Hvordan leve med begavet barn?!?

[Anonym bruker]

Jada, dette er det største "dusteemnet" på forumet her, men jeg har altså et barn utenfor normalen.... Han er like ved skolealder, og langt over gjennomsnittet når det kommer til kognitiv fungering. Og for å være helt ærlig, det er pyton! Det var moro når han som baby snakket setninger, bygget hus med duploklosser og kunne forstå innviklede ting, men nå henger jeg ikke med lenger.... Han krever masse, han forstår alt som foregår rundt seg, men han skjønner ikke at andre barn ikke skjønner det han skjønner. Han blir frustrert og sinna når han leker med andre barn og de ikke skjønner reglene hans, men kjære vakre vene, han tenker jo så innviklet!!

 

Han er ikke innen autismespekteret, er testet opp og ned, han er bare smart tydeligvis, og det hemmer noe av den sosiale fungeringen.... Hva skal jeg gjøre?!?

 

Anonymous poster hash: ceb32...dc7

[Anonym bruker]

Har dere kontakt og oppfølging av PPT?

 

Jeg har det på mitt barn som fortsatt er i barnehagen. PPT følger opp og lager opplegg for barnehagen, både med tanke på kunnskap og at barnet skal få utvikle seg + at de hjelper til med det sosiale aspektet.

 

PPT har vært til stor hjelp.

Anonymous poster hash: 92512...89c

[Anonym bruker]

Jada, dette er det største "dusteemnet" på forumet her, men jeg har altså et barn utenfor normalen.... Han er like ved skolealder, og langt over gjennomsnittet når det kommer til kognitiv fungering. Og for å være helt ærlig, det er pyton! Det var moro når han som baby snakket setninger, bygget hus med duploklosser og kunne forstå innviklede ting, men nå henger jeg ikke med lenger.... Han krever masse, han forstår alt som foregår rundt seg, men han skjønner ikke at andre barn ikke skjønner det han skjønner. Han blir frustrert og sinna når han leker med andre barn og de ikke skjønner reglene hans, men kjære vakre vene, han tenker jo så innviklet!!

 

Han er ikke innen autismespekteret, er testet opp og ned, han er bare smart tydeligvis, og det hemmer noe av den sosiale fungeringen.... Hva skal jeg gjøre?!?

 

Anonymous poster hash: ceb32...dc7

Sjekk bl.a. denne: http://www.olealstad.com/Pages/Evnerik.aspx

 

og denne: http://krmlr.wordpress.com/

 

fra disse kan du komme videre!

 

Og ikke la noen fortelle deg at dette er et luksusproblem - her må du passe på barnet ditt! Ikke for å svartmale eller noe, men et evnerikt barn krever (minst) like mye oppfylling som et barn som sliter.

 

Anonymous poster hash: e71a8...556

[Anonym bruker]

Ja, PPT er på banen, men jeg sliter hjemme, ihvertfall nå i ferien! Bruker metodikken som PPT og BUP har rådet, snakker om følelser, andres reaksjonsmønster på hans oppførsel og vi leker sosiale settinger for å øve på hvordan han skal reagere og oppføre seg... Snart så jeg vurderer å bli hjemmeværende slik at jeg kan ha mer fokus på ham, men vi trenger jo inntektene i hjemmet og... Det kommer et barn til om noen mndr, og jeg gruer meg til å sjonglere gutten og babyen.

 

HI

 

Anonymous poster hash: ceb32...dc7

[*flux*]

Jeg var et evnerikt barn, vet ikke om jeg nå er så veldig mye smartere enn folk flest men jeg hadde i alle fall potensialet til det når jeg var liten. Jeg lærte meg selv å lese som 3,5åring, kunne norsk, engelsk, matte, før jeg begynte på skolen. Jeg hadde lest >500 bøker før jeg var 10, og leste voksenbøker fra jeg 5-6 klassen... +++

 

Jeg har aldri hatt mange venner og har  stort sett følt meg utenfor hele oppveksten. Jeg forsto ikke hvordan jeg skulle få venner. I tillegg gjorde jeg aldri en eneste lekse. Det gikk bra til vgs. Med skillsmisse og manglende studieteknikk gikk det dårlig med meg i noen år. Jeg var nesten ikke på skolen og jeg tror det fort kunne gått riktig ille med meg om jeg ikke hadde bestemt meg for å begynne på universitetet i 20åra. Nå har jeg det bra, fortsatt få venner men jobb og familie og et godt liv. Tenker ofte at jeg har hatt flaks, for det kunne gått så mye verre. Det sosiale er min store utfordring fortsatt.

