Dette med å ønske seg spesielle kjønn......

[Anonym bruker]

Er det aldersbetinget, tro? Jeg fikk mitt første "barnekull" på 90-tallet, og var 20. Jeg var overlykkelig når den første ble jente, for da spillte det liksom ingen rolle hva neste ble...2 år senere fikk jeg gutt:)

 

Nå har jeg fått 3 til, tre jenter som perler på en snor. Tenker at de vil få mye glede av hverandre selv om jeg er så dritt lei rosa at jeg spyr...

Men ved hver av de siste fødslene har jeg ikke ofret en tanke på hva jeg ønsker meg....men jeg er nå det mange her vil betegne som fossilalder, og tenker at det viktigste er jo at ungen er velskapt!!!!

Anonymous poster hash: 56efb...a6b

[LittLykkelig]

... merkelig at denne regla alltid kommer fra folk som har begge deler.

[Anonym bruker]

Kommer aldri til å skjønne ønske av kjønn uansett argument som brukes. Jeg ønsker meg barn jeg, og er heldig og får et nå. Gråt av glede for at ul viste frisk baby, og klarer ikke vente til jeg får bylten i armene mine. Når det er sagt er kjønnet vi får helt perfekt rent praktisk ift evt. søsken synes jeg, så er skikkelig heldig En storebror til å passe på!

 

Anonymous poster hash: b1e38...8fa

[Anonym bruker]

Dette er min personlige mening, og beklager om jeg framstår som frekk eller ufin.. Men jeg svarer utifra alle de hundrevis av damene jeg enten kjenner personlig eller har jobbet med;

 

Men jeg tror heller det er mer vrangforestillinger ute og går enn alder. Ønsket om en mini-me, en liten dukke man kan kle opp med rosa klær og dilldall. Dette er gjerne litt jålete jenter dette gjelder.

 

Damer som ikke dør om de blir sett uten sminke, og som ikke er redd for å få møkk under neglene eller knekke en negl tror jeg er litt mer avslappet på dette punktet.

 

Men nå er det jo naturlig nok enklere for oss damer å oppdra jenter, da vi selv kan relatere oss med dem, men som mor til hvert kjønn så kan jeg love dere at dette i lengden ikke spiller den største rollen.. Ihvertfall ikke før de når puberteten..

 

Anonymous poster hash: 349b8...2ed

[Anonym bruker]

Jeg hadde to jenter og ønsket meg en gutt. Fikk ingen merkelige kommentarer på det.

 

Søsteren min hadde 3 gutter og ønsket seg en jente. Fy søren så mange frekke kommentarer hun fikk.

 

Det er visstnok ok å ønske seg gutt, men ikke jente. Merkelig fenomen.....

Anonymous poster hash: 1578c...3db

[Anonym bruker]

 

Jeg hadde to jenter og ønsket meg en gutt. Fikk ingen merkelige kommentarer på det.

 

Søsteren min hadde 3 gutter og ønsket seg en jente. Fy søren så mange frekke kommentarer hun fikk.

 

Det er visstnok ok å ønske seg gutt, men ikke jente. Merkelig fenomen.....

 

Anonymous poster hash: 1578c...3db

Har mange pasienter som har flere barn av samme kjønn, og de sier at de ofte opplever at folk spør "når kommer gutten/jenta", altså mottsatt av det kjønnet man allerede har. Så jeg har egetlig innbilt meg at det er vanlig å ønske en av hver. Men som jeg skrev over, jeg har hvert kjønn og de har alle hver sin sjarm

 

Anonymous poster hash: 349b8...2ed

[Anonym bruker]

... merkelig at denne regla alltid kommer fra folk som har begge deler.

 

Hehe, ikke sant

 

Anonymous poster hash: 9e847...e2a

[Anonym bruker]

... merkelig at denne regla alltid kommer fra folk som har begge deler.

Jeg dreiv å ønska meg jente når vi skulle ha første, men fikk en gutt. Etter det var det slutt på å ønske seg jente ;-)

 

 

 

Anonymous poster hash: d6679...1e3

[Anonym bruker]

Dette er min personlige mening, og beklager om jeg framstår som frekk eller ufin.. Men jeg svarer utifra alle de hundrevis av damene jeg enten kjenner personlig eller har jobbet med;

 

Men jeg tror heller det er mer vrangforestillinger ute og går enn alder. Ønsket om en mini-me, en liten dukke man kan kle opp med rosa klær og dilldall. Dette er gjerne litt jålete jenter dette gjelder.

 

Damer som ikke dør om de blir sett uten sminke, og som ikke er redd for å få møkk under neglene eller knekke en negl tror jeg er litt mer avslappet på dette punktet.

 

Men nå er det jo naturlig nok enklere for oss damer å oppdra jenter, da vi selv kan relatere oss med dem, men som mor til hvert kjønn så kan jeg love dere at dette i lengden ikke spiller den største rollen.. Ihvertfall ikke før de når puberteten..

 

Anonymous poster hash: 349b8...2ed

Jeg er så enig med deg i alt du sier. Bortsett fra siste avsnitt. Jeg har en gutt på 3,5 år. Når jeg ble gravid med han innrømmer jeg lett at jeg ønsket meg gutt. Når jeg ble gravid denne gang betydde ikke kjønn noen rolle for meg. Når det viste seg at jeg ventet jente ble jeg vettskremt. Hvordan skal jeg oppdra en jente? Jeg forstår meg ikke på jwnter og har aldri gjort det. Har alltid trivdes best sammen med gutter og har stort sett bare hatt guttevenner frem til voksen alder. Nå har jeg mange jentevenner, men kjenner alikevell på det med å oppdra en jente. Det blir kjempeskummelt. Håper hun blir like rar som meg Blir hun en jente-jente har jeg ett seriøst problem

 

Anonymous poster hash: 9189c...6cd

[Anonym bruker]

Jeg har to gutter, og syns det er merkelig at "alle" antar at jeg ønsker at nr tre er jente. 

Nå ser det ut til at det blir en jente denne gangen, og det er jo superkoselig, men jeg hadde nok brukt mindre tid på å venne meg til tanken på en gutt til

 

 

Anonymous poster hash: 00b72...390

[Anonym bruker]

 

Dette er min personlige mening, og beklager om jeg framstår som frekk eller ufin.. Men jeg svarer utifra alle de hundrevis av damene jeg enten kjenner personlig eller har jobbet med;

 

Men jeg tror heller det er mer vrangforestillinger ute og går enn alder. Ønsket om en mini-me, en liten dukke man kan kle opp med rosa klær og dilldall. Dette er gjerne litt jålete jenter dette gjelder.

 

Damer som ikke dør om de blir sett uten sminke, og som ikke er redd for å få møkk under neglene eller knekke en negl tror jeg er litt mer avslappet på dette punktet.

 

Men nå er det jo naturlig nok enklere for oss damer å oppdra jenter, da vi selv kan relatere oss med dem, men som mor til hvert kjønn så kan jeg love dere at dette i lengden ikke spiller den største rollen.. Ihvertfall ikke før de når puberteten..

 

Anonymous poster hash: 349b8...2ed

Jeg er så enig med deg i alt du sier. Bortsett fra siste avsnitt. Jeg har en gutt på 3,5 år. Når jeg ble gravid med han innrømmer jeg lett at jeg ønsket meg gutt. Når jeg ble gravid denne gang betydde ikke kjønn noen rolle for meg. Når det viste seg at jeg ventet jente ble jeg vettskremt. Hvordan skal jeg oppdra en jente? Jeg forstår meg ikke på jwnter og har aldri gjort det. Har alltid trivdes best sammen med gutter og har stort sett bare hatt guttevenner frem til voksen alder. Nå har jeg mange jentevenner, men kjenner alikevell på det med å oppdra en jente. Det blir kjempeskummelt. Håper hun blir like rar som meg Blir hun en jente-jente har jeg ett seriøst problem

 

Anonymous poster hash: 9189c...6cd

 

Hehe, kjenner meg igjen i begge innlegg her... Fikk 2 gutter og ble faktisk litt skrekkslagen når det viste seg at vi ventet en jente som nummer 3. Jeg følte at jeg fungerte kjempebra som guttemamma og begynte å visualisere en munnrapp, jålete tenåringsjente... huff og huff

 

Dette har (foreløpig) gått veldig fint. Jenta er selvfølgelig verdens flotteste, men er veldig opptatt av rosa og barbie (gulp!) Men jeg har nok egentlig godt av liten frøken som minner meg på om at det faktisk går ann å lakke neglene, og som roper hurra når jeg tar på meg en kjole. Tror jeg trengte å "feminisere" meg opp litt hehe!

 

Anonymous poster hash: a87e2...f8c

[Anonym bruker]

Jeg hadde en gutt og jente fra før av og ønsket meg ei jente til. Fikk gutt;) Så selv om man har begge kjønn så kan man få kjenne litt på den følelsen selv om;) Men jeg elsker gutten min veldig høyt og er så glad for at det var akkurat han som kom til oss<3

 

Anonymous poster hash: fc573...b9e

[Anonym bruker]

Ønsket meg jente første gangen. Men det var ikke noe som stakk dypt, mer at jeg nesten forventet det, ettersom det kun var jenter blant barna til søsken og svigerinner. Det ble gutt, og jeg har aldri vært mer lykkelig for noe enn akkurat det.

