Feriere med et vennepar. Hva har dere opplevd av gnisninger ?

[Anonym bruker]

Hva har gått "galt" når dere har delt feriebolig med vennepar etter at dere fikk barn ?

 

Anonymous poster hash: 5f5db...49d

[Anonym bruker]

Reiser ikke med vennepar, bare mine søsken med familie. Mye lettere å kommunisere og være venner med dem og da blir det ingen gnisninger.

 

Vi pleier dessuten dele oss litt, slik at ikke alle går oppå hverandre hele tiden.

 

Anonymous poster hash: 1b46b...1f1

[Anonym bruker]

Ikke vennepar, men to alenemødre som reiste sammen. 

Jeg fant ut at jeg ikke kjente henne så godt som jeg trodde og vennskapet ble ødelagt av den turen, noe som var like greit.

Jeg har også reist med  en annen venninne som var alenemor. Da ble vennskapet vårt styrket, men dette var en dame som hadde kjent i mange år. Jeg visste på forhånd hvordan hun var og jeg fikk ingen overraskelser.

Anonymous poster hash: cd663...9d4

[Anonym bruker]

Faren i den andre familien var veldig streng, skremte livskiten ut av vår unge når han kjefta på deres unge. Grin hver gang. De stilte spm ved mye vi gjorde. Hvorfor gjør dere sånn osv. Måtte liksom forsvare alle våre valg i oppdragelse osv. Litt kleint å dele bad med andre. Leide hytte med ett bad. Deilig den dagen de reiste for å gjøre noe annet. Ble litt intenst, rett og slett. De er sånn som årlig reiser en uke vekk fra barnet og har pass til barnet nesten hver helg. Da vi var ferdige på tur måtte de sende vekk jenta si til mormor for de var så slitne.

 

Anonymous poster hash: 3eacc...ffe

[Anonym bruker]

Forskjellig forhold til det å ha det ryddig rundt seg. Vi var på hyttetur med en annen familie med hver vår baby. Vi skulle da lage middag annenhver kveld. Første kvelden lagde vi middag og etter middagen tok vi oppvasken med en gang. Når det var deres tur kvelden etter ble oppvasken bare stående, og siden det var et svært lite kjøkken ble det da så gale at hele kjøkkenet fløt hvis det ikke ble ryddet. Vi tenkte da at de sikkert kom til å ta det morgenen etter, men når det begynte å komme langt ut på formiddagen og kjøkkenet fortsatt ikke var tatt begynte vi å bli mektig irritert og kom med hint som at "kjøkkenet var jo så rotete at det ikke gikk an å lage en brødskive engang", men til ingen nytte. Til slutt endte det opp med at vi måtte be to voksne menneske rydde opp etter seg. Ganske ubehagelig, men det ble i alle fall gjort.

Vi kommer aldri mer til å reise på hyttetur med dem, kjøkkenet var bare et eksempel, det var virkelig rot etter dem i alle andre rom også...

Anonymous poster hash: 50371...dfe

[Anonym bruker]

Stort sett gått veldig greit, men foreldre som ikke følger med barna og setter grenser er mest irritererende. Hadde en ferie der ungene gikk inn på soverommene våre og rota og kom løpende med dyre ting som ipader uten at foreldrene sier noe. Kjedelig og måtte passe på og oppdra andres barn

 

Anonymous poster hash: 6ef8a...881

[<3 2G <3]

Det å måtte vente på hverandre hele tiden. Ikke legg opp til sosial omgang hele tiden, ta litt tid alene med familien og heller avtale å møtes for middag feks. Å kjøre sammen synes jeg er bare dritt, hater at andre skal bestemme tempo å må justere seg etter det. Da kjører vi heller alene å tar det som det kommer.

[Anonym bruker]

.

Anonymous poster hash: 50371...dfe

[Anonym bruker]

Har vært på venninneturer, men aldri ferie sammen med en annen familie. På venninnetur ble det litt gnissninger fordi jeg ville på sightseeing, mens de to andre kun ville shoppe. Det ble også litt dårlig stemning fordi vi ikke klarte å bestemme oss for hvilke resturanter vi ville gå på. Jeg bruker å være ganske fleksibel, men det er kjipt når man må gi etter hele turen og ikke får gjort det en selv vil, bare for å bevare stemninga.

 

Det kan også bli gnissninger dersom det alltid er samme person som skal bestemme alt; hvor vi skal dra, når vi skal dra, hvor vi skal spise, osv.

