Andre som bor hos foreldrene sine her,eller har gjort i voksen alder?

[Anonym bruker]

Jeg har gjort det et år nå,og har et år igjen,og til tider hater jeg det!

 

Jeg er i slutten av tyveårene og har en sønn på 5 år og bor hos foreldrene mine pga utdannelse. Det ble slutt mellom meg og eksen og da det var mye dritt i forholdet endte jeg opp med ingenting, og var nettopp startet på høyere utdannelse.Jeg har derfor ikke noe særlig inntekt, og måtte velge mellom å avslutte studiene eller bo her.

 

Misforstå meg rett,jeg er virkelig takknemlig for denne muligheten til å fullføre utdannelsen,og får hjelp til barnepass når jeg jobber helg o.l. Men noen ganger koster det meg mye også..Bare tanken på å være alene noen timer uten tv på full guffe,sur og grinete tenåringssøster,lage det jeg vil ha til middag,sitte naken om jeg føler for det(ikke at det er det jeg gjør mest,men bare det å ha muligheten når det passer meg).

 

Jeg skulle også bruke denne muligheten til å spare penger,men foreldrene mine er ikke flink med penger så da må jeg trø til og betale strøm eller husleien..Og dette er utenom det andre jeg bidrar med som var avtalt.Så jeg er faktisk blakk hver mnd..

 

Jeg kan fortsette,men dere skjønner vel tegningen Jeg trenger bare å blåse ut litt guff

Anonymous poster hash: a609f...d65

[Anonym bruker]

Nei, det hadde overhodet ikke gått for min del. Jeg kan være på besøk en time eller to, men å bo hjemme hadde vært helt helt uaktuelt.

 

Men jeg bodde hos besteforeldrene mine et halvt år en gang, jeg måtte flytte ut av leiligheten jeg hadde og skulle begynne studere et annet sted i landet et halvt år senere og da flyttet jeg inn på gjesterommet hos bestemor og bestefar frem til studiestart. Det gikk forsåvidt helt greit det, men noe særlig lenger enn de månedene kunne jeg nok ikke bodd der om vi skulle beholde det gode forholdet vi har

Anonymous poster hash: 4fd51...d0b

[Anonym bruker]

Jeg bor i kjellerleilighet, helt supert. Sparer masse penger! Skal bygge om noen år. Så for oss er det helt perfekt. Foreldrene mine holder avstand og er ikke til noe bry eller mas:-)

 

Anonymous poster hash: 13348...434

[Anonym bruker]

 

Jeg har gjort det et år nå,og har et år igjen,og til tider hater jeg det!

 

Jeg er i slutten av tyveårene og har en sønn på 5 år og bor hos foreldrene mine pga utdannelse. Det ble slutt mellom meg og eksen og da det var mye dritt i forholdet endte jeg opp med ingenting, og var nettopp startet på høyere utdannelse.Jeg har derfor ikke noe særlig inntekt, og måtte velge mellom å avslutte studiene eller bo her.

 

Misforstå meg rett,jeg er virkelig takknemlig for denne muligheten til å fullføre utdannelsen,og får hjelp til barnepass når jeg jobber helg o.l. Men noen ganger koster det meg mye også..Bare tanken på å være alene noen timer uten tv på full guffe,sur og grinete tenåringssøster,lage det jeg vil ha til middag,sitte naken om jeg føler for det(ikke at det er det jeg gjør mest,men bare det å ha muligheten når det passer meg).

 

Jeg skulle også bruke denne muligheten til å spare penger,men foreldrene mine er ikke flink med penger så da må jeg trø til og betale strøm eller husleien..Og dette er utenom det andre jeg bidrar med som var avtalt.Så jeg er faktisk blakk hver mnd..

 

Jeg kan fortsette,men dere skjønner vel tegningen Jeg trenger bare å blåse ut litt guff

 

Anonymous poster hash: a609f...d65

Forstår deg veldig godt, har vært der selv..

Hold ut i ett år til, eller skaff deg en liten hybel. Jeg valgte det siste.

 

Anonymous poster hash: bf709...64e

[Guttaboys]

Det hadde jeg faktisk ikke klart, med mindre jeg måtte. Tror de fleste er klare for å forlate redet for godt når man først flytter. Jeg flyttet da jeg var 20 (studerte et annet sted i landet), og har ikke bodd hjemme siden. Er 30 nå. Og med barn i tillegg...nei, skjønner at det er slitsomt for deg.

 

Håper du får dei leilighet når du er ferdig:) lykke til!

