Miss Impatient Skrevet 21. juli 2013 #1 Skrevet 21. juli 2013 Da er dagen her; samboer drar nå på sjøen og blir borte i over fire uker.... Jeg tok ks for to uker siden, og blir nå alene med min nyfødte sønn samt mine to andre barn. Gruer meg helt sykt til tiden fremover, for jeg aner ikke hvordan jeg skal strekke til, midt i barselperioden, uten min kjære samboer å støtte meg på...... Ser bare mørkt på alt nå :-(
Anonym bruker Skrevet 21. juli 2013 #2 Skrevet 21. juli 2013 Sender deg en stor klem!Nå i den første tiden må du bruke tiden til å bli kjent med den nyfødte, og bruke tid til å komme inn i nye rutiner. Ikke vær redd for å be om hjelp fra familie og venner, det er som å være sliten i begynnelsen. Ikke press deg mer enn du klarer, det er bedre å be om hjelp en gang for mye- enn en gang for lite.Dette kommer til å gå bare godt. Prøv å se positivt på hvor heldig du er som får dele denne tiden med det nye familiemedlemmet, og hvor heldig du er som har tre flotte og velskapte barn. Om rutiner faller litt ut er det ingen krise, de kommer tilbake når ting får roet seg og du venner deg til å være alene. Skjønner at det ikke føles lett, men man får ingen utfordringer som man ikke klarer å takle.Stå på- bare ikke press deg.Stor og varm klem Og gratulerer så mye med en liten gutt! Anonymous poster hash: bf8ea...c70
Miss Impatient Skrevet 21. juli 2013 Forfatter #3 Skrevet 21. juli 2013 Sender deg en stor klem! Nå i den første tiden må du bruke tiden til å bli kjent med den nyfødte, og bruke tid til å komme inn i nye rutiner. Ikke vær redd for å be om hjelp fra familie og venner, det er som å være sliten i begynnelsen. Ikke press deg mer enn du klarer, det er bedre å be om hjelp en gang for mye- enn en gang for lite. Dette kommer til å gå bare godt. Prøv å se positivt på hvor heldig du er som får dele denne tiden med det nye familiemedlemmet, og hvor heldig du er som har tre flotte og velskapte barn. Om rutiner faller litt ut er det ingen krise, de kommer tilbake når ting får roet seg og du venner deg til å være alene. Skjønner at det ikke føles lett, men man får ingen utfordringer som man ikke klarer å takle. Stå på- bare ikke press deg. Stor og varm klem Og gratulerer så myemed en liten gutt! Anonymous poster hash: bf8ea...c70 Tusen takk for de gode ordene...
Miss Impatient Skrevet 22. juli 2013 Forfatter #4 Skrevet 22. juli 2013 (endret) Nå har han reist, og jeg er så lei meg.... går bare og gråter :-( Må skjule meg for ungene hver gang jeg kjenner tårene presse på.... Håper dette gir seg snart! Føles ut som jeg har kjærlighetssorg.... Siden vi nettopp fikk vårt tredje barn så er jeg jo som nyforelsket (pluss at et tonn hormoner skal ut av kroppen), og da blir det ekstra tungt å skulle savne kjæresten! Kjennes bare så fryktelig ensomt og trist her nå - nesten ikke til å holde ut! Endret 22. juli 2013 av Miss Impatient
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå