Barnefar og stemor har lyst å bo en periode i et annet land

[Anonym bruker]

og siden de nå har funnet ut at de har mest sannsynlig får mulighet for dette i 3 mnd neste vår har de spurt meg om hvordan jeg stiller meg til dette.

 

Vi samarbeider godt og jeg stoler helt og fullt på de begge to. Men saken er den at de har jo lyst å ha med seg mine to gutter som da er 9 og 11 år. 

 

Jeg forstår mange av argumentene deres og tenker jo også at dette kunne blitt en positiv opplevelse for ungene (det er et eksotisk land det er snakk om og farens røtter er derfra) Ungene har vært i dette landet tidligere kun på ferie og de elsker jo å være der.

 

MEN, jeg tror ikke jeg klarer å sende de avgårde. Savnet kommer til å bli altfor stort samt tanken på at de skal være med stemor i så lang tid uten at jeg får dele noe med ungene mine i denne perioden stikker meg hardt i hjertet. 

 

Barnefar foreslo at de evt kan sponse billett for meg i midten av perioden slik at jeg evt kan reise dit i et par uker og være sammen med ungene mine da slik at det ikke skal være så lang tid uten at jeg får se dem og de får se mammaen sin. Vet at spesielt minstemann nok kommer til å savne meg veldig...

 

Er jeg egoistisk dersom jeg holder ungene mine igjen eller er jeg gal dersom jeg sender dem avgårde??

Anonymous poster hash: f1232...6e4

[Anonym bruker]

Ja du er litt egoistisk, men har full forståelse for at dette er vanskelig for deg!!!!

Anonymous poster hash: c4864...638

[Anonym bruker]

Med så store barn hadde jeg slått til om de selv ønsket det og det lot seg organisere i forhold til den norske skolegangen. Tre måneder med noen uker samvær i midten er virkelig ikke all verdens tid.

Anonymous poster hash: afa62...7be

[Anonym bruker]

Jeg skjønner veldig godt hvordan du føler det, men dersom ungene selv vil, så hadde jeg sendt dem avgårde, til tross for at det smertet meg å gjøre det. Var det noe jeg bestemte meg for da vi ble skilt, så var det at det ikke skulle gå ut over ungene mer enn høyst nødvendig. Vil de reise, så la dem

Anonymous poster hash: 23326...f4f

[Anonym bruker]

 

Ja du er litt egoistisk, men har full forståelse for at dette er vanskelig for deg!!!!

 

Anonymous poster hash: c4864...638

 

 

Takk for svar. Kan også legge til at de har kjent stemor siden de var 1 og 3 år gamle og har to nye søsken hos pappaen så det er jo en godt etablert familie og trygge rammer....

 

Ja, det er vanskelig for meg å evt sende ungene avgårde over så lang tid.

 

Anonymous poster hash: f1232...6e4

[Gjest Morn du]

Skal de tas ut av skolen for tre mnd? Skal de gå på skole der, eller hvordan ser de dét for seg?

[DaTuMa]

Tenk for en opplevelse det vil være for dem. Ville latt de reise. Og når eksen din i tillegg tilbyr seg å betale billett for at du skal få besøke dem, høres ut som en flott eks.

Skjønner du syns det er lenge å være borte fra dem, men dette er vel once in a lifetime for ungene dine.

La de reise

[Ziiona]

3mnd? Vil ikke barna da gå glipp av skole?

 

Jeg hadde ikke gjort det om det går utover skolegangen. Hadde det vært snakk om sommerferien blir det litt annerledes.

[Light of my life]

Heh, jeg vet om et tilfelle hvor far og stemor ønsker å bo i et annet land 6 mndr hvert år UTEN barna. Den er litt værre....

 

HI: dette høres ut som en flott opplevelse for barna, og hvis du kan besøke dem midt i perioden blir det ikke så alt for lenge mellom hver gang du ser dem!

[Anonym bruker]

Skal de tas ut av skolen for tre mnd? Skal de gå på skole der, eller hvordan ser de dét for seg?

Ja, de blir evt tatt ut fra skolen her men der de skal bo finnes det både norsk og svensk skole hvor de da må gå i denne perioden. (og begge disse skolene har et godt rykte på seg til å være gode skoler). Ellers må jo også barnefar og stemor samarbeide med skolen de nå går på og sørge for at de ikke går glipp av noe vesentlig i denne perioden. 

