MA - Missed abortion, flere som har opplevd dette?

[Anonym bruker]

Hei.

 

Jeg sluttet på pillen i april, fordi jeg tror jeg trengte et opphold. Har gått på pillen siden jeg var 14 år (Er nå 23), og er redd for at den skal ødelegge hele systemet. Jeg ble gravid måneden etterpå, men oppdaget ikke at jeg var gravid før det var gått 5 uker. Da hadde jeg vært på fest hver helg, og røkt noen sigaretter for dagen.. Som en vanlig student og ungdom gjør. Da jeg fant ut at jeg var gravid sluttet jeg selvfølgelig med en gang, og har ikke rørt noe nikotin eller alkohol siden. Har spist sunt og holdt meg i passe mosjon.. Jeg spurte jordmor om tidligere UL fordi jeg var litt engstelig fordi jeg fant ut graviditeten såpass "sent". I dag var jeg altså på innvendig UL. Overlegen kunne ikke se noe i livmoren, kanskje et lite foster helt til siden. I dag skal jeg være 11+0, men embryoet var bare 6+6 uker. Hun kalte det missed abortion, og jeg skal tilbake om en uke, for da å se om det vil bli medisinsk abort.. Dette var en forferdelig nyhet for meg og samboeren. Jeg har nettopp vendt meg til tanken på å bli mamma, å plutselig blir en stor bit revet fra meg.. Veldig tungt. Overlegen trodde kanskje eggkvaliteten var dårlig pga p-pillen og at jeg nettopp var sluttet på den.. Embryoet har vært dødt i over 5 uker, og jeg er bekymret. Kan jeg bli forgiftet av dette? Jeg har ikke hatt noen blødninger eller noen plager. Graviditetssymptomene er der, både magen vokser, brystene er ømme, hårtap og kviser. Humørsvingninger er nok også tilstede. Ekkelt at kroppen kan lure en på dette viset..

 

Er det noen flere som har opplevd MA? Kan dette skje flere ganger? Er redd for å prøve igjen.. 

Anonymous poster hash: 100b1...14c

[Anonym bruker]

Hadde MA i 2009, den var død inni meg i 4 uker før det ble oppdaget, hadde alle symptomene hele veien. Sitter nå med en kjekk liten gutt som snart blir 3 år, født høsten 2010. Vet om flere som har hatt MA og fått friskt og fint barn etterpå :-D

Anonymous poster hash: 5cf74...280

[Lotmoe]

 

Hadde MA i 2009, den var død inni meg i 4 uker før det ble oppdaget, hadde alle symptomene hele veien. Sitter nå med en kjekk liten gutt som snart blir 3 år, født høsten 2010. Vet om flere som har hatt MA og fått friskt og fint barn etterpå :-D

 

Anonymous poster hash: 5cf74...280

 

Det var godt å høre   Var du langt på vei da? Måtte du ha utskrapning? Hører det er forferdelig.. Å hvis embryoet mitt allerede er dødt, skjønner jeg ikke vits å ha et dødt embryo i meg, som evt kan føre til komplikasjoner. 

[Anonym bruker]

Samme dag jeg var 13 uker på vei fikk jeg en bitte liten blødning som jeg ville sjekke opp i, på ul var den da død og hadde vært det siden uke 8-9 . 24,juli 2009 hadde jeg ul. Jeg glemmer aldri min Ma og det barnet jeg skulle hatt. Men når jeg ser gutten min er jeg glad, fordi hvis jeg ikke hadde mista den gangen ville jeg aldri fått den gutten jeg har nå 

Anonymous poster hash: 5cf74...280

[Anonym bruker]

Glemte jo å svare på det, men ja hadde utskraping, fikk en "lett" narkose og reiste hjem ett par timer etterpå. 

Anonymous poster hash: 5cf74...280

[Queenmee]

Hadde en MA i 2011.

Hadde det som du beskriver, med alle symptomer og alt. jeg rakk å passere "sikkre perioden" på 12 uker før det tilfeldig bleoppdaga i forbindelse med en sykehusinnleggelse.

 

For tre uker siden fødte jeg ei velskapt jente. Hun kom riktignok 5 uker og to dager før termin, og måtte ha litt pustehjelp pga fostervann i lungene (men det kan jo hvilken som helst baby få)

Det er håp. Ikke vær redd for å prøve! Er utrolig mange som opplever dette (og spontanabort), men det er få som snakker om det. Jeg var veldig åpen om hva som hadde skjedd, og plutselig hadde flere stykker rundt meg opplevd det samme.

 

Sender deg en klem, og ett lykke til! Det kjennes tungt og vanskelig ut nå, men det blir lettere, selv om du kanskje aldri glemmer det helt.

[Lotmoe]

Hadde en MA i 2011.

Hadde det som du beskriver, med alle symptomer og alt. jeg rakk å passere "sikkre perioden" på 12 uker før det tilfeldig bleoppdaga i forbindelse med en sykehusinnleggelse.

 

For tre uker siden fødte jeg ei velskapt jente. Hun kom riktignok 5 uker og to dager før termin, og måtte ha litt pustehjelp pga fostervann i lungene (men det kan jo hvilken som helst baby få)

Det er håp. Ikke vær redd for å prøve! Er utrolig mange som opplever dette (og spontanabort), men det er få som snakker om det. Jeg var veldig åpen om hva som hadde skjedd, og plutselig hadde flere stykker rundt meg opplevd det samme.

 

Sender deg en klem, og ett lykke til! Det kjennes tungt og vanskelig ut nå, men det blir lettere, selv om du kanskje aldri glemmer det helt.

Takk for gode ord   Har det ganske tøft, er bare første dagen, men likevel. Håper det går bedre neste gang. 

[Queenmee]

 

Hadde en MA i 2011.

Hadde det som du beskriver, med alle symptomer og alt. jeg rakk å passere "sikkre perioden" på 12 uker før det tilfeldig bleoppdaga i forbindelse med en sykehusinnleggelse.

 

For tre uker siden fødte jeg ei velskapt jente. Hun kom riktignok 5 uker og to dager før termin, og måtte ha litt pustehjelp pga fostervann i lungene (men det kan jo hvilken som helst baby få)

Det er håp. Ikke vær redd for å prøve! Er utrolig mange som opplever dette (og spontanabort), men det er få som snakker om det. Jeg var veldig åpen om hva som hadde skjedd, og plutselig hadde flere stykker rundt meg opplevd det samme.

 

Sender deg en klem, og ett lykke til! Det kjennes tungt og vanskelig ut nå, men det blir lettere, selv om du kanskje aldri glemmer det helt.

Takk for gode ord   Har det ganske tøft, er bare første dagen, men likevel. Håper det går bedre neste gang. 

 

Sendte deg en PM:)

[Anonym bruker]

Jeg hadde en MA første gang jeg ble gravid. Gikk på tidlig UL rundt uke 8-9 men legen kunne ikke finne noe liv, bare en tom plommesekk,så han sa at embryoet hadde sluttet å vokse for en stund siden.

Han sa at jeg embryoet helt sikkert var sykt, derfor ikke levde og at jeg kunne prøve å trøste meg med at jeg iallefall kunne bli gravid (og den trøsten hjalp meg faktisk)

 

Nå har vi fått vårt tredje friske barn,så en MA tremger absolutt ikke å påvirke senere svangerskap.

 

Lykke til, du vil få de barna du skal ha.

Anonymous poster hash: bbbf8...48f

[Anonym bruker]

 

Jeg hadde en MA første gang jeg ble gravid. Gikk på tidlig UL rundt uke 8-9 men legen kunne ikke finne noe liv, bare en tom plommesekk,så han sa at embryoet hadde sluttet å vokse for en stund siden.

Han sa at jeg embryoet helt sikkert var sykt, derfor ikke levde og at jeg kunne prøve å trøste meg med at jeg iallefall kunne bli gravid (og den trøsten hjalp meg faktisk)

 

Nå har vi fått vårt tredje friske barn,så en MA tremger absolutt ikke å påvirke senere svangerskap.

 

Lykke til, du vil få de barna du skal ha.

 

Anonymous poster hash: bbbf8...48f

 

Forresten, jeg måtte ikke på utskraping, fikk to tabletter jeg måtte ta oralt og en vaginalt, og to-tre dager senere kom alt ut av seg selv (i trusa mi da jeg var på en butikk men det er en annen historie...) Det gikk iallefall bra å få det ut på egen hånd.

 

Hilsen meg oppom her!

 

Anonymous poster hash: bbbf8...48f

[DramaMama]

Jeg hadde en MA i 2010. Det ble oppdaget i uke 13, da hadde fosteret vært dødt siden uke 9. Det var helt forferdelig. Måtte ha utskrapning dagen etter det ble oppdaget, da legen mente det ville ta lang tid dersom det skulle ut av seg selv.

 

Jeg fødte en frisk og sterk jente for to måneder siden - og hadde ingen vanskeligheter med å bli gravid igjen. Lykke til!

[Anonym bruker]

Det er helt sikkert ikke noe du gjorde som førte til MA, dette er som du ser noe mange opplever på linje med spontanabort, men tøft da kroppen ikke gir noen tegn til at det ikke er liv og man tror man har liv i magen. Jeg måtte dessverre gjennom hele 4 stykk MA (fikk utskrapning på Ullevål etter alle sammen) før jeg fikk mine 2 barn, det var en meget tøff tid, og jeg gjorde meg mange tanker om hvorfor.. Det er under 1% av kvinner som opplever gjentatte aborter som jeg gjorde, så sjansen for å lykkes neste gang du blir gravid er stor, lykke til videre! 

Anonymous poster hash: 09d1e...a41

[Anonym bruker]

Jeg synes det er trist at du mistet, og håper det er et godt tegn at du likevel klarer å tenke fremover.

 

Selv har jeg hatt to MA, og mistet tre ganger totalt. Begge gangene hadde jeg fullt opp med symptomer. 1. gang ble det oppdaget at spiren sluttet å leve tre uker i forkant av UL i uke 13. Den andre fant sted etter et vellykket svangerskap. Jeg fikk sammentrekninger nedentil, og hadde misfarget utflod. En Ul dagen etter bekreftet MA, også denne sluttet å leve tre uker tidligere.

 

Jeg har heldigvis en fantastisk lege som på det sterkeste rådet meg til å velge inngrep for å fjerne restene. Han sa at det var veldig  mye bedre enn å nesten forgå av blodmangel, og i tillegg ville han ikke at eldstemann skulle bevitne noe slikt. Enkelte finner det også nesten traumatisk å se rester etter en tydelig baby. 

 

Mine inngrep gikk helt fint, og nå har vi fått vårt andre og siste barn. Vi er virkelig velsignet heldige som  har fått barna våre. Undet utredningen ble det funnet ut at jeg har en genetisk mutasjon som lettere gir blodpropp, men med daglige injeksjoner gikk det heldigvis fint.

Anonymous poster hash: 3ce25...a92

[Anonym bruker]

Broren min og samboeren hans opplevde en MA i fjor, hun var 16 uker på vei da det ble oppdaget og da hadde fosteret vært dødt siden uke 9-10 og hadde kapslet seg inn.

 

På sykehuset valgte de likevel at hun skulle ta tabletter istedenfor utskrapning og det holdt på å gå veldig galt, hun fikk en infeksjon i livmoren og en styrtblødning som holdt på å ta livet av henne. Hun måtte ha en utskrapning, mange blodoverføringer, intravenøs antibiotika og lå på sykehuset i mange dager, brukte flere måneder på å komme seg på bena igjen.

 

Hun sier hun aldri ville gått med på en tablettkur igjen og anbefaler utskrapning først som sist, da får de ut alt med en gang og man risikerer ikke infeksjon pga rester i livmoren.

 

De fikk forresten en jente i våres, ca 1,5 år etter aborten

Anonymous poster hash: 214a6...6ab

[Anonym bruker]

Hei. Trist at du måtte oppleve en MA. Jeg hadde en MA i august i fjor. Var 11+3, men embryoet var stoppet opp mellom uke 5-7. Fikk cytotec tabl som jeg satt inn hjemme. Blødde endel, men hadde ingen smerter. Min første tanke da jeg fikk beskjed om MA var at jeg ønsket å bli fort gravid igjen. 4 uker etter fikk jeg menstruasjon tilbake, og nå sitter jeg her med en liten dukke på 17 dager:-). Lykke til videre, det kommer nok til å ordne seg for dere og. Klem

 

 

Anonymous poster hash: 0cb39...fe2

[Anonym bruker]

Jeg hadde en MA i uke 10, men fosteret hadde sluttet å vokse i uke 6. Symptomene stoppet like før jeg fant ut at det var MA og dagen før utskapning fikk jeg mye smerter. Måtte ha utskapning 3 dager etter at jeg fikk vite at fosteret hadde sluttet å vokse. 2 år senere ble jeg gravid igjen og fikk et friskt barn. Etter dette har jeg hatt 3 SA, men nå har jeg termin om noen uker.

 

Anonymous poster hash: 69878...2a9

[Anonym bruker]

Takk for svar. Jeg skal ikke forhaste meg inn i noe, det vil komme av seg selv. Trenger litt tid på meg nå. Overlegen sa om jeg begynte å blø i påvente av neste kontroll om en uke, skulle jeg kontakte fødeavdelingen. I dag oppdaget jeg brun utflod/gammelt blod på dopapiret. Betyr det at noe er på gang? Burde jeg ringe nå, eller vente til det skjer noe mer?

Anonymous poster hash: 100b1...14c

[Anonym bruker]

 

Takk for svar. Jeg skal ikke forhaste meg inn i noe, det vil komme av seg selv. Trenger litt tid på meg nå. Overlegen sa om jeg begynte å blø i påvente av neste kontroll om en uke, skulle jeg kontakte fødeavdelingen. I dag oppdaget jeg brun utflod/gammelt blod på dopapiret. Betyr det at noe er på gang? Burde jeg ringe nå, eller vente til det skjer noe mer?

 

Anonymous poster hash: 100b1...14c

 

Jeg ville ventet til noe mer skjedde. Når det skjer ordentlig, så skal jeg love deg at du oppdager det.

Jeg hadde selv et rent hel***e på sykehuset med min MA. Er selvfølgelig veldig individuelt, men hold et godt øye nedentil, og kjenn på signalene kroppen gir deg.

Masse lykke til.  

 

Anonymous poster hash: 0fc7c...85b

[FrkKværner]

Hei. Trist å høre at du mistet. Jeg har også gjennomgått en ma nå for noen uker siden, etter å ha prøvd i nesten ett år. Ble en medisinsk abort på meg, som for så vidt gikk helt fint. Var vondt så klart, men ingen andre komplikasjoner. Jeg ble lagt inn på sykehus, da jeg mistet i 2 trimester. Tungt å ha mistet .jeg kjenner veldig på at jeg må bli gravid raskt igjen, så vi ønsker å fortsette prøvingen så fort første mens kommer tilbake. Det som har hjulpet meg er å snakke om dette. Med gode venner, familie også kollegaer. Støtten har Vært fantastisk, og det har hjulpet i en tung tid

 

Bruk den tiden du trenger fremover. Prøv å kos deg mest mulig. Samtidig er det lov å sørge over den du mistet.

 

Du er ikke alene om dette her. Masse lykke til videre

[Anonym bruker]

Hadde en MA første gang jeg ble gravid, og dette er over 10 år siden. Var ung og mitt første barn. Hadde spurt og spekulert hvorfor ikke magen min vokste, og gikk til kontroll hos fastlege som sa alt var bra. Ble et sjokk under den ordinære ul, da det ikke var noe der. Endeli skulle jeg få en bekreftelse på at noe var der. Det hadde sluttet å vokse r undt uke 9. Ble innlagt for utskrapning, og det var svært tøft. Vart gravid med engang etterpå til en pike. Vil bare gi deg en klem og si at tiden leger alle sår. Barw vær flink å prate om sorgen deres.B

 

Anonymous poster hash: efd6a...554

[Anonym bruker]

Ja det er forferdelig å miste en del av seg selv. Hadde vendt meg til tanken, for så å få det revet bort. Synes det er helt absurd å ha første UL i uke 16-17. Hadde jeg ikke mast meg til en tidlig UL hadde det blitt værre for min situasjon og psyke. Trist å høre om deres MA'er, ingen fortjener å oppleve noe sånt   Men livet er urettferdig i blant.. Det verste er jo at min mage fortsatte å vokse, jeg hadde jo så og si flat mage før jeg ble gravid. Alle symptomene var der.. 

Jeg har fått mye støtte fra samboer, familie, venner og ikke minst forståelsesfulle kollegaer. Det hjelper å snakke om det, å få ut noen tårer..

 

Hilsen meg som startet tråden

Anonymous poster hash: 100b1...14c

[Anonym bruker]

Har hatt en MA i 2011. Fant en liten blodflekk på papiret ca i uke 12, og skjønte med en gang at noe var galt. Stemte det, hadde vært dødt siden uke 8 ca. Fikk utskrapning, og er kjempe takknemmelig for at jeg slapp å oppleve og se "det skje". Var fysisk frisk og fin to timer etterpå. Nå er jeg gravid igjen (uten å prøve noen av gangene egentlig, 17 uker på vei :-) 

 

Trist å høre om deg, ta vare på hverandre.

Anonymous poster hash: d848c...53d

[Anonym bruker]

Hei. Jeg sluttet på pillen i april, fordi jeg tror jeg trengte et opphold. Har gått på pillen siden jeg var 14 år (Er nå 23), og er redd for at den skal ødelegge hele systemet. Jeg ble gravid måneden etterpå, men oppdaget ikke at jeg var gravid før det var gått 5 uker. Da hadde jeg vært på fest hver helg, og røkt noen sigaretter for dagen.. Som en vanlig student og ungdom gjør. Da jeg fant ut at jeg var gravid sluttet jeg selvfølgelig med en gang, og har ikke rørt noe nikotin eller alkohol siden. Har spist sunt og holdt meg i passe mosjon.. Jeg spurte jordmor om tidligere UL fordi jeg var litt engstelig fordi jeg fant ut graviditeten såpass "sent". I dag var jeg altså på innvendig UL. Overlegen kunne ikke se noe i livmoren, kanskje et lite foster helt til siden. I dag skal jeg være 11+0, men embryoet var bare 6+6 uker. Hun kalte det missed abortion, og jeg skal tilbake om en uke, for da å se om det vil bli medisinsk abort.. Dette var en forferdelig nyhet for meg og samboeren. Jeg har nettopp vendt meg til tanken på å bli mamma, å plutselig blir en stor bit revet fra meg.. Veldig tungt. Overlegen trodde kanskje eggkvaliteten var dårlig pga p-pillen og at jeg nettopp var sluttet på den.. Embryoet har vært dødt i over 5 uker, og jeg er bekymret. Kan jeg bli forgiftet av dette? Jeg har ikke hatt noen blødninger eller noen plager. Graviditetssymptomene er der, både magen vokser, brystene er ømme, hårtap og kviser. Humørsvingninger er nok også tilstede. Ekkelt at kroppen kan lure en på dette viset.. Er det noen flere som har opplevd MA? Kan dette skje flere ganger? Er redd for å prøve igjen..  Anonymous poster hash: 100b1...14c

Ja, fikk utskrapning, ble gravid igjen like etterpå.

 

Anonymous poster hash: 963cc...459

[Soon to be mum]

Jeg har hatt fem MA og har måttet få det ut med piller fire av gangene. Det er mildt sagt jævlig kjip, men man kommer over det og livet hår videre. Bruk denne tiden godt til å kjenne på sorgen og smertene og snakk også med mannen din om det.

 

Vi har fremdeles ingen barn, men har ikke mistet håpet enda.

[Soon to be mum]

Og: husk at dette også er tøft for samboeren din å oppleve, så prøv å ta litt vare på ham også. Vet veldig godt at det er vanskelig å tenke på, men lurt å ikke bli for egoistisk i sorgen er min erfaring.