Dere gravide..eller de som husker den tiden :) barnefar...

[Anonym bruker]

hvor mye var han på "rek" når dere gikk gravid, og hvor lenge før termin stoppet han å drikke?

Med rek mener jeg bytur, kompiskvelder, morsomme fikse-bil-kvelder og fisketurer. Altså helt egoistiske ting som levner dere hjemme med andre barn

 

Jeg føler at samboeren tar hensyn, men samtidig er jeg usikker på om jeg er for "grei". Jeg har en datter fra før på 4, hun kaller han pappa, og hun bor hos oss 100%. Han bidrar veldig mye, men samtidig er det jeg som er låst hjemme på kveldene der han kan være sosial..

Kjenner det begynner å gå meg litt på nervene! Det kokte over for meg inatt da han bestemte seg for å kjøre en kompis hjem fra byen klokken 3. Han kom hjem klokken 6 (ikke lenge, jeg vet) men da våknet jeg, og fikk ikke sove igjen!

Han vet jeg sliter ekstremt med å sove for tiden.. Har gjort det fra starten, og da jeg ble vekt klokken 6 kjente jeg at jeg var påtur å klikke!

Så han fikk høre det idag da...men det var liksom ingen forståelse siden han ikke var borte så lenge jaja, greit nok det! Men klokken va fortsatt 6!

Er det bare meg, eller er dette respektløst? Skal nevnes at jeg er i uke 37, sover ca 4 timer om natten, og har en vill 4 åring hjemme pga ferie

 

Anonymous poster hash: 67337...648

[☆☆☆]

Like mykje eller lite som før vil eg påstå.

[Sikkertforgammel]

Min mann er 41 år og reker som normalt. Men ikke lange turer da. Kun kompisbesøk, korte turer på fjellet osv. Han er aldri borte natta over, eller ute på byen. Han er mest ute på dag/ettermiddagstid. Kommer alltid hjem før kl 24. Nå er jeg kun i uke 28 så ingen fare for fødsel enda (dog man kan aldri vite det...) men har sagt til han at den siste mnd før fødsel ønsker jeg å ha han i nærheten (ikke lenger enn 1 time unna) da jeg brukte 3 timer fra jeg kjente første tegn på fødsel, til ungen var ute. Og vi har nesten 2 timers reisevei til sykehuset. Dette var han helt enig i at er greit. Jeg sitter litt alene hjemme men det er av eget valg, fordi jeg ikke har så mye energi til å besøke venner ol. akkurat nå.

[Anonym bruker]

Jeg synes det var respektløst ja.

 

Kan desverre ikke sette meg inn i din situasjon da kveld og helg er tid vi bruker sammen. Mulig vi er kjedelig som bruker så mye tid sammen Men vi er hverandres beste venner og trenger ikke gå ut hver for oss.

Jeg synes ikke dere er kjedelige som bruker mye tid sammen

Det skal sies at det gjør vi også. Det er ikke ofte han er ute på noe, men føler det har vært så mye de siste ukene.. Mulig det bare er jeg som er ekstra sårbar for tiden, pga søvnmangel o.l.. Men det var godt å høre at noen er enig i alle fall

 

HI

 

Anonymous poster hash: 67337...648

[Anonym bruker]

han var aldri borte fra meg...

 

Anonymous poster hash: 452a4...7fd

[☆☆☆]

han var aldri borte fra meg...

 

Anonymous poster hash: 452a4...7fd

Var ikkje det litt klamt?

[mariannehanne]

Jeg skjønner godt hva du mener, har tenkt mye på det samme selv. Er rett over 36 uker nå og har tenkt på det med begrensning ifht alkohol, fødsel osv. Som deg synes jeg han tar hensyn, samtidig som jeg av og til lurer på om han undervurderer situasjonen. Vi har en gutt fra før, den gangen startet fødselen dagen etter en fest, og det ble jo en ganske sliten mann som skulle kjøre til klinikken. I etterkant har vi bare ledd av det, men likevel... Så jeg tenker en del på den balansen med å la fyren leve et normalt liv osv. Tidligere i svangerskapet (denne gangen) ble det en del helgeturer på han, det var slitsomt for gutten vår krevde mye og jeg var utrolig sliten. Da det plutselig kom opp ny tur nå til neste helg sa jeg til slutt nei, eneste nei jeg har komt med, men hadde nok endt med at jeg hadde surmult hvis ikke.... Må nevnes at han virkelig stiller opp når han er hjemme altså, tar både husarbeid og gutten vår mye mer enn 50%.

[Madolyn]

Hverken mannen min eller jeg har vært noe særlig ute og festet etter at vi ble samboere, da har vi foretrukket kinoer og middager. Men i begge svangerskap har han vært mye hjemme. Han jobber en del da så jeg er uansett en del alene med barna pga det. Men med hånda på hjertet så kan jeg si at han prioriterer tid med barna over alt annet.

Endret 21. juli 2013 av Madolyn

[Ane Elise]

Før vi fikk sønnen på litt over 2,5 år, kan min kjære finne på å dra på gutteturer sånn helt plutselig, men etter at jeg ble gravid første gangen fra uke 30, var han mer forsiktig, og spurte meg alltid først, men ingen inntak av alkohol fra uke 36 av. Nå er jeg gravid igjen, bare 12 dager igjen til terminen. Så han holder mye hjemme og styrer med sønnen vår. Blir det noe turer ut, så er det snakk om å besøke venner og kjente i nærheten uten alkohol i bildet

[3 er nok!]

Min mann og jeg har levd som normalt i alle svangerskapene. Har ikke satt noen begrensninger på hva han får lov til eller ikke. Under første graviditet hadde jeg termin i romjula, så han drakk ikke på julebordene. Under andre graviditet var han borte (jobb) to uker da jeg var høygravid, han kom hjem to dager før jeg fødte. Synes det var helt greit, hadde back up barnevakt i tilfelle fødsel. Fra jeg var gravid med nr 1 og frem til i dag sover jeg Max fire timer i døgnet fordelt på litt her og litt der. Sånn er det når man er gravid, og sånn er det med småbarn. Livet til alle andre stopper ikke opp likevel. Det finnes grenser for hvor mye hensyn alle andre skal ta.

[Anonym bruker]

Min mann og jeg har levd som normalt i alle svangerskapene. Har ikke satt noen begrensninger på hva han får lov til eller ikke. Under første graviditet hadde jeg termin i romjula, så han drakk ikke på julebordene. Under andre graviditet var han borte (jobb) to uker da jeg var høygravid, han kom hjem to dager før jeg fødte. Synes det var helt greit, hadde back up barnevakt i tilfelle fødsel. Fra jeg var gravid med nr 1 og frem til i dag sover jeg Max fire timer i døgnet fordelt på litt her og litt der. Sånn er det når man er gravid, og sånn er det med småbarn. Livet til alle andre stopper ikke opp likevel. Det finnes grenser for hvor mye hensyn alle andre skal ta.

Jeg ber ikke alle andre ta hensyn..men jeg ber samboeren min om å gjøre det. Han som var like ivrig som meg på å bli gravid. Jeg føler han skal ta både hensyn og ansvar for den nye situasjonen man er i..

Ja, sånn er det å være gravid. Jeg har slått meg "til ro" med alle plagene som følger med graviditet. Men jeg vil ikke bli vekt etter 3 timer av kjæresten min uansett, når jeg kan klare å sove mere enn det. Synes kanskje du skal forvente mer av mannen din jeg, i forhold til situasjonen DERE er i.

Men folk er jo forskjellige da, så ol det funker for dere så

Jeg hadde aldri godtatt at min mann dro bort så nært fødselen om det ikke var viktig..

 

HI

 

Anonymous poster hash: 67337...648

[Anonym bruker]

Vi bruker masse tid sammen, eneste han gjør er kino noen timer med kompiser og rett hjem etterpå og en sjelden gang er han hos en kompis med hjemmekino og har maraton hele dagen, men jeg blir bedt med, men 12 timer med ringenes herre er ikke min greie, men vi bruker masse tid sammen, ser på filmer, ligger på sofaen og daffer eller er ute å spiser middag

Anonymous poster hash: e39df...035

[Anonym bruker]

Helt på bærtur er ikke mannen din heller. Han hadde jo ikke drukket?

Dessuten så det artig å se at barnet ditt fra før er hans ansvar, det er DITT ansvar! Du kan ikke forlange elle forvente at han skal stille opp som pappa 100% prosent for ditt barn.

 

Anonymous poster hash: 59691...da9

[Anonym bruker]

Mannen min gjorde egentlig som han ville frem til de 2 siste måneden av svangerskapet. Da spurte han alltid om det var greit og var alltid tilgjengelig på telefon. Den siste måneden var han vel ute bare en gang. Vi hadde jo ingen andre barn, så jeg kunne jo finne på andre ting hvis jeg ville det. Opplevde det ikke som et problem 

 

Med neste mann må jeg uansett ha mer hjelp da vi har en til. Men han må jo kunne stikke ut en gang i blant 

Anonymous poster hash: f5b96...f64

[☆☆☆]

Helt på bærtur er ikke mannen din heller. Han hadde jo ikke drukket?

Dessuten så det artig å se at barnet ditt fra før er hans ansvar, det er DITT ansvar! Du kan ikke forlange elle forvente at han skal stille opp som pappa 100% prosent for ditt barn.

 

Anonymous poster hash: 59691...da9

Synes ikkje mannen har forbrutt seg veldig her, men kjenner godt til det å vere søvnlaus gravid og forstår irritasjonen.

 

Men utover det, i det han tillot at barnet kallar han pappa vart han pappa med fullt ansvar. Om han ikkje ønska det ansvaret burde han ikkje gått inn i ei papparolle, men forblitt "Per" (eller kva han no heiter). Så kven sitt barn ho er biologisk sett ser eg ikkje som særleg viktig for temaet.

[Anonym bruker]

Han kunne lagt seg et annet sted så var problemet løst?

 

Anonymous poster hash: c8e97...4e5

[Mamma_til_2]

Min gjorde som han ville under begge svangerskapene og kunne ikke falt meg inn og nekte han noe, han hadde tlf på og kom bestandig hjem. det med søvn er ett kapittel for seg selv under graviditet.

[Anonym bruker]

Min er avholds hele svangerskapet, eget valg.( jeg har et risikosvangerskap og han vil være kjørbar) han bruker så og si all fritid med familien. Nesten litt mye, men sånn er vel jeg og blitt

 

Hadde vel vært annerledes om jeg krevde dette av ham

 

Jeg synes din tar lite hensyn ved å ved å vekke deg. Og når han har valgtå være pappa får han være det helt.

 

Anonymous poster hash: 54256...e64

[Gjest Antarctica]

Hvem pokker står opp klokka 3 om natta for å kjør kompiser steder, og blir der i 3 timer? Er de 18 år, eller?