Så kom politiet i natt..

[Anonym bruker]

For en natt.. Har "litt" problemer med faren til barnet mitt. Har kastet han ut, men han skjønner ikke at han faktisk må dra.
Nå skal det nevnes at jeg har vært en av de naive, som har latt meg tråkke på i snart 2 år, og alltid tatt han tilbake, så han har aldri tatt meg seriøst. Han vet han kan snakke meg trill rundt, så er han tilbake på null komme niks med noen fine ord.

Men denne gangen mener jeg det faktisk. Han har fått oss innblandet i barnevernet,  dermed tolerer jeg ingenting lengre. Han fortsetter å drikke, ruse seg, lyve etc. Vil ikke ha han i nærheten av barnet mitt.

Satte tingene hans utenfor i går, det ble ikke hentet. Det banket på vinduet kl 05.00 i dag. (Det samme skjedde i går, da låste jeg opp døra så han fikk ta sofaen, senere i går fant jeg en sammenrulla kvittering som tilsier at han har tatt med kokain inn her hvor datteren hans bor !!) 
Da stod han der, oste av fyll og alkohol og tobakk, og tryglet om å få sove på sofaen. Jeg klarte å holde meg å sa nei. Gikk ut av rommet, låste døra og sa jeg ville ringe politiet hvis han ikke dro. Noe han også trodde jeg bare truet med. Men jeg ringte jeg... Så politiet kom å fikk han fjernet. Han får ikke lov til å komme tilbake hit før kl 15 i dag. Ikke at jeg slipper han inn da heller, men får prøve å sette tingene hans utenfor igjen. 

Er så sliten av alt dette styret.. Jeg vil bare ha han vekk... Vil kunne legge meg på natta uten å frykte at han skal komme å plage meg..

Han har aldri fått lov til å komme hjem full, og både alkohol og rusmidler er totalforbudt her i huset, så barnet vårt har aldri blitt utsatt for noe tull sånn sett. Og han er god når han er edru, som han som oftest er siden han har skjerpet seg utrolig siden barnet kom. Men nå begynner h*n å bli større, (fortsatt baby) og jeg vil ikke at h*n skal vokse opp med en pappa som f.eks drar på fylla isteden for å ta det med på tusenfryd som han lovte i en uke.
Han bare svikter, utnytter og oppfører seg som et barn. 
Jeg er glad jeg føler meg ferdig denne gangen på ordentlig.
Vil bare være 100% mamma til barnet mitt. Ikke være sliten og deppa fordi jeg må være mamma til en som krever enda mer enn babyen.. 



Håper bare jeg klarer å holde meg sterk..

Anonymous poster hash: f8d1b...aa8

[Gjest Vicky Pollard]

Stå på, du gjør det rette for deg og barnet ditt! Om du skulle la ham bli griper nok bv inn rimelig kjapt, ha det i bakhodet om du tenker på å bøye av...

[ღTyrkiskPepperღ]

Du gjør det eneste rette. Stå på ditt og ikke slipp han inn igjen. Narkotika og barn hører ikke sammen og bra bv tok tak i dette slik at du fikk motet til å kaste han ut for godt.

Har en venninne som har vært igjennom akkurat det samme, hun tok han tilbake gang på gang selvom han ruste seg. Bv ble kontaktet og hun fikk råd og hjelp fra de. Desverre så er bf gått over til heroin og driter i ungene sine. Får håpe din eks får den hjelpen han trenger til å komme ut av narkohelvete og ditt barn får en far som er der for henne.

 

Lykke til med alt, dette klarer du:)

[ms.Pond]

Du ER sterk! Du har tatt en avgjørelse som er rett for både deg og barnet ditt,og nå står du for den. Husk at du har et støttenettverk rundt deg i form av bv og politi, og at du ikke må nøle med å bruke de for alt det er verdt. 

 

Dette er en god start på resten av livet for deg og barnet. Ikke la faren få deg til å tro noe annet! Husk at all kommunikasjon med han nå kan gå gjennom bv og fvk. Du trenger ikke snakke med han alene igjen noen gang. 

 

Kanskje dette kan bli en vekker for faren til å komme seg på beina igjen også, og vekk fra rus og fyll. 

 

Lykke til, dette klarer du!

[Anonym bruker]

Du gjør det eneste rette. Stå på ditt og ikke slipp han inn igjen. Narkotika og barn hører ikke sammen og bra bv tok tak i dette slik at du fikk motet til å kaste han ut for godt.

Har en venninne som har vært igjennom akkurat det samme, hun tok han tilbake gang på gang selvom han ruste seg. Bv ble kontaktet og hun fikk råd og hjelp fra de. Desverre så er bf gått over til heroin og driter i ungene sine. Får håpe din eks får den hjelpen han trenger til å komme ut av narkohelvete og ditt barn får en far som er der for henne.