Mitt tips til deg er hjelp han med det sosiale. Lær han å få venner. Lær han hvordan vennskap og gruppedynamikk fungerer - og lær han studieteknikk, selv om han ikke trenger å jobbe. Så skal du se han klarer seg fint.

[Anonym bruker]

^{supert at du har fått et intelligent barn !! og vil jo være god hjelp for han når han begynner på skolen. og skjønner det du sier om at det er på det sosiale han sliter. Ikke ta han ut av barnehage, selv om han synes det er vanskelig så trenger han å være med jevnaldrende og se hvordan de leker og prøve å være med på det han kan. Isolere han hjemme med deg vil jo hindre dette¨.Spør i bhg om de kan lage noen lekegrupper med litt færre barn som kanskje har noen av de samme interessene som han som kan leke sammen..}

^{Er viktig når han begynner på skolen også at han får være med på det andre barn gjør som speider, fotball, turn..for er så lett at disse intelligente faller utenfor sosialt og det er jo noe han trenger, ellers er jo risikoen stor for psykiske vansker som sosial angst og depresjon. Hvis du har blitt utredet for autisme så har du vel vært innom BUP, og flere BUP'r har sosiale ferdighets skoler for barn med slike vansker, kanskje noe å forhøre deg om hos din lokale BUP.}

 

 

 

Anonymous poster hash: bde67...487

[Anonym bruker]

^{Jeg tror du kanskje må lære han å "kjede" seg også. Han må ikke få styre alle dere med at han må aktiviseres/utfordres hele tiden. Er han noe ute og leker? Hva spesifikk er det han krever?}

^{Jeg har en på 4 som leser nå, men kan ikke alle små bokstaver, han er på meg hele tiden og skal ha hjelp og vil lære diverse, og jeg hjelper. Men sier at : nå kan vi ha litt lesetid og etterpå finner du på noe selv/går ut og leker feks.}

Anonymous poster hash: 2d93f...1b3

[Anonym bruker]

Bare som en idee.

Kunne det vært positivt for ham å lære å spille et instrument? På musikkskolene får ungene eneundervisning og mulighet til å lære helt i sitt eget tempo. Da kunne han kansje oppleve å få utfordringer som han måtte jobbe med og lekser som kunne være vansklige nok.

 

Det løser jo ikke så mye, men kunne kansje være et positivt drypp.

Anonymous poster hash: bbc17...db9

[Anonym bruker]

Takk for flotte svar Blir så glad av å se folk som forstår og støtter! Skal ta med alt av råd og sjekke ut, føler meg bare så veldig rådvill nå i ferietider...

 

Han tenker forøvrig på en annen måte enn "normale" mennesker, han sorterer og ordner inntrykk og sin egen utvikling på en helt fantastisk måte, og hjernen hans er rask på grunn av dette, han har i bunn og grunn et meget ryddig sinn

 

Skal ta med meg dette med å kjede seg og evnt instrument

 

HI

 

Anonymous poster hash: ceb32...dc7

[Magia]

God ide å lære å spille et instrument. Det krever mye øving, konsentrasjon, vilje, samtidig som jeg mener å ha lest at man utvikler empati ved å spille instrument (spør meg ikke om kilde, det husker jeg ikke). Man blir heller aldri utlært, så om han finner et instrument han virkelig liker, så er det uendelig utviklingspotensiale der.

[Anonym bruker]

Hadde vært kult om han ville lære seg gitar eller trommer, da kunne han blitt litt mer "ettertraktet" etterhvert, kule musikere er jo poppis Ikke at det er hovedpoenget her altså, men jeg er desperat etter å finne områder hvor han kan være normal og ettertraktet av andre barn, for han sliter jo som sagt med å fungere sammen med de andre barna siden han opplever verden på en helt annen måte.

 

Kjøpe en gitar og et trommesett til jul og sjekke om han får lov til å begynne på kulturskolen på tross av lav alder da kanskje

 

HI

 

Anonymous poster hash: ceb32...dc7

[Anonym bruker]

Så fint å lese en tråd med kun konsktruktive tilbakemeldinger :-)

Nå har ikke junior tittet ut enda, men dette er faktisk noe jeg bekymrer meg for i fremtida. Både jeg og mannen var/er over snittet, har aldri hatt vanskelig for å lære ting, og ikke trengt å jobbe noe særlig med skolen før på NTNU, så tenker at muligheten er der for mini også. Mange fine tips her jeg skal legge meg på minnet til fremtiden om jeg trenger det.

 

Lykke til HI! Jeg tenker at så lenge dere som foreldre følger han opp videre i livet så vil han få et flott liv. Den største faren er vel i tenårene hvis han begynner å kjede seg ved å aldri bli stimulert ordentlig, og på den måte falle igjennom på en eller annen måte. Nå er nok ikke jeg på langt nær så smart som din sønn, men jeg husker godt hvor positivt det var for meg når jeg fikk ekstra utfordringer/oppgaver i matte. Har hatt noen veldig flinkelærere her og der, samtidig som jeg alltid har kunnet snakke/diskutere med mine foreldre. Nå har jeg en flott mann som intellektuell sparringpartner :-)

 

Anonymous poster hash: a4832...196

[Magia]

Skjønner godt at du ønsker å gjøre han litt "kulere". Bare pass på at han ikke føler at han ikke er god nok selv for mamma. Det viktigste er vel kanskje at han finner noe han kan brenne for? Å spille et instrument kan være både intellektuelt føde, en lidenskap, en måte å få uttrykt seg på og noe å søke trøst i når ting er vanskelig. Det er viktigere at han finner dette enn at han blir kul, er min umiddelbare tanke, selv om jeg skjønner godt at du vil gjøre han ettertraktet for andre barn.

 

Å være sær og smart er også ettertraktet blant noen, selv om det ikke gjør han til den mest populære gutten i klassa. Bedre å være seg selv og ha en ekte, god bestevenn, enn å forsøke å tilpasse seg og endre den man er for å få mange venner å omgås.

 

Nå snakker jeg meg vekk  

[Anonym bruker]

Vil bare poengtere igjen at han ikke er "normal" altså, og at dette ikke er noe jeg ønsket, men jeg er så stolt av de tingene han får til! Og du som er redd for dette: Jeg forstår bekymringen din godt! Det er vanskelig og krevende, men du vil virkelig få en unik innsikt i menneskesinnet Det er fantastisk å se hvordan min lille luring rydder verden i sitt hode. Han er fascinert av verdensrommet og universets opprinnelse, han mener at hjernen hans fungerer på samme måte, at det er enorm kraft i ham, og at den utvider seg, at nervetrådene i hjernen hans er som galaksehoper osv Vi henger ikke alltid med på tankegangen hans, men vi har måtte lært oss masse nytt Å se på dokumentarer er høydepunkt, gjerne på engelsk, han mener nemlig at det er et mer fornuftig språk enn norsk

 

 

Så det er mye moro, men også mye som blir slitsomt! Ha god dialog og samarbeid med PPT og BUP hvis du mistenker noe, barnet mitt går til barnepsykolog for å snakke om hvordan han er, og det hjelper

 

HI

 

Anonymous poster hash: ceb32...dc7

[Anonym bruker]

Skjønner godt at du ønsker å gjøre han litt "kulere". Bare pass på at han ikke føler at han ikke er god nok selv for mamma. Det viktigste er vel kanskje at han finner noe han kan brenne for? Å spille et instrument kan være både intellektuelt føde, en lidenskap, en måte å få uttrykt seg på og noe å søke trøst i når ting er vanskelig. Det er viktigere at han finner dette enn at han blir kul, er min umiddelbare tanke, selv om jeg skjønner godt at du vil gjøre han ettertraktet for andre barn.

 

Å være sær og smart er også ettertraktet blant noen, selv om det ikke gjør han til den mest populære gutten i klassa. Bedre å være seg selv og ha en ekte, god bestevenn, enn å forsøke å tilpasse seg og endre den man er for å få mange venner å omgås.

 

Nå snakker jeg meg vekk

Helt enig med deg Han skal være seg selv Håper bare han finner likesinnede eller godtagende barn på skolen, har vurdert å finne noe annet enn offentlig skole, men det blir for langt unna. Så får satse på at det går bra, og hjelpe til så godt som mulig

 

HI

 

Anonymous poster hash: ceb32...dc7