[Guttaboys]

*deg

[Anonym bruker]

Jeg bodde hjemme i en overgang. Det tar på, men det går Prøv å tenk at dette ikke er for alltid, og økonomisk så er dette det beste for deg nå. I din situasjon så ser du jo slutten på det når du er ferdig med utdannelsen din, hold ut

Anonymous poster hash: 00d4e...9a2

[Anonym bruker]

Du har min fulle sympati! Jeg bor hjemme hos min far nå, pga skilsmisse, og får bo veldig billig sånn at jeg får spare meg opp penger til å en gang, in a galxy far, far away, kunne kjøpe meg et eget sted å bo - og jeg er ekstremt takknemlig for det, det er ikke det, men innimellom er jeg millimetre fra å bli gal..

 

Savner muligheten til å ha venner på besøk når jeg måtte ønske uten å føle at jeg er 14 år og måtte introdusere alle for min far, savner å kunne ta meg et glass vin når jeg har lyst uten å måtte stå til rette for det, savner å kunne ha det akkurat så skittent eller reint som jeg vil ha det uten at noen andre blander seg inn.. OG jeg savner å kunne oppdra barna mine som jeg vil uten en bestefar som kommer med velmente, men akk så utdaterte råd og formaninger.

 

Her jeg bor er boligprisene veldig høye, så regner med at jeg blir værende et år eller tre til for å spare meg opp nok penger, men gode gud som jeg gleder meg til den dagen jeg får mitt eget sted hvor jeg kan innrede som jeg vil, og gjøre som jeg vil når jeg vil!

 

Poster denne som anonym, for regner med at enkelte her inne kan kjenne meg igjen, men kjære HI - du skal vite at du ikke er alene!

 

Anonymous poster hash: 361cb...2a7

[Caramellosmile]

Jeg flyttet hjem som 20-åring etter å ha bodd for meg selv i ett par år. Riktignok uten barn inne i bildet og det varte bare i ett halvt års tid, men det var virkelig ikke bare en dans på roser likevel. Jeg var jo så vant med å bo for meg selv, så det føltes som et fryktelig nederlag å måtte flytte hjem til mor og far igjen, ja.. Reagerer litt på at du betaler hele strøm/husleie-regninger for foreldrene dine, selv om det helt klart bare skulle mangle at du bidrar med noe. Hva med at du betaler en fast sum per måned som dere i enighet kommer frem til, og som er rettferdig? Da har du nok råd til å spare litt også kanskje? Foreldrene dine har jo klart å betale regningene sine selv før du flyttet hjem igjen mener jeg. 

 

Lykke til, håper dere finner en annen løsning snart!  

[Anonym bruker]

Jeg har ikke bodd hjemme hos mine foreldre siden jeg var 14, flyttet or meg selv da jeg var 17 med ett barn og er utdannet hesefagarbeider i dag og har klart meg 110% alene, slitsomt ja, hvert det ja!

Anonymous poster hash: 3dd76...aa3

[Anonym bruker]

 

Du har min fulle sympati! Jeg bor hjemme hos min far nå, pga skilsmisse, og får bo veldig billig sånn at jeg får spare meg opp penger til å en gang, in a galxy far, far away, kunne kjøpe meg et eget sted å bo - og jeg er ekstremt takknemlig for det, det er ikke det, men innimellom er jeg millimetre fra å bli gal..

 

Savner muligheten til å ha venner på besøk når jeg måtte ønske uten å føle at jeg er 14 år og måtte introdusere alle for min far, savner å kunne ta meg et glass vin når jeg har lyst uten å måtte stå til rette for det, savner å kunne ha det akkurat så skittent eller reint som jeg vil ha det uten at noen andre blander seg inn.. OG jeg savner å kunne oppdra barna mine som jeg vil uten en bestefar som kommer med velmente, men akk så utdaterte råd og formaninger.

 

Her jeg bor er boligprisene veldig høye, så regner med at jeg blir værende et år eller tre til for å spare meg opp nok penger, men gode gud som jeg gleder meg til den dagen jeg får mitt eget sted hvor jeg kan innrede som jeg vil, og gjøre som jeg vil når jeg vil!

 

Poster denne som anonym, for regner med at enkelte her inne kan kjenne meg igjen, men kjære HI - du skal vite at du ikke er alene!

 

 

Anonymous poster hash: 361cb...2a7

 

 

Er det du, L****? P

 

Anonymous poster hash: a5524...14c

[Anonym bruker]

Har dessverre ikke hatt den muligheten.

Ble foreldreløs når jeg var 17 år og har stått på egne bein siden.

 

Anonymous poster hash: f1739...10c