 

Ser jo også fordelen med at de hadde fått masse gratis lærdom da spesielt i engelsk i løpet av denne tiden. 

 

Anonymous poster hash: f1232...6e4

[Anonym bruker]

Å, du er nødt til å la dem reise! Tre måneder holder du ut, når du tenker på hvor spennende det blir for gutta.

Si ja!

Du får jo til og med en gratis tur dit midt i perioden.

Jeg mener det er egoistisk å si nei til dette.

Anonymous poster hash: 064ce...9bb

[You can call me Dårris]

Jeg skjønner deg så veldig godt, men for en mulighet for ungene!

Vanskelig å si hva jeg selv ville gjort, mine barn er så små enda, men tror jeg ville latt dem dra... Kanskje.....

[Anonym bruker]

Ja hvis guttene er positive selv må du la de dra! Jeg hadde selv mange lengre og kortere opphold i eksotiske land da jeg vokste opp, har vært helt uvurderlige opplevelser. Utrolig glad for at jeg fikk oppleve det. Selv om det har vært tøffe tak med hjemlengsel iblant. Så du må kanskje være forberedt på noen telefoner iblant med gråtende barn, spesielt han minste som du sier hvis han er veldig knyttet til deg. Men høres ut som en opplevelse de vil få mye igjen for! Også får du spandert en tur til et eksotisk land for å treffe de! Kjempedeal tenker jeg!

Anonymous poster hash: 75fe7...cdd

[Countess]

Jeg kjenner det stikker i mammahjertet ed tanken på det selv, men de motargumenter du har er egoistiske..så sett i betraktning av det du har sagt her så ville jeg absolutt latt dem dra

Tenk for en opplevelse!! Og de er så store nå at de burde bli hørt når det kommer til om de skal fra eller ikke.

Jeg trodde du skulle skrive at de skulle dra uten barna i en lengre periode, og da tenkte jeg at de var egoister...men at de vil ha barna med seg er jo supert, og viser et engasjement for barna som du ikke burde prøve å overkjøre..

Å barnefaren skal gi deg en to ukers ferie midt i oppholdet deres der nede?

Jeg tenker det ville vært utrolig dumt av deg å ta fra dere alle den muligheten her

[Anonym bruker]

I tillegg til at dette vil være en kjempestor opplevelse for guttene, vil det også være en stor opplevelse for fars og stemors familie. Tenk så flott om guttene dine også var en del av dem opplevelsen som de kommer til å prate om i mange år framover. Flott mulighet for inkludering av særkullsbarn dette her, jfr diskusjonen i en annen tråd i dag.

 

Anonymous poster hash: 8e77f...af9

[Anonym bruker]

Hvis skolesituasjonen kan løses på en god måte synes jeg det er dårlig gjort av deg om du ikke lar dem reise. Du kommer sikkert til å savne dem, men det tåler du.

Anonymous poster hash: ba3b0...d4d

[Anonym bruker]

Jeg er en skikkelig hønemor selv, som synes det var fælt at sønnen min på 12 år var 5 dager på idrettsleir i sommer

 

Så ja, jeg skjønner deg veldig godt. Men du har jo ingen gode argumenter, annet enn at du kommer til å savne dem. Det er en veldig egoistisk grunn og den er du bare nødt til å sette til side når ungene får en slik mulighet...

 

Det kommer til å bli vanskelig, men det kan jo faktisk hende at både du og ungene har litt godt av det også? Dere kan avtale å snakke på skype annenhver eller hver dag og du kan besøke dem halvveis i oppholdet, du kan jo ikke annet enn å oppfordre ungene dine til å bli med på dette. Vi mammaer må lide litt i rollen vår av og til, våre følelser kommer langt bak i rekken, barna kommer først.

Anonymous poster hash: d2b3c...8bc

[Anonym bruker]

Takker for mange og fornuftige svar:-)

 

Og jeg er egentlig glad for at reaksjonene er at jeg bør la de dra og ikke at jeg er gal...hehe. 

 

Men det er fryktelig vanskelig å tenke tanken på å sende de bort så lenge. Men samtidig så er jeg jo i løpet av årenes løp blitt vant med å være en del uten ungene også og det går jo på et vis det også... 

