde plotta inn faste gjøremål. For mannen min er villig til å gjøre litt, han bare kommer aldri på det sjøl. Så på hans liste sto det f.eks. gå med søppeldunken til veien annenhver torsdag og skifte på sengene hver 14. dag. Så kunne han se på kalenderen sin de dagene han var hjemme på dagtid (jobber turnus) for å se om det var noe jeg ønsket å få gjort. Noen dager kunne det stå lage middag. Jeg hadde egen kalender der det sto vaske badet osv. Men det nytter ikke bare lage en liste, da blir han bare sur. Man må snakke om det og bli enig om hva som passer den enkelte familie.

Endret 22. juli 2013 av La vita è bella <3

[Gjest Antarctica]

Hvis du er syk og han fortsatt venter oppvartning tror jeg du gjør lurest i å flytte. Du trenger ikke et 30 år gammelt barn å stelle for.

[Anonym bruker]

han er 40...

Anonymous poster hash: 91906...0f9

[Gjest meg&mini]

Du kan si følgende:

 

Du er en voksen mann, som ikke bor hjemme lenger. I vårt hjem forventer jeg at du også hjelper til.

[Madolyn]

 

føler at jeg bare krangler med han, og jeg har skrevet liste. Men til ingen nytte... Jeg kan vel bare skylde meg selv, for at jeg har vært så naiv, og aldri gitt ham noen krav.

 

Han bidrar jo noe, men ikke så mye som jeg skulle ønske. Det er voldsomt irriterende å ordne, mens han sitter og ser på. Sier jeg noe, blir det dårlig stemning i flere uker, sier jeg ikke noe, blir jeg bare forbanna, og eksploderer til slutt.

 

Nå er jeg syk. Jeg ligger bare, hele dager. Han gjør fortsatt ikke noe. Jeg holder nesten pusten for å se om han klarer å rydde av bordet, tenke på og lage middag, og ikke minst klippe gresset som er sikkert en halv meter høyt snart! (og dette sier dere er manne jobb? her i huset, er det stort sett meg)

 

Jeg har prøvd å kjefte

Jeg har prøvd å fortelle han og vise han hvor sliten jeg er

Jeg har skrevet liste over alt som skal gjøres

Jeg har skrevet liste over de tingene jeg gjr, samt han, og bedt om å få "egendefinerte" arbeidsansvar

Jeg har latt hele huset forfalle, bare laget mat til meg osv... ender med at jeg må rydde/vaske dobbelt så mye i stedet...

 

Jeg er så sliten og lei. Jeg elsker ham over alt på denne jord. Men er redd for at det er dette som kan ødelegge for oss.

 

Mamma har også hatt det på denne måten i min oppvekst. hun har alltid mast på pappa, men sånn vil ikke jeg være. Men det er den eneste måten jeg har lært å kommunisere på...

 

så er det virkelig ingen der ute, som kan fortelle meg at det går an å snu en sånn trend?

 

HI som er oppgitt, lei seg og syk

 

Anonymous poster hash: 91906...0f9

 

 

Kanskje du rett og slett må flytte ut for å vise at du mener alvor? Hvor mye jobber han forresten i fht deg?