 

Lykke til med alt, dette klarer du:)

Han er ikke inne i noe "narkohelvete" akkurat, men han drev mye med ting før, og klarer tydelig ikke å slutte.. Det er drikkinga som er verst.  Han kan gå lange veier for å få i seg alkohol. Om han så må såre og skuffe alle sine nermeste på veien er det liksom verdt det for han..  Det er trist. Det går ikke med ên øl, da blir det automatisk 20-30. Jeg klarer nok å holde han på avstand denne gangen. De andre gangene har jeg ikke følt det som nå. Nå er nærmest hat og forakt. Elsker han ikke mer, rett og slett

 

Anonymous poster hash: f8d1b...aa8

[Anonym bruker]

Nei fysj, hva er det å elske.. en egoistisk alkoholiker? Herlig. 

 

Vær glad du fikk ham ut, lemp tingene hans på plenen og la dem stå der et antall dager, og er de ikke hentet til da kan du kaste dem langt pokker i vold.

Anonymous poster hash: 87064...15b

[Anonym bruker]

Stå på, du gjør det rette for deg og barnet ditt! Om du skulle la ham bli griper nok bv inn rimelig kjapt, ha det i bakhodet om du tenker på å bøye av...

Ja det er det jeg tenker mest på. Siden han fikk oss innblandet i barnevernet har jeg sagt at det ikke tolererer noe tull lengre. Ingen skal lage noe tull og sette fremtiden min i sjakk. Jeg vil at babyen min skal ha verdens beste liv med alt godt. Har nå endelig fått det inn at han ikke er bra for oss. H*n vil etter hvert vokse opp og ha det samme synet på han som jeg har nå.. Og h*n vil bli skuffet gang på gang.. Uaktuelt

 

Anonymous poster hash: f8d1b...aa8

[Anonym bruker]

 

Nei fysj, hva er det å elske.. en egoistisk alkoholiker? Herlig. 

 

Vær glad du fikk ham ut, lemp tingene hans på plenen og la dem stå der et antall dager, og er de ikke hentet til da kan du kaste dem langt pokker i vold.

 

Anonymous poster hash: 87064...15b

 

"egoistisk alkoholiker" , akkurat den tror jeg jeg har brukt 20 ganger de siste 2 dagene , he he. Det er akkurat det han er. En egoistisk alkoholiker

 

Anonymous poster hash: f8d1b...aa8

[Elsker livet]

En alkoholiker er jo syk og trenger hjelp. Dessverre er det ofte slik at rusmidler tar over og samme hvor mye en person elsker familien sin så er det umulig å slutte uten hjelp. 

 

Men uansett, du må bruke energien din på barnet ditt, så får mannen få hjelp av noen andre.

[Gjest meg&mini]

Du er kjempe kjempe sterk!

Fortsett sånn:)

Lykke til videre!

[soleia]

Du er tøff, og gjer det beste for deg og barnet ditt. Stå på!

Mannen treng hjelp, og kanskje er det dette som får han til å innsjå det, men det må han få andre stader enn hjå deg.

[Anonym bruker]

En alkoholiker er jo syk og trenger hjelp. Dessverre er det ofte slik at rusmidler tar over og samme hvor mye en person elsker familien sin så er det umulig å slutte uten hjelp. 

 

Men uansett, du må bruke energien din på barnet ditt, så får mannen få hjelp av noen andre.

Ja, jeg har prøvd å hjelpe han i 2 år. Gitt han gratis bosted, pushet han ut i jobb, gitt han alkoholforbud og narkoforbud.  Hver gang jeg kaster han ut, er han rett på gata, rus og alkohol hver dag. Så er det MIN feil, som "kaster han til ulvene". Han kan ikke være mitt ansvar lengre.. =( 

Så klager han på at jeg kontrollerer han og han får ikke den friheten han vil ha. Friheten hans, består i å ikke komme hjem etter jobb, uten å gi beskjed, dra til venner, bli borte hele natta, drikke, etc. 

Han har det jo "bra" og driver ikke med tull når vi har det bra. Og han sier selv han trives med å jobbe, komme hjem, og leve "a4". Men han er alenebarn, vant til å få ting akkurat som han vil. Han har kun hatt seg selv å tenke på. En familie ble plutselig for mye tydeligvis.. 

Jeg vil at han skal ha det bra, for all del, han har mulighten til å komme seg på beina. Men hver gang har jeg følt et ansvar.. Han ender på kjøret når jeg kaster han vekk... Isteden for å finne seg eget sted å bo, spare penger og kunne ha et liv med barnet sitt. Han har ALDRI stått til ansvar for seg selv. Alt ligger å hviler i mine hender.. Orker ikke det mer. 

 

Anonymous poster hash: f8d1b...aa8

[HeleneBeate]

Du er da ikke hans mor? Alle er vi våre egne lykkessmed, en kan ikke forlange elker forvente at den andre part skal dra lasset alene? Bortsett fra alvorlig sykdom og handikapp hvor den ene må stille opp mer enn drn andre, da. Men, forhåpentligvis bare gor en kort periode..

[Anonym bruker]

Du har tatt et fornuftig valg på vegne av deg selv og ikke minst barnet. Gratulerer! Fortsett å vær sterk, dette klarer du.

Anonymous poster hash: 8e78a...ba2

[Gjest Sekretøsa]

Man kan ikke hjelpe de som ikke vil bli hjulpet. Du har rett, han er ikke ditt ansvar. Lykke til!

