til dere som er i lykkelige forhold;

[Anonym bruker]

Hva er der som fungerer så bra? Ofrer du noe av deg selv for å beholde denne lykken, eller kommer alt naturlig? Hva er det mannen din gjør/dere gjør sammen som gjør deg/dere lykkelige.

 

Anonymous poster hash: 53a80...ba8

[Anonym bruker]

Kommunikasjon! Vi har vært sammen i snart 10 år og prater fortsatt like mye sammen som når vi var nyforelsket. Det gjør at vi har lett for å prate om problemer, vi har ikke vanskeligheter med å åpne oss for hverandre.

 

Tror nøkkelen til et godt samliv er kommunikasjon.

 

Anonymous poster hash: 533cb...f81

[LittLykkelig]

"Lykkelig forhold", hva er det? Alle har vel sine ups and downs tenker jeg. Vi har et solid forhold men sliter i perioder som de fleste andre. Oppskrifta her i gården har vært at vi er veldig like. Som bestevenner. Vi snakker godt sammen, noe som gjør at problemene ikke rekker å vokse seg så store. Så biter vi vel i oss litt stolthet for å bli venner igjen etter en krangel. Bruker å gi han en kos når jeg går forbi og han gjør det samme. Vi prøver å holde liv i sexlivet ved å flørte, pynte oss litt osv. Men alt i alt så er det nok god kommunikasjon som er det viktigste fundamentet Vi er heller ikke sjalu og gir hverandre tid til å trene, dra ut med venner osv.

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen siden første klasse på vgs. studietiden fikk vi sammen og har felles interesser iform av dykking, hunder og vi trives også med bare det å kunne være oss to (nå tre og snart 4) Det å trives i hverandres selskap har vært viktig for oss, særlig da studietiden var over, studievenner flyttet og vi var alene igjen i "storbyen" fordi jeg hadde fått jobb. Det var en stille tid hvor vi brukte mye tid bare på oss. Reiste mye, opplevde ting bare vi to og skapte minner. Ble gravid og da valgte vi å flytte til hjembyen vår igjen, til famile og venner.

 

Klart man må gi av seg selv, alt er ikke rosenrødt HVER dag, men nesten  Mange felles historier gjør nok sitt til at båndene er gode og sterke mellom oss. Viktig er også det at vi fortsatt kan prate om alt, og at man er interessert i den andre!! Vi er på 11 året nå

Anonymous poster hash: 58e7c...84b

[Anonym bruker]

- Empati. Vi setter oss inn i hverandres situasjon. Jeg hadde ikke likt at han hadde en jentekompis som han var mye sammen med uten meg. Altså driver ikke jeg og er sammen med guttekompiser uten ham.

- Vi vil hverandre det beste. Er alltid vennlig innstilt til hverandre og ønsker å gjøre hverandre tjenester og legge til rette så den andre skal ha det bra.

- Tar alltid ting i BESTE mening, ikke i VERSTE.

- Gi hverandre frihet.Klart han må få dra på guttetur av og til, og jeg på jentetur.

- Finne på ting sammen iblant, til tross for tidsklemme. Vi hadde lenge fast barnevajt en gang i uken, da MÅTTE vi finne på noe m(spasertur, trening, kafé, kino, besøke venner osv)

- Ikke overfortolk alt han sier og gjør, regn med at han faktisk er glad i deg og at ham mener det han sier.

- HUMOR. Kunne aldri vært sammen med en mann som ikke er morsom og som ikke ser det som sin livsoppgave  f meg til å krepere av latter ihvertfall minst én gang hver dag.

 

Klart det må kompromisser til, men så lenge begge har fokus på at den andre skal være glad, blir stemningen god og forholdet godt.

 

Vi fikk 17 gode år sammen (han fikk desverre kreft).

 

Anonymous poster hash: 1d210...e06

[MrsMilla]

Vi samarbeider bra, og har (og tar) like mye ansvar for inntekt, husarbeid, barn og egen fritid.

 

Ingen av oss "ofrer seg", men begge "jenker seg litt/tilpasser seg".

 

Vi har mange ulike interesser og egne venner vi treffer hver for oss, men også felles interesser og felles venner vi treffer alene sammen  - her går det innimellom litt over i hverandre.

Tror det er viktig å ha det moro, også uten partneren!

 

Økonomien er delt mtp at vi begge bidrar med samme sum til fellespotten hus-heim-mat-klær-strøm-barnehage og alle fellesutgifter, det vi tjener over har vi hver for oss. Samtidig har begge lik mulighet til å jobbe - også overtid. Men det er klart at om en har mye bedre råd enn den andre, så vil den som har best råd ta i litt ekstra. ikke i nødvendigvis å øke forbruket slik at den andre får "litt kunstig høy inntekt", men helst ved å nedbetale litt ekstra på lån eller andre varige verdier som er det  beste for familien sett under ett. Vi tilpasser forbruket etter den med lavest inntekt.

 

Vi sitter sjelden sammen og ser på Tv på kveldene, men når vi gjør det, så er det ofte en bestemt serie eller film vi tenker å se sammen, gjerne med et glass vin - og da blir det nesten som en liten date.

Kan også ha skikkelig date-nights med middag og alt heime (blir lite barnevakt med tre barn) - og da snur vi litt om på spisebordet og setter på litt Sinatra mens vi finner en artig oppskrift vi prøver å følge mens vi tar et glass vin og prater sammen.

[LillaGorilla♥♥]

Med en grunnleggende respekt i bunn, løser det meste seg.

[Himmel og hav]

Vi har et forhold som bygger på tillit, kommunikasjon, like verdier, balanse og humor. Jeg vil ikke si at jeg ofrer noe for forholdet, men det er klart at jeg gir mye, og det gjør han også, men det jeg får er noe jeg heller vil ha. Vi snakker mye sammen, ler mye, krangler av og til - men bare om filleting, og vi liker å være sammen. Vi stoler på hverandre, og det er derfor ikke vanskelig å "gi" den andre frihet til å reise på turer eller drive med ting på egenhånd. På den måten så opplever vi ting hver for oss, som igjen gir nye ting å fortelle og snakke om. 

 

Vi liker også å gjøre hyggelige små ting for hverandre i hverdagen. Det skal ikke så mye til før det kjennes som omsorg og kjærlighet. En ferdigsmurt brødskive, noe godt å drikke, at han fyller bensin på bilen så jeg slipper neste morgen, at jeg lager noe godt å spise når han kommer fra overtidsjobb ol. Vi bryr oss om hverandre både i teori og praksis, og vi vil alltid den andre vel, og det er vel det viktigste i et godt forhold.

[Anonym bruker]

Tror ikke det finnes en fasit på å få et lykkelig og godt forhold. Men, med god kommunikasjon og respekt kommer man langt.

Vi har vert sammen over 10 år, og er som nyforelsket. Spesielt nå som begge har ferie koser vi oss masse! Romantikk og alenetid er ikke alltid lett med små barn, så vi prøver å gi hverandre oppmerksomhet ofte. Et kyss, stryke hverandre på ryggen, en klem.... Tar bobblebad når ungene er i seng

Egentlig er vi utrolig ulike. Mannen er rolig og hisser seg ALDRI opp. Jeg kan være utrolig hissig og bestemt. På en merkelig måte utfyller vi hverandre perfekt. Har virkelig funnet drømmemannen!

Anonymous poster hash: 42ac3...911

[Anonym bruker]

Samarbeid og god kommunikasjon Min samboer gjør like mye i huset som meg (vasking/rydding/middag osv osv)

Anonymous poster hash: deb46...a53

[Anonym bruker]

Kommunikasjon og respekt for at vi er forskjellige. Alt ble bedre da jeg gav opp å prøve å forandre han. Han er god nok som han er

 

Anonymous poster hash: 0f689...8f4

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen i 14 år, og jeg tror hemmligheten vår er at vi er forskjellige! Der jeg er mega utålmodig, er han tålmodig.Der jeg er oppfarende, er han rolig...

 

Også vil vi begge det beste for hverandre, vi jobber sammen, ikke mot hverandre. Vi unner hverandre en pause i hverdagen (da snakker jeg om å få "lov" til å ta seg en joggetur, en shoppingtur alene etc) også er vi egentlig veldig easy going begge to.Har ikke alt for mange høye krav og tar ting som de kommer.

 

Merker godt at ikke alt er så fantastisk romantisk,men vi har denne grunnleggende kjærligheten som tåler det meste. Vi var sammen i 8 år før  vi fikk barn, og det er et veldig godt grunnlag å ha når man har tre barn. det kan være fryktleig heftig til tider, men jeg tviler aldri på at han elsker meg selv 

Anonymous poster hash: bc1bc...870

[LittLykkelig]

 

- Empati. Vi setter oss inn i hverandres situasjon. Jeg hadde ikke likt at han hadde en jentekompis som han var mye sammen med uten meg. Altså driver ikke jeg og er sammen med guttekompiser uten ham.

- Vi vil hverandre det beste. Er alltid vennlig innstilt til hverandre og ønsker å gjøre hverandre tjenester og legge til rette så den andre skal ha det bra.

