Flott, eller gjør det vondt verre?

[Anonym bruker]

To vennepar/bekjente av meg har gått fra hverandre i vinter. Begge eksparene har i sommer vært på ferie med sitt fellesbarn. 3.5 og 5.5 år gamle.

 

Jeg er VELDIG glad det virker som de klarer å ha et godt samarbeid for barnets skyld, ikke misforstå, men;

 

Tror dere dette kan forvirre barna? De har jo nettopp begynt å venne seg til den nye situasjonen, også er man på en koselig ferie? Det blir kanskje sårt for barnet? Et gjensyn med det som ikke er lenger? Gir de barnet falske forhåpninger?

 

Håper dere skjønner hva jeg mener, hva tenker dere?

 

Anonymous poster hash: 48a71...fd4

[Anonym bruker]

Mamma og pappa gjorde slikt da jeg var barn. Det er en fin tanke, men etter hver ferie og høytid som vi feiret sammen gråt jeg over at foreldrene mine ikke var samemn fo jeg fikk alltid skyhøye forventninger om at NÅ skal alt bli bra. Det ble det ikke....

Anonymous poster hash: afc2e...f72

[Anonym bruker]

Stort sett en bra ting. Det er selvfølgelig viktig å være tydelig overfor barna på at foreldrene ikke er kjærester, men at det går an å være venner likevel.

Anonymous poster hash: dc671...4cb

[Anonym bruker]

Det samme gjorde meg og barnefaren.

Sønnen vår var storfornøyd med at mamma OG pappa var med på ferien.

Hadde han kunne bestemme så ville han nok garantert valgt å ha begge med,selv om det ikke betyr at vi flytter sammen igjen.

Anonymous poster hash: b676c...4c5

[Anonym bruker]

Jeg og eksen feiret jul sammen i alle år fram til barnet vårt var 6 år og jeg møtte han jeg er gift med. Tror gutten vår hadde fine opplevelser med det, og ingen forventninger om at vi skulle bli sammen. Ble slutt mellom oss da barnet var 4 mnd.

 

Anonymous poster hash: bccfb...afe

[Anonym bruker]

Tenker dette kan være en sak for kommuneoverlegen. Høres ut som barnehagen kan trenge helsefaglig veiledning ift. kost av enten denne eller helsestasjon.

 

Anonymous poster hash: bccfb...afe

[Sol-regn-latter]

Ja det er jo et tankekors at foreldrene som svarer ser det som positivt, mens den som opplevde det som barn ser baksidens medalje.

 

Jeg "fryktet" også at det er vanskelig for barn å ikke få forhåpninger eller bli skuffa.

 

Det er jo ikke likt for alle, men det er ikke lett.

[Anonym bruker]

Mine foreldre er skilt. De spiste likevel middag sammen et par ganger i uken, gikk på skiturer sammen, feiret alltid jul sammen etc. Fortsatt nå 20 år senere gjør de det. Mamma har til og med feiret jul sammen med pappa og hans nye kone uten at vi barna var der. Jeg klarer virkelig ikke å se noe negativt i det? Var helt supert for meg og søsteren i hvert fall.

Anonymous poster hash: ece3f...0d1

[Kortslutning]

Jeg vokste opp med mor og far som skilte seg da jeg var ett år. De feiret flere høytider sammen og dro på turer sammen med oss barna. Vi viste at de var kun venner og satte stor pris på det. Jeg mener at unger har godt av å se at foreldrene kan være venner også, selv om de ikke bor sammen. Men selvsagt må det være en god dialog med barna om at de er kun venner og at mamma og pappa ikke flytter sammen igjen.

 

Jeg tror at du ikke skal tenke så mye på det og heller stole på at de gjør det de mener er best for sin familie.

 

Og forresten, min mor, far og hans kone kan fortsatt treffes og ha det hyggelig sammen, heldigvis! Det betyr mye for meg at de har vært gode venner gjennom hele oppveksten!