[Anonym bruker]

Man kan ikke hjelpe de som ikke vil bli hjulpet. Du har rett, han er ikke ditt ansvar. Lykke til!

Takk!

 

Anonymous poster hash: f8d1b...aa8

[Anonym bruker]

 

En alkoholiker er jo syk og trenger hjelp. Dessverre er det ofte slik at rusmidler tar over og samme hvor mye en person elsker familien sin så er det umulig å slutte uten hjelp. 

 

Men uansett, du må bruke energien din på barnet ditt, så får mannen få hjelp av noen andre.

Ja, jeg har prøvd å hjelpe han i 2 år. Gitt han gratis bosted, pushet han ut i jobb, gitt han alkoholforbud og narkoforbud.  Hver gang jeg kaster han ut, er han rett på gata, rus og alkohol hver dag. Så er det MIN feil, som "kaster han til ulvene". Han kan ikke være mitt ansvar lengre.. =( 

Så klager han på at jeg kontrollerer han og han får ikke den friheten han vil ha. Friheten hans, består i å ikke komme hjem etter jobb, uten å gi beskjed, dra til venner, bli borte hele natta, drikke, etc. 

Han har det jo "bra" og driver ikke med tull når vi har det bra. Og han sier selv han trives med å jobbe, komme hjem, og leve "a4". Men han er alenebarn, vant til å få ting akkurat som han vil. Han har kun hatt seg selv å tenke på. En familie ble plutselig for mye tydeligvis.. 

Jeg vil at han skal ha det bra, for all del, han har mulighten til å komme seg på beina. Men hver gang har jeg følt et ansvar.. Han ender på kjøret når jeg kaster han vekk... Isteden for å finne seg eget sted å bo, spare penger og kunne ha et liv med barnet sitt. Han har ALDRI stått til ansvar for seg selv. Alt ligger å hviler i mine hender.. Orker ikke det mer. 

 

Anonymous poster hash: f8d1b...aa8 [

/acronym]

 

Du har gjort ditt - dette er ikke ditt ansvar! Man kan legge alt oppi hendene på rusmisbrukere uten at det hjelper en døyt - til syvende og sist må de klare det selv!

 

Har selv en rusmisbruker i familien, har vært det siden ungdommen. Foreldrene er ressusterke så det står etter, og har i år etter år etter år stått på og arbeidet utrettelig for at han skal komme seg ut av det. Men hver eneste gang ender det med at han ryker utpå igjen, tross av de aller beste forutsetninger. Det står kun på han selv! Utrolig frustrerende, og veldig, veldig trist.

 

Anonymous poster hash: e683b...401

[Anonym bruker]

 

 

En alkoholiker er jo syk og trenger hjelp. Dessverre er det ofte slik at rusmidler tar over og samme hvor mye en person elsker familien sin så er det umulig å slutte uten hjelp. 

 

Men uansett, du må bruke energien din på barnet ditt, så får mannen få hjelp av noen andre.

Ja, jeg har prøvd å hjelpe han i 2 år. Gitt han gratis bosted, pushet han ut i jobb, gitt han alkoholforbud og narkoforbud.  Hver gang jeg kaster han ut, er han rett på gata, rus og alkohol hver dag. Så er det MIN feil, som "kaster han til ulvene". Han kan ikke være mitt ansvar lengre.. =( 

Så klager han på at jeg kontrollerer han og han får ikke den friheten han vil ha. Friheten hans, består i å ikke komme hjem etter jobb, uten å gi beskjed, dra til venner, bli borte hele natta, drikke, etc. 

Han har det jo "bra" og driver ikke med tull når vi har det bra. Og han sier selv han trives med å jobbe, komme hjem, og leve "a4". Men han er alenebarn, vant til å få ting akkurat som han vil. Han har kun hatt seg selv å tenke på. En familie ble plutselig for mye tydeligvis.. 

Jeg vil at han skal ha det bra, for all del, han har mulighten til å komme seg på beina. Men hver gang har jeg følt et ansvar.. Han ender på kjøret når jeg kaster han vekk... Isteden for å finne seg eget sted å bo, spare penger og kunne ha et liv med barnet sitt. Han har ALDRI stått til ansvar for seg selv. Alt ligger å hviler i mine hender.. Orker ikke det mer. 

Anonymous poster hash: f8d1b...aa8 [

/acronym]

 

Du har gjort ditt - dette er ikke ditt ansvar! Man kan legge alt oppi hendene på rusmisbrukere uten at det hjelper en døyt - til syvende og sist må de klare det selv!

 

Har selv en rusmisbruker i familien, har vært det siden ungdommen. Foreldrene er ressusterke så det står etter, og har i år etter år etter år stått på og arbeidet utrettelig for at han skal komme seg ut av det. Men hver eneste gang ender det med at han ryker utpå igjen, tross av de aller beste forutsetninger. Det står kun på han selv! Utrolig frustrerende, og veldig, veldig trist.

 

Anonymous poster hash: e683b...401

 

Ja du har helt rett 

 

Anonymous poster hash: f8d1b...aa8