 

Derfor liker jeg best å reise alene eller med samboer og barna.

Anonymous poster hash: 5893e...93e

[Anonym bruker]

Vi har vært på tur med flere vennepar og barn. Den ene gangen gikk det ikke i det hele tatt, familiedynamikken stemte ikke i det hele tatt. Dette var min manns venner og min mann og kona var alt for like til at det gikk. Jeg fikk/tok ansvar for alle barna fordi kona ikke kunne snakkes til før tolv. I tillegg ble det en veldig skjev fordeling på hvem gjorde hva og hvem som betalte. Mannen måtte spørre kona om alt han gjorde eks om mennene kunne gå å ta en øl, noe som ikke gikk fordi hun ville være med osv Veldig spesielt! Hennes side av saken er sikkert stikk motsatt.

I ettertid har vi blitt veldig beviste på hvemvi blir med på tur og setter klare grenser/ mål/ avtaler i god tid før avreise så vi har lært noe og har etter denne turen reist på tur med mange andre og ting har gått veldig bra.

 

Anonymous poster hash: 44999...441

[Anonym bruker]

Akkurat kommet hjem etter å ha vært tre familier på tur. Vi og den ene familien har vært på tur sammen før, og de to andre familiene har vært på tur sammen før. Ingen ordentlige problemer, bare et lite irritasjonsmoment da dama i den tredje familien ikke klarte å tørke opp på badegulvet etter å ha dusja. Kun hun som i det hele tatt klarte å få badegulvet utenfor dusjssonen våt, forresten... Ungene, 5 i tallet, lekte og krangla, ble venner igjen og ble litt uvenner igjen - helt normalt. Vi tok med hverandres unger uten at noen ble sure, noen gikk til tider uten unger, og hva så, liksom? En mamma tok i grunnen hovedansvar for matlaging, fordi hun liker det og er flink til det, de andre tok sin del av andre ting. En pappa tok oppvasken, fordi han er effektiv og flink til nettopp det. 

 

Dessuten var vi trygge voksne for alle barna. De visste at de kunne gå til hvem som helst av oss voksne og få oppfølging på en måte som vi alle var inneforstått og enige i. Vi pratet sammen på forhånd og gjorde noen avtaler. 

 

Vi var 11 mennesker, og vi delte ett bad. Det gikk helt fint! Klart man av og til måtte vente bittelitt, men selv minstemann på 2 år klarte å holde seg de to minuttene han måtte vente før det ble ledig på do. Ett stikkord: Åpen og ærlig kommunikasjon! 

Anonymous poster hash: 32c7d...a3d

[Koala *g07*]

Handler vel om å ikke måtte til en hver tid måtte gjøre noe sammen. Vi har i sommer dratt 3 familier på tur, og det gikk veldig fint. 6 barn til sammen som lekte og hadde det helt topp. Samtidig som de også fant andre barn å leke med i tillegg. Vi voksne fant gjorde både ting sammen og hver for oss. Det tror jeg er viktig. Nå skal det sies at målet med vår tur var sol og varme,, og ikke så mye ut på utflukter. Når alle har et og samme utgangspunkt så går jo ting ganske greit vil jeg tro. 

[Anonym bruker]

Vi har leid hus i Frankrike 2 ganger, hver gang med et forskjellig vennepar. Begge gangene har det gått veldig fint, uten gnisninger. Men det er veldig få av våre venner vi ville reist med, for vi er optatt av å unngå konflikter. Vi har følgende "krav":

- paret vi reiser med må ha noenlunde likt syn på barneoppdragelse, eller vi må i det minste synes at barna deres er fornøyelig å være med. Der detter ut noen av våre venner som praktiserer fri barneoppdragelse og som har helt ville unger. Men vi har reist med et vennepar som praktiserer fri oppdragelse og har snille søte rolige gutter, det gikk helt fint selv om vi er passe streng med vår temperamentsfull gutt.

- det hjelper om det er noenlunde samme døgnrytme på ungene.

- vi leier hus med 2 bad, og helst 2 soveroms fløyer.

- det må være et vennepar som vi begge to setter pris på. Der detter også ut noen av min manns venner fordi jeg ikke er så begeistret for ektefellene.

- det hjelper å ha samme syn på feriebudsjettet og noenlunde lik økonomisk situasjon slik at man unngår pengediskusjoner. Der detter ut noen venner også.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 4312d...183