Uff... Dette er forferdelig vanskelig og trist... :(

[Anonym bruker]

Har vært i lag med samboeren min i snart 9 år.. Vert i lag siden jeg var nesten 17 år. Vi har to barn sammen og hus. 

Men de 2 siste årene har jeg kjent hvordan mine følelser har dabbet av mer og mer.. Har virkelig prøvd å tenke att det sikkert er pga travle dager med barn, jobb osv... For 1 år siden tok jeg opp med han hvordan jeg følte det. Han følte det absolutt ikke sånn som meg, og jeg valgte å fortsette forholdet vårt. Men nå har jeg tatt d opp på nytt og han er kjempe lei seg Og det er jeg også... Synst d er så vanskelig! Jeg føler att mine følelser virkelig har dabbet helt av. Viss han tar på meg så skyver jeg han vekk, alt han gjør irriterer meg, vi krangler en god del, er mye uenige, og vi er veeeldig forskjellige.. Og jo, jeg har jo visst det i 9 år, men nå merker jeg det virkelig:( Og jeg vet helt sikkert med meg selv att hadde vi ikke hatt barn så hadde vi ikke vært i lag...

Uff... Synst dette er bare så utrolig vanskelig:( Spesielt siden vi har barn sammen...

Noen gode ord/råd å få? Noen som har vært i gjennom det samme? 

Vet jo att dette må vi finne ut av selv, men jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre:( 

Anonymous poster hash: d76e9...584

[Anonym bruker]

Det er ikke uvanlig at følelser går i bølgedaler. Dere er unge, har barn, hus og jobb. Hverdagen er hektisk, alt er rutine og mye av magien/mystikken er borte..

 

Som dr.Phil sier.. Om man har barn sammen skylder man barna å virkelig ha prøvd ALT før man kan si at man har "fotjent en vei ut" av forholdet.

Jeg har aldri hatt et så langt forhold, så dette er litt hypotetisk svart. Men jeg ville bestilt par-/familieterapi på familievernkontoret. Så ville benyttet barnevakter litt ofte en liten stund og tatt med mannen på ting. Kino, gå en tur, en liten reise, bare ta en kjøretur osv, alt som kan få tilbake gla'følelsen dere hadde da dere var "frie" (les; barnløse)

 

Ønsker dere lykke til!

Livet skal visst ikke være så lett

 

Anonymous poster hash: 8f162...057

[Anonym bruker]

Herregud, klarer ikke å ta svar som refererer til Dr. Phil seriøst..

 

Anonymous poster hash: 649bf...d9b

[Anonym bruker]

Herregud, klarer ikke å ta svar som refererer til Dr. Phil seriøst..

 

Anonymous poster hash: 649bf...d9b

Hadde du tatt meg mer på alvor om jeg ikke hadde henvist til dr.Phil da?

For uansett hvem sine ord dette er, dette er noe flere burde tenkt på før de vurderer å bryte opp en familie.. Selv sitter jeg igjen alene med 4 barn fordi faren plutselig fant ut at han ikke ønsket å være bundet opp til en familie. Han dro bare ut en morgen og kom aldri tilbake. Han hadde tenkt på det en stund, men tilfeldigvis "glemt" å informere meg om det.

Så jo, etter å ha sett hva en skillsmisse gjør med barn så mener jeg virkelig at man skylder barna å ha prøvd ALT før man kan si at det ikke går...

 

Anonymous poster hash: 8f162...057