- Tar alltid ting i BESTE mening, ikke i VERSTE.

- Gi hverandre frihet.Klart han må få dra på guttetur av og til, og jeg på jentetur.

- Finne på ting sammen iblant, til tross for tidsklemme. Vi hadde lenge fast barnevajt en gang i uken, da MÅTTE vi finne på noe m(spasertur, trening, kafé, kino, besøke venner osv)

- Ikke overfortolk alt han sier og gjør, regn med at han faktisk er glad i deg og at ham mener det han sier.

- HUMOR. Kunne aldri vært sammen med en mann som ikke er morsom og som ikke ser det som sin livsoppgave f meg til å krepere av latter ihvertfall minst én gang hver dag.

 

Klart det må kompromisser til, men så lenge begge har fokus på at den andre skal være glad, blir stemningen god og forholdet godt.

 

Vi fikk 17 gode år sammen (han fikk desverre kreft).

 

 

Anonymous poster hash: 1d210...e06

Kondolerer

[Magia]

Her handler det om humor og romslighet. Vi har etterhvert utvikla en ganske sær intern humor oss i mellom, og vi ler sammen hver dag. Vi unner hverandre gode ting og hører på hverandres behov. Trenger man å sove ut, så får man det. Trenger man en kveld på byen, får man det. osv osv. 

 

Det eneste jeg kan komme på som er negativt i forholdet vårt, er at vi aldri krangler. Kanskje kommer det når vi møter den berømte sjuårskrisa neste år  

[Anonym bruker]

Jeg vil si at jeg og min mann har et lykkelig forhold. kommunikasjonen er det viktigste for meg, det å vite at vi begge kan snakke om ting som enten er positive eller negative. Det at jeg alltid vet at han er der for meg om jeg trenger det, og selv om jeg ikke trenger det.  Vi har vokst opp i to vidt forskjellige "verdikulturer" kan en trygt si, men selv om vi ser forskjellig på ting, respekterer vi hverandres meninger og ønsker. ingen av oss skal måtte ofre seg, men vi står heller ikke stae som esler for å se på VÅRT program. Vi ser på filmer av hans ønske en dag og mitt ønske en annen dag, dersom vi ikke begge vil se en film. han tjener en god del mer, og tar en god del mer ansvar for økonomien også. Jeg er student og får ikke jobbet så mye, men hjelper til med alt jeg kan. begge vasker hus, støvsuger og lager mat. Uenigheter har vi, men vi krangler aldri over dem. Vi kan være enige i å være uenige. Man trenger ikke være enig i alt her heller.

Vi har vært sammen en stund og har "bare" vært i diskusjon en gang ang verdier vi har å leve etter.

Anonymous poster hash: 3a06b...0f9

[yogajente]

Jeg kan være meg selv med alle mine særheter uten at jeg føler meg rar :-) Samme kan han. Jeg kan være "hjemme alene" og gjøre mine greier hvis jeg trenger, selvom han sitter i samme rom (jeg trenger noen ganger å kose meg alene med god kaffe og en dårlig chick flick f eks, og kan gjøre dette selvom han sitter og jobber i samme rom).

Kjennskap til hvilke feil vi gjør når vi diskuterer/krangler hjelper (vi misforstår og snakker forbi hverandre, så å kunne ta et skritt tilbake og minne oss på dette hjelper så vi kan ta diskusjonen på nytt, og da med et helt annet utfall).

Gjensidig respekt for hverandres behov, og så gjøre det man kan for å hjelpe til (min mann trenger ofte å fortelle masse faglig fra jobben, men han har kommet så langt i doktorgraden nå at jeg ikke lenger kan teorien/matematikken han styrer med, men jeg gjør så godt jeg kan å lytte og stille spm så jeg forstår, selvom jeg glemmer det fort).

Vi ler sammen og kan finne på det meste sammen, men har også forståelse for hverandre dersom en ikke vil/orker noe (f eks drar jeg aldri han med på shopping. Da kjøper jeg heller klær til han når jeg syns han trenger, så prøver han hjemme og sier jatakk/neitakk, og så bytter jeg det etter jobb dagen etterpå).

Og et godt sexliv. Vi har hatt våre nedeperioder (jeg mistet lysten med p-piller), men har aldri hatt sex mindre enn to ganger i uka likevel, selvom sexen ikke har vært dødsbra. God kommunikasjon har hjulpet oss videre. Nå som høygravid tenner han fortsatt på meg, og vi styrer og ståker verre for å finne gode stillinger for begge så vi får til.

 

Oppsummert: god kommunikasjon og gjensidig respekt :-)