Hvordan vite om 6-åringen liker maten eller ikke?

[Anonym bruker]

Nå til frokost har jeg gitt henne yoghurt med frokostblanding og appelsin. Dette har hun spist mange ganger før, men nå sier hun at hun ikke liker det og later som hun skal brekke seg.
Får litt fnatt, hun skal virkelig teste meg for tiden. Men kan det hende hun har sluttet å like det?

 

Hvordan kan jeg finne ut om hun liker det eller ikke?

Anonymous poster hash: ea60c...453

[Anonym bruker]

Har hun spist det før, er det bare "skuespill". De kan late som de brekker seg, men de spyr ikke uten videre.. Enetse unntakt jeg vet om, altså at de går fra og like til ikke like, har vært ved matintoleranse/allergi. Maten har plutselig ført til smerter/ubehag, og barna reagerer med ot tro at de ikke liker det....

 

Jeg har en gutt som rett og slett får maten i retur om han ikke liker den. HELDIGVIS er det nå slutt på "spruten"; men det kommer opp og han må ut og spytte det ut...

 

Han må smake, også det han har kastet opp tidligere,- og vi har utvidet "matreportoaret" stort det siste året på denne måten. Nå har han ei storesøter osm spiser (liker ikke nødvendigvis alt) det meste,- og han higer VELDIG etter og være bedre enn henne i alt.:Derfor kan vi gjøre det sånn, uten store problem.

 

Når banra en dag ikke liker noe de har likt før, så er det ingen kjære mor iallefall..Ikke noe annen mat, og ikke mer mat førneste måltid....Er det mat gutten f.eks spyr av, så får han gjerne et annet alternativ, for han prøver Jenta likeså. Om hun smkaer noe nytt og ikke liker det,- får hun alternativ..MEn hun MÅ smake neste gang vi har det også....

Anonymous poster hash: 176f4...e77

[Anonym bruker]

Så da er det egentlig ikke galt av meg å si at hun må spise, eller la være å gi henne annen mat når dette er noe jeg vet hun liker?
Har lite lyst at hun skal slutte å spise. Nå sitter hun alene på kjøkkenet, mens de andre er gått fra matbordet. 

 

Hi

Anonymous poster hash: ea60c...453

[Tarssan]

Her i huset får barna velge selv hva de vil ha til frokost/kvelds. Brødskiver eller kornblanding. Dersom jeg smører maten ferdig til hun på 3.5 år kan du banne på at hun ikke liker dette, selv om hun spiste det samme dagen før. Når hun får velge selv slipper vi det der tullet, iallefall når det kommer til disse måltidene..

Er det middagsmat hun plutselig ikke liker får hun spise det av maten som hun liker feks bare grønnsakene. Hun får en normal, kanskje litt ekstra, porsjon av dette og så får hun vente til kvelds før det blir mat igjen.

[Gjest ronja røverdatter]

Det er helt normalt at unger plutselig ikke liker ting de likte for noen dager siden, og om noen dager liker de det kanskje igjen, eller kanskje ikke.  Smaksansen forandrer seg kanskje, og så er det litt prøving og testing ute og går, både av det ene og det andre.

 

Vi overser det mest mulig og sørger for at det serveres mat som er variert nok til at alle kan finne de kan spise på bordet.  Det betyr ikke at det serveres flere forskjellige retter sammen, men at vi f.eks ikke BARE har yoghurt og korn på bordet, men andre frokostblandinger med melk eller frukt eller brødskiver eller noe annet slik at det er valgmuligheter.  Til middag serveres det kjøtt/fisk etc og alltid grønnsaker og poteter / ris / pasta eller lignende, slik at de som ikke liker noen ting, får spise ris (eller potet) den dagen.

 

Min erfaring er at jo mindre styr man lager ut av måltidene, jo lettere er det å få ungene til å spise noe.  Ingen tvinges til å spise noe uansett om de har likt det før eller ikke, ingen tvinges til å smake, men alle må holde munn og la være å sutre og klage under måltidene og konsentrere seg om det de liker og ikke kommentere det de ikke liker.

[Anonym bruker]

6 åringen her i huset går igjennom en "liker ikke" fase nå. Hun liker ingenting, liker ikke kylling, liker ikke grovbrød, liker ikke fisk, liker ikke potet, liker ikke pølse.

 

Tidligere har hun spist alt. Jeg regner med at hun vokser det av seg, og stresser ikke med det. Hun får velge kvedlsmaten selv, middag må hun spise det som står på bordet, og jeg tar ikke hensyn til "liker ikke" der..

Anonymous poster hash: d667c...921

[Anonym bruker]

FØrste nn som svarte...Jeg er ikke hetl for den "maktkampen" om hvem som holder ut lengst. Jeg avlsutter slike måltid med at de får gå fra bordet,- men med klar beskjed om at det ikke er vits i og be om annen mat før neste måltid. Hun er jo 6 så da er hun gammel nok til og skjønne det. Du kan jo vise henne p klokka også NR det er tid for mat igjen,- og før da vil du ikke ha noe mas om at hun er sulten

Anonymous poster hash: 176f4...e77

[Anonym bruker]

Hvorfor kan ikke en 6-åring selv bestemme hva hun vil ha til frokost da? Om hun absolutt ikke har lyst på yoghurt i dag så smaker det jo ikke godt heller... Kanskje en skive med leverpostei var det som fristet i dag?

