alvorlig sykt barn og en barnefar som sliter meg helt ut :'(

[Anonym bruker]

Jeg har 2 barn, en baby på 3 mnd og ei jente på 8.

 

Datteren min laukemi og er mye inn og ut på sykehuset! Noe som er en tøff prosess!

jeg har hele ansvaret for henne og det er har egentlig vært min jobb i 2 år nå.

 

Jeg fikk meg kjæreste og samboer, og ble gravid. Noe som var veldig blandet følelser for. Men vi valgte og beholde og begynte og glede oss over dette tross situasjonen men min datter.

 

Plutselig en dag kom samboeren min og sa vi måtte snakke sammen, da viser det seg at han har vært tidligere rusmisbruker og har ikke villet si det. Men nå begynte han og slite veldig med psyken Jeg ble jo helt frenetisk og ufattelig lei meg, for at han ikke hadde delt dette med meg! Men han begynte på dps, og fikk medisiner som skulle hjelpe på toppene. Men han ble langt fra bedre, redd og slett mye være, og ble fort veldig hissig og sint! Så kom jula 2012 også sluttet han plutselig og gå i behandling, for han hadde ikke råd til og ta fri fra jobb (gammel gjeld). Så begynte han og selv medisinere seg på medisinene. Sluttet på dem på en bra dag og begynte igjen på en dårlig dag. Så flyttet han ut i slutten av Januar fordi jeg følte det ble altfor mye for meg og takle, og dette var helt greit for han. 

 

Så kom lillegutt til verden og det som virket så stort for han, ble fort ikke like stort lengre (Han trener mye til vanlig) så 2 dager etter fødselen drar han og trener, mens jeg sitter med lillegutt som er fryktelig urolig og datteren min som skal ha medisiner og et ekstra øye! Flere dager i ukene som går er han hjemme hos seg selv og trener, men jeg må ta meg av alt med begge barne pluss at det viser seg at lillegutt har kolikk!! 

Jeg har veldig vanskelig for og få bil lån, fordi jeg får stønad for datteren min, og det er noe ikke banken liker ang usikker fremtid og betaling! Så hver gang barnefaren er hissig og sint tar han bilen (er hans) men han vet hvor vanskelig jeg har det med og få bil lån. Så da sitter jeg der og ikke får dra på butikken en gang. Det er 40 min og gå til butikken, men det har ikke vært lett med baby med kolikk. 

Så i går sier han at han ikke gidder og komme i dåpen til lillegutt, og jeg får ordne transport selv. Jeg hadde bli nøklene i dette tidspunkt, og han er så hissig at jeg ikke ønsker og overlevere dem til han, før han har roet seg. Da går han og skrur av skiltene på bilen og tar basen til bilsetet. I dag skal jeg være med på dps, for og forklare min situasjon, for det er tydelig at han bare snakker om hvor vondt han har det, og hvordan han sliter med psyken!! Men hadde han slitt så med psyken, hvordan klarer han og gjøre så mye vondt mot oss  

Anonymous poster hash: 678ea...a86

[Anonym bruker]

Hi igjen.

 

Han begynte på dps igjen for 2 uker siden!

Anonymous poster hash: ee7be...87f

[Heklemamma]

Jeg vet at dette er vanskelig. Og at ting kanskje blir vanskeligere uten han mtp bil og sånt. Men jeg kan ikke gi deg noe annet råd enn å kutte han ut. Han er ikke bra for hverken deg eller barna. Dine barn trenger all den ekstra energien du har. Han er ikke verdt det. Les hva du har skrevet her, så tror jeg du ser det du også. Hvilket råd hadde du gitt meg, om jeg hadde skrevet dette?

 

Siden din datter er alvårlig syk, så er jeg helt sikker på at noen på sykehuset evnt NAV kan hjelpe deg med transport. kanskje ikke egen bil, men en du kanskje får låne. Om det er 40 minutter til nærmeste butikk og du i tillegg må til sykehus med datteren din ofte, så må jo noen stille opp med transport til deg. Jeg vet det er utrolig slitsomt å krangle. Utmattende egentlig. Men, her har jo du rettigheter. NAV er ikke flinke til å opplyse om sånt, men du har rettigheter altså. Eller DVS, datteren din har rettigheter.

 

Se på NAV.no om du kan finne noe der. Ellers så finnes det sikkert foreldregrupper for barn med laukumi, dette kan du også søke opp på nettet, der finner du helt garantert lover og regler enkelt forklart, og du får hjelp fra andre som sitter i samme situasjon.

 

Masse lykke til.. Sender deg en stor trøst og styrke klem, og håper dere klarer dere!

[Gjest meg&mini]

Noen skal virkelig få alt da:(

 

Jeg synes også at du skal kutte han ut.

Han trenger hjelp, en type hjelp som du ikke kan gi han.

Kanskje han skjerper seg og ser hvor tåpelig han er etterhvert som han blir bedre, men akkurat nå så trenger ikke du dette her.

Dere fortjener bedre.

Du må forhøre deg litt rundt og ta i mot den hjelpen du kan få. Hjelpen er der.

Kan familien din ta med minste på trilletur og hjelpe litt der? Har du venninner som kan handle for deg kanskje? Eventuelt spørre naboer om de kan handle for deg når de først skal dit.

Hør med sykehuset hvordan dere kan gjøre det med tanke på transport når datteren din skal dit.

Håper datteren din blir frisk snart.

Sender deg en stor klem.

[Anonym bruker]

Huff, får helt vondt av deg. Du er jammen sterk!

 

Jeg tenker også at du dessverre må kutte ham ut. Du kan ikke la ham legge enda større belastninger på deg enn det du allerede har, da risikerer du å bryte sammen.

 

Han må ta et valg ift om han ønsker å få orden på livet sitt. Det er noe han må gjøre uavhengig av deg og barna. Og han må rydde opp selv. Slik han fremstår nå er han ustabil, ikke til å stole på og veldig egoistisk - noe som er typisk rusmisbrukere som misbruker. Han bruker også hersketeknikk overfor deg når han skrur av skilt til bilen og tar med seg basen til barnesetet. I mine øyne er ikke det rasjonelt - og hvis han gjør dette rasjonelt med overlegg så er det rett og slett en voldsom egoisme som grenser til ondskap når han vet totalbelastningen du har med kolikkbarn (som også er hans!!!) og en datter med leukemi.

 

Du trenger hjelp! Ikke bagatelliser noe som helst når du skal snakke med dps. I tillegg synes jeg du skal snakke med noen på sykehuset som behandler datteren din, der har de ofte dyktige sosionomer som vet hvilken hjelp som er mulig å få, både praktisk og økonomisk.

Så synes jeg du skal ta kontakt med Home Start eller Frivillighetssentral og høre om de kan hjelpe deg på noen måte. De har noen fine ordninger og positive folk som virkelig ønsker å hjelpe.

 

Fortell detaljert til dps hvordan situasjonen er og at dette er helt uholdbart for deg og at du ikke kan ha en så ustabil mann i livet ditt, at han legger på deg altfor mye ekstrabelastninger, noe du rett og slett ikke kan tillate deg om du skal være ansvarlig og god mamma for dine to barn.

 

Men søk hjelp: sosionom på sykehuset, HomeStart, sosialkontoret (kanskje de kan gi deg lån til en liten bruktbil, de har hjemmel for ting utenom det "vanlige" når særskilte ting tilsier det!).

 

Sender deg en stor klem <3

Anonymous poster hash: 103be...4f5

[Anonym bruker]

Hi her.

 

 

Tusen hjertelig for utrolig fine svar, betyr mer enn dere aner. Ja jeg må virkelig ta grep, før jeg mister meg selv oppe i dette. Det er så vondt og bli behandlet som man ikke har noe verdi. Jeg får sjekke opp litt mer og se hva jeg kan få til, fremover. Det går sykehus buss, som vi kan ta men min datter er mye kvalm så det går ikke så bra med en lang buss tur som ikke tar pauser. 

 

Men jeg må bare kvesse klørne og brette opp armene, så han ikke drar meg lengre ned i elendigheten hans! 

Anonymous poster hash: ee7be...87f

[Anonym bruker]

Det er nok ingen drømmesituasjon og bli alenemor til en baby og et barn med ekstra behov. Men jeg tror det er enklere og være alenemor og VITE at hver dag så er man alene om alt. Abosultt alt. Så finner man etterhvert rutiner og løsnigner på uliek problem ut fra det standpunkt..

 

Og ha en mannsom kan hjelpe seg, når det passer HAM..EN mann som man vet "går rundt og kanskje trår til idag";- er,- for meg, en mye mer uutholdbar tanke enn og faktisk bare innse at fra i dag av er jeg alene om barna og de daglige gjøremål...

 

Jeg tror du får det mye bedre og enklere uten denne mannen, som han er pr i dag. Innse det faktum at du har to barn, du er alene om de, og dette skal du greie. Legg planer for DEG og DERE og ikke la mannen komme inn i livene deres når det passer ham..At han må "vente til god periode", gir ikke ham automatsik rett til og treffe sønnen disse dagene/periodene...Han har bare vær så god og vente til han blir såpass stabil at slike treff kan planlegges....Han selv som begynte med narkotika, nå må han ta det som en mann, og rydde opp i livet sitt. At han sliter psyksik skal ikke gå ut over dere, go gir ham ikek flere rettigehter til og få bestemme hvroden DERE skal være ovenfor hverandre,- når........

Anonymous poster hash: a57d0...fe3