 

Tror jo også at opplevelsen hadde vært så stor at jeg hadde fått litt dårlig samvittighet overfor ungene dersom det er jeg som hindrer de i å dra. Tror absolutt det er en erfaring som de lærer mye av og jeg er jo absolutt en tilhenger av at ungene har godt av å utvide horisonten sin og se andre deler av verden. 

 

Både barnefar og stemor har bodd i dette landet tidligere (er i Afrika) så de er jo også godt kjent der begge to, både med kultur og de kjenner masse folk der. 

 

Blir veldig glad for å høre enda flere synspunkt på dette. 

Anonymous poster hash: f1232...6e4

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke ønsket å være borte fra barna mine i 3 mnd, alt for lang tid. Jeg dømmer ingen, men hadde ikke vært noe å lure på for meg, da hadde jeg heller prøvd å ordne ferie og tatt med meg barna noen uker for å besøke de og la de da ha tid sammen mens jeg var i samme land.. Æ

 

Anonymous poster hash: 6c633...a1a

[Gjest meg&mini]

Hva vil barna?

 

Jeg synes ikke du er egoistisk nei, men hvis barna ønsker dette så synes jeg at du skal si ja til det. Det er bare 90 dager ca og tenk den flotte opplevelsen de vil få

[SameSara]

Nå høres jeg kanskje litt kynisk ut, men har du noen garanti for at barna kommer tilbake til Norge?

[Anonym bruker]

Nå høres jeg kanskje litt kynisk ut, men har du noen garanti for at barna kommer tilbake til Norge?

 

I forhold til ulykker har jeg jo selvfølgelig ingen garanti for at de kommer hjem igjen. (som man heller ikke har samme hvor vi ferdes).

 

Men regner med du mente at pappaen kunne kidnappe ungene? Det er jeg helt sikker på at han ikke gjør:-) 

 

Anonymous poster hash: f1232...6e4

[**snuskeluska**]

Jeg hadde aldri latt mine barn reise bort så lenge. Rett og slett fordi jeg synes det er for lenge. Hvor mye er de hos sin far til vanlig? Det spiller jo også en rolle.

[Anonym bruker]

Jeg hadde aldri latt mine barn reise bort så lenge. Rett og slett fordi jeg synes det er for lenge. Hvor mye er de hos sin far til vanlig? Det spiller jo også en rolle.

De er 50/50 til vanlig. 

 

Anonymous poster hash: f1232...6e4

[Ooops I did it AGAIN]

 

og siden de nå har funnet ut at de har mest sannsynlig får mulighet for dette i 3 mnd neste vår har de spurt meg om hvordan jeg stiller meg til dette.

 

Vi samarbeider godt og jeg stoler helt og fullt på de begge to. Men saken er den at de har jo lyst å ha med seg mine to gutter som da er 9 og 11 år.

 

Jeg forstår mange av argumentene deres og tenker jo også at dette kunne blitt en positiv opplevelse for ungene (det er et eksotisk land det er snakk om og farens røtter er derfra) Ungene har vært i dette landet tidligere kun på ferie og de elsker jo å være der.

 

MEN, jeg tror ikke jeg klarer å sende de avgårde. Savnet kommer til å bli altfor stort samt tanken på at de skal være med stemor i så lang tid uten at jeg får dele noe med ungene mine i denne perioden stikker meg hardt i hjertet.

 

Barnefar foreslo at de evt kan sponse billett for meg i midten av perioden slik at jeg evt kan reise dit i et par uker og være sammen med ungene mine da slik at det ikke skal være så lang tid uten at jeg får se dem og de får se mammaen sin. Vet at spesielt minstemann nok kommer til å savne meg veldig...

 

Er jeg egoistisk dersom jeg holder ungene mine igjen eller er jeg gal dersom jeg sender dem avgårde??

 

Anonymous poster hash: f1232...6e4

Hadde nok hatt store problemer med tanken på å sende de avgårde. Men så hadde jeg fått tenkt litt på det, og tror jeg hadde slått til for ungenes del:)

 

Men hadde nok satt endel betingelser. Feks at de har tilgang på Internett for å Skype, og at de får ringe hjem når de vil.

 

Flott at de vil sponse billett til deg, men det hadde jeg nok takket nei til. Hadde blitt feil for meg at eksen min hadde kjøpt billett.