 

Jeg har fire barn fra 4 til 12 år, og det er ikke alltid en ting frister, selv om de egentlig liker det. Hvorfor i alle dager skal jeg tvinge de til å spise det da? Jeg synes heller ikke tørt knekkebrød med kokt skinke er noe godt den dagen jeg har skikkelig lyst på havregrøt med kanel på...

 

Jeg spør hva ungene vil ha til frokost også får de selv velge hva de vil ha.

 

Middag lager jeg bare en av da, så "liker de ikke" det vi har den dagen så får de bare pirke i maten og vente til kvelds med å bli mett. Min 6-åring likte plutselig ikke ris forrige dagen, noe hun alltid har spist. Jeg gidder ikke lage noe oppstyr ut av det, hun spiste kylling og salat, så spiser hun sikkert ris igjen en annen dag. Å lage kamper rundt mat når det er helt normale unger med normale spisevaner det er snakk om er jeg litt imot, mat og måltider skal ikke bli noe negativt.

Anonymous poster hash: 9f6a5...32e

[Anonym bruker]

Enig i at mat aldri bør bli en maktkamp. Men så lenge ungene er så små at de ikke lager maten sin selv får de spise det jeg serverer. Vil de ikke ha, så trenger de selvsagt ikke spise. Ordene "liker ikke" vil jeg ikke høre her i huset. Om de liker maten eller ikke vedgår ikke oss andre, jeg synes det er frekt å si at man ikke liker mat andre har tilberedt (og det har en stygg smitteeffekt).

 

Men som sagt, de bestemmer alltid selv hvor mye de vil spise. Smaking er også frivillig.

 

Hvis min 6-åring hadde gått fra frokostbordet uten å spise hadde jeg sikkert stukket en liten frukt i handa hennes på vei ut døra, uten å gjøre noe nummer ut av det.

 

Anonymous poster hash: 4332a...092

[Anonym bruker]

Det er forskjell på "liker ikke" og "det er ikke akkurat dette jeg har aller mest lyst på akkurat nå". I dette tilfellet tror jeg det er det siste du er utsatt for.

Jeg ville ikke tvunget henne til å spise, spessielt ikke nå i ferien når hun ikke trenger å konsentrere seg om skolen, men jeg ville heller ikke gitt henne annen mat. La henne gå til lunch og så kan hun jo ordne seg frokost selv i morgen når hun ikke vil ha det du serverer. Hun er gammel nok til det.

Anonymous poster hash: 03cc0...5a7

[Gjest Sekretøsa]

Jeg har ikke noe problem med å se forskjell på liker ikke, og har ikke lyst på. Jeg oppfordrer også ungene til å si det, dersom de ikke har lyst på det, og ber de om ikke å si at de ikke liker, hvis de egentlig gjør det. Funker bra enn så lenge. Jeg tvang i ungen min fisk, fordi han liker det jo...men jeg tenkte ikke over at han ikke nødvendigvis må like hvit fisk selvom han liker rød. ..

[Anonym bruker]

For det første bestemmer ungene selv hva de vil spise til frokost, dvs om de vil ha frokostblanding eller brødskiver. Vann eller melk osv... Hvis jeg skulle finne på å bare servere dem noe, kan man nesten være sikker på at de ikke vil ha det, så lenge det ikke er godsaker eller wienerbrød da. 

Her hender det også at gutten på 6 år ikke vil ha noe som han spiste for noen dager siden. Det kan være perioder han liker servelat, og bare vil ha det på skiva, for så å ha perioder hvor han  ikke vil ha det i det hele tatt. Datteren min på 4 er også sånn, har perioder hvor hun liker/liker ikke ting - tror nok det er ganske vanlig. 

Anonymous poster hash: ce9d0...9b8

[Anonym bruker]

3-4 uker i året elsker jeg makrell i tomat. Resten av året kan jeg brekke meg av det.

Salami er kun spiselig hvis jeg har veldig lyst på det.

 

Sånn er det med barna også. De velger selv hva de vil spise.

 

Anonymous poster hash: 1fb45...3e8

[Gjest ronja røverdatter]

Jeg tror at de fleste barn ikke klarer å skille mellom "liker ikke", "har ikke lyst på nå" og "synes ikke at det er så godt" - dermed blir det samme begrep på alt.  Med de store ungene har vi bevisst øvd og snakket mye om det med forskjellen spesielt på LIKER IKKE og IKKE SÅ GODT og jeg ser at det både er en form for bevisstgjøring og en trening i å noen ganger spise ting selv om det ikke er det man liker best, for noen ganger må man jo det.

 

Det samme med å smake på nye ting.  Noen ganger smaker man på ting som er så vondt at man bare må spytte det (diskre) ut igjen, andre ganger klarer man å svelge ned det man har i munnen i alle fall. 

 

Husk barna har ikke den erfaringen vi har og har ikke lært seg / erfart at det er mange nyanser i ting.