Hvis jeg får ei jente neste gang håper jeg det blir ei som liker å klatre i trær, bygge hytter og som ikke er redd for å skitne seg til. Personlig får jeg fnatt av rosa prinsessekjoler opp og i mente, men kan ikke bestemme hva min evt jente skal interessere seg for. Så det får jeg bare ta som det kommer. For alt jeg vet får jeg en gutt til. Det har virkelig ingenting å si for meg. 

Anonymous poster hash: 2366a...7a9

[soleia]

Kvifor ikkje berre godta at folk er ulike og har ulike ynskjer og behov?  Eg er absolutt ikkje noko pyntedokke, men ynskte meg likevel jente første gong.  Men då det vart gut var det og heilt greit.  Eg har ikkje noko problem med å skjøne at ein ynskjer seg eit anna kjønn enn ein har, for å "prøve" begge deler. 

Eg synes at dei som opplever dette som eit stort problem bør få lov å snakke om dette, utan å bli fordømt så hardt som ein vert på dette forumet.  Dei fleste er jo sjølve klar over at dette er "uakseptable" kjensler som ein ikkje ynskjer å ha i forhold til babyen sin, og det er jo ofte det som er det største problemet til desse mødrene.  Då hjelper det ikkje med endå meir fordøming frå bedrevitande mødre. 

 

Men ein treng ikkje dyrke denne tapsfølelsen, og feks frekventere nettsider for dei som berre vil ha jenter når ein sjølv ventar gut, slik eg las ei her inne gjorde.  For å takle kjensla av skuffelse er det iallefall betre for meg å fokusere på det eg har, heller enn det eg skulle ynskje at eg hadde.  Når eg fekk to gutar, og ikkje får fleire, så valde eg å fokusere på kameratskapen mellom dei to gutane, og at det feks var veldig greit å arve klede. Så viser det seg jo at om ein får to babyar av same kjønn, så er dei likevel ganske forskjellige individ, og det er spennande å bli kjend med dei og finne ut av kven dei er og kva eigenskapar dei har. 

[☆☆☆]

Synes snart dette temaet er utdebattert. Det er ikkje slik at alle som føler forskjellig frå det ein sjølv gjer er dårlegare som mennesker.

 

Sjølv om eg ikkje ser sjølv at det eine kjønnet skal vere gjevare enn det andre eller at ein komplett søskenflokk bør innehalde begge kjønn kan eg ikkje skjøne at ein skuffelse som er erkjent og bearbeida før fødsel skal gjere nokon til eit monster, noko ein kan få inntrykk av i mange av dei utallige trådane her inne om temaet.

 

Det er først når desse følelsane heng igjen etter at ein faktisk har født og gir utslag i korleis ein er overfor barnet eg synes det er på sin plass å fordømme. Men då vil eg faktisk tru vi er over på noko behandlingskrevjande..

[Anonym bruker]

Mange her inne har tydeligvis ikke evnen til å sette seg inn i andres situasjon her inne. Er det så vanskelig å forstå at noen har lyst på en spesiell type kjønn. 

 

Skal ærlig innrømme at jeg ble litt skuffa da jeg var på ultralyd første gang og det viste seg å være en gutt. Fordi jeg alltid hadde drømt om å få ei jente først, eller sett det for meg fra jeg var liten av. Jeg ble skuffet fordi det brøt med forventningene mine. Skuffetheten ble ristet av etter noen timer:) 

 

Av og til må man få lov å bli skuffet uten å få folk på nakken som skal dømme. Uten å få ufrivillig barnløse o.l sinte. 

Anonymous poster hash: feb21...2af

[Anonym bruker]

Skjønner ikke hva som er så merkelig med at noen ønsker seg enten gutten eller jenta!? Herregud for det om det er revnende likegyldig for noen, så kan det godt hende at andre har et lite ønske, dersom de kunne bestemt liksom. Dette er ingenting å irritere seg over for de som ikke bryr seg. Ta heller og respekter at alle er forskjellige! Selv har jeg to flotte jenter.. Venter nr. 3 nå, og blir SÅKLART ikke overrasket når folk nevner at det hadde vært gøy om gutten kom nå! Skulle jeg blitt fornærmet? Nei vet du hva! Jeg svarer bare : åja, det hadde vært kos altså, men det er sabla gøy med jenter også. Bare det blir en frisk baby så og det mener jeg, men hadde jeg kunnet bestemt på forhånd, så hadde jeg nok trykket på den 'blå' knappen.

 

Anonymous poster hash: 7697d...19b