Dagens syteinnlegg!

[Anonym bruker]

Samboer synes ikke jeg er bra nok. Han synes ikke jeg er pen nok, god nok husmor, smart nok, strukturert nok. Synes det er utrolig slitsomt men har forsont meg med livet på dette viset. Har vokst opp med massiv kritikk fra foreldrene blant annet, og har ikke vært "bra nok" for noen av mine tidligere partnere. Måtte bare få det ut.

Anonymous poster hash: a3383...697

[Anonym bruker]

Du har ikke tenkt at HAN ikke er god nok for deg? Trenger du virkelig slike personer i livet ditt? Skjønner det er vanskelig, men du må uansett gjøre endringene selv. Lykke til!!

Anonymous poster hash: cb140...ee2

[Anonym bruker]

 

Du har ikke tenkt at HAN ikke er god nok for deg? Trenger du virkelig slike personer i livet ditt? Skjønner det er vanskelig, men du må uansett gjøre endringene selv. Lykke til!!

 

Anonymous poster hash: cb140...ee2

 

 

 

Hadde det vært bare han så. Ingen av mine tidligere partnere har vært fornøyd med meg, så det er nok mest meg. Vil heller at barna skal vokse opp i et helt hjem enn at de skal vokse opp med en mor som lever alene hele livet.

 

Anonymous poster hash: a3383...697

[Von Hertelhofen]

Jeg tipper at du er en brukendes (og kanskje tilogmed en god) husmor, kjæreste, mor og kvinne.

 

Men du er muligens ganske ubrukelig på å finne deg en god kjæreste? Det finnes snille menn der ute vet du, kanskje også en som venter på akkurat deg?

[*Lissi*]

 

 

Du har ikke tenkt at HAN ikke er god nok for deg? Trenger du virkelig slike personer i livet ditt? Skjønner det er vanskelig, men du må uansett gjøre endringene selv. Lykke til!!

 

Anonymous poster hash: cb140...ee2

 

 

 

Hadde det vært bare han så. Ingen av mine tidligere partnere har vært fornøyd med meg, så det er nok mest meg. Vil heller at barna skal vokse opp i et helt hjem enn at de skal vokse opp med en mor som lever alene hele livet.

 

Anonymous poster hash: a3383...697

 

Er vel neppe bedre å se faren sin rakke ned på mammaen hele oppveksten?

[Mikkemafian]

 

Samboer synes ikke jeg er bra nok. Han synes ikke jeg er pen nok, god nok husmor, smart nok, strukturert nok. Synes det er utrolig slitsomt men har forsont meg med livet på dette viset. Har vokst opp med massiv kritikk fra foreldrene blant annet, og har ikke vært "bra nok" for noen av mine tidligere partnere. Måtte bare få det ut.

 

Anonymous poster hash: a3383...697

 

Er du sikker på at det ikke er du som tolker ham dit du regner med at han befinner seg? Når du sier at du aldri har vært bra nok for noen, så kan det være at det er dine forventninger som setter premissene for forholdene dine.

 

Synes DU at du ser bra nok ut, at du er flink nok husmor? Smart nok og strukturert nok?

[Elsker livet]

Du er sikker på at du ikke stiller for høye krav til deg selv? Noen kan du kanskje gjøre noe med f.eks dette med å være en god husmor og bli mer strukturert? Sett deg små mål om gangen. Det første bør være å stoppe mannen din i å behandle deg på en destruktiv måte. Det er kanskje et stort mål, men hadde allikevel begynt der.

[Anonym bruker]

 

 

Samboer synes ikke jeg er bra nok. Han synes ikke jeg er pen nok, god nok husmor, smart nok, strukturert nok. Synes det er utrolig slitsomt men har forsont meg med livet på dette viset. Har vokst opp med massiv kritikk fra foreldrene blant annet, og har ikke vært "bra nok" for noen av mine tidligere partnere. Måtte bare få det ut.

 

Anonymous poster hash: a3383...697

 

Er du sikker på at det ikke er du som tolker ham dit du regner med at han befinner seg? Når du sier at du aldri har vært bra nok for noen, så kan det være at det er dine forventninger som setter premissene for forholdene dine.

 

Synes DU at du ser bra nok ut, at du er flink nok husmor? Smart nok og strukturert nok?

 

 

 

Jeg har toppkarakterer fra utdanningen min så er smart nok vil jeg si. Løsningsorientert. Driver ikke og vasker 24/7 men kan lage veldig god mat osv. Utseendet får jeg ikke gjort så veldig mye med, men trives ikke med det jeg har. Har ikke endret meg siden jeg traff samboer når det gjelder utseende. Og nei, jeg tolker ingenting. Han ønsker ikke ha sex, tar aldri initiativ til det, sier ja sjelden gang når jeg tar initiativet selv. Han kritiserer og leter etter feil, forteller svært sjeldent at jeg gjør noe bra, men kritikken sitter løst. Vanskelig å tolke det annerledes enn at han mener jeg gjør alt feil.

 

Anonymous poster hash: a3383...697

[Anonym bruker]

Elsker livet, jeg har verken tid eller overskudd til å shine hele huset hver dag i tillegg til full jobb og flere unger som har et par aktiviteter hver. Men gjør mitt beste. Sliter meg ikke ut for at samboer skal slippe å gjøre husarbeid.

Anonymous poster hash: a3383...697

[Mikkemafian]

 

 

 

Samboer synes ikke jeg er bra nok. Han synes ikke jeg er pen nok, god nok husmor, smart nok, strukturert nok. Synes det er utrolig slitsomt men har forsont meg med livet på dette viset. Har vokst opp med massiv kritikk fra foreldrene blant annet, og har ikke vært "bra nok" for noen av mine tidligere partnere. Måtte bare få det ut.

 

Anonymous poster hash: a3383...697

 

Er du sikker på at det ikke er du som tolker ham dit du regner med at han befinner seg? Når du sier at du aldri har vært bra nok for noen, så kan det være at det er dine forventninger som setter premissene for forholdene dine.

 

Synes DU at du ser bra nok ut, at du er flink nok husmor? Smart nok og strukturert nok?

 

 

 

Jeg har toppkarakterer fra utdanningen min så er smart nok vil jeg si. Løsningsorientert. Driver ikke og vasker 24/7 men kan lage veldig god mat osv. Utseendet får jeg ikke gjort så veldig mye med, men trives ikke med det jeg har. Har ikke endret meg siden jeg traff samboer når det gjelder utseende. Og nei, jeg tolker ingenting. Han ønsker ikke ha sex, tar aldri initiativ til det, sier ja sjelden gang når jeg tar initiativet selv. Han kritiserer og leter etter feil, forteller svært sjeldent at jeg gjør noe bra, men kritikken sitter løst. Vanskelig å tolke det annerledes enn at han mener jeg gjør alt feil.

 

Anonymous poster hash: a3383...697

 

Ok. Da har du nok vært uheldig med valget av menn!!

[Elsker livet]

 

Elsker livet, jeg har verken tid eller overskudd til å shine hele huset hver dag i tillegg til full jobb og flere unger som har et par aktiviteter hver. Men gjør mitt beste. Sliter meg ikke ut for at samboer skal slippe å gjøre husarbeid.

 

Anonymous poster hash: a3383...697

 

Jeg tenker at om du har full jobb så er du ikke husmor. Så da utgår det. 

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Samboer synes ikke jeg er bra nok. Han synes ikke jeg er pen nok, god nok husmor, smart nok, strukturert nok. Synes det er utrolig slitsomt men har forsont meg med livet på dette viset. Har vokst opp med massiv kritikk fra foreldrene blant annet, og har ikke vært "bra nok" for noen av mine tidligere partnere. Måtte bare få det ut.

 

Anonymous poster hash: a3383...697

 

Er du sikker på at det ikke er du som tolker ham dit du regner med at han befinner seg? Når du sier at du aldri har vært bra nok for noen, så kan det være at det er dine forventninger som setter premissene for forholdene dine.

 

Synes DU at du ser bra nok ut, at du er flink nok husmor? Smart nok og strukturert nok?

 

 

 

Jeg har toppkarakterer fra utdanningen min så er smart nok vil jeg si. Løsningsorientert. Driver ikke og vasker 24/7 men kan lage veldig god mat osv. Utseendet får jeg ikke gjort så veldig mye med, men trives ikke med det jeg har. Har ikke endret meg siden jeg traff samboer når det gjelder utseende. Og nei, jeg tolker ingenting. Han ønsker ikke ha sex, tar aldri initiativ til det, sier ja sjelden gang når jeg tar initiativet selv. Han kritiserer og leter etter feil, forteller svært sjeldent at jeg gjør noe bra, men kritikken sitter løst. Vanskelig å tolke det annerledes enn at han mener jeg gjør alt feil.

 

Anonymous poster hash: a3383...697

 

Ok. Da har du nok vært uheldig med valget av menn!!

 

 

 

Og er i 30-årene og hadde aldri turt å satse på noe nytt i tilfelle samboer fant på å gå fra meg. Har hatt mer enn nok skuffelser i livet. