Av og til savner jeg ungene så det verker i hjertet

[Anonym bruker]

Jeg er skilt og barna er hos faren sin denne uka. Jeg jobber, har kjæreste, har fullt opp hver ettermiddag med trening, venninner og sommerkos. Allikevel savner jeg barna mine så det verker i hjertet. Jeg kan ikke la meg selv stoppe opp og tenke på det, for da får jeg nesten ikke puste, så vondt er det. 

 

Jeg vet de har det bra hos faren sin, at de har det gøy på ferie, så jeg bekymrer meg ikke. Jeg skulle bare så inderlig gjerne hatt dem hos meg, vært mammaen deres hele tiden, ikke bare halve. De har et helt liv som jeg ikke er en del av. Omgås mennesker jeg ikke kjenner. Drar til steder jeg aldri har vært. Det er vondt og det er sårt. 

 

Det er fire år siden skilsmissen og livet har så absolutt gått videre. Jeg vet at min eksmann ikke var den rette for meg og at han ikke elsket meg, noe han også har innrømmet. Jeg kunne ikke bli der, det kunne ikke bli oss. Men at det skulle koste så mye å bli skilt er helt forferdelig. 

 

Jeg savner dem sånn.

Anonymous poster hash: 3e5a7...4ec

[☆☆☆]

Føler med deg. Når lisja har sove ein time eller to kan eg ta meg i å sjå på bilder av henne i mobilalbumet fordi eg saknar ho. Også på dei dagane det var kjempedeilig å få lagt ho.

 

Ei veke utan hadde vore forferdeleg Men det er vel til trøst at dei er hjå faren, som nok elskar dei like mykje?

[Anonym bruker]

Føler med deg. Når lisja har sove ein time eller to kan eg ta meg i å sjå på bilder av henne i mobilalbumet fordi eg saknar ho. Også på dei dagane det var kjempedeilig å få lagt ho.

 

Ei veke utan hadde vore forferdeleg Men det er vel til trøst at dei er hjå faren, som nok elskar dei like mykje?

 

Selvsagt. Og det er jo ikke alltid jeg føler det på denne måten. Innimellom er det godt å være litt for seg selv også. Det er bare det at på sommeren blir det ekstra mye fravær og da synes jeg det blir tungt innimellom. Er så glad i de fine, gode barna mine

 

HI

 

Anonymous poster hash: 3e5a7...4ec

[Anonym bruker]

Huff, det skjønner jeg godt! Samtidig er det vel ikke så mye å gjøre med det, annet enn å lære seg å nyte tiden/kose seg når de ikke er der sånn at du ikke kjenner så mye på savnet. Høres ikke så godt ut å ha det på den måten...

Anonymous poster hash: e1362...136

[Anonym bruker]

Har det på samme måten. Og jeg er ikke "lykkelig skilt" heller, da det ikke var mitt ønske. Å bare få være sammen med barna mine halvparten av tiden er forferdelig. Kommer aldri til å venne meg til det.

 

Og forstår ikke at eksmannen faktisk synes det er verdt å skille seg med alle de store konsekvensene det har for alle involverte - fordi han traff en som var ny og mer spennende.. alt skal være så lettvint i våre dager uten tanke på de knuste livene som ligger tilbake i egoismens"lykkelig-hele-tiden" tidsalder.

Ja, jeg er bitter. Og jeg har det vondt.

 

Anonymous poster hash: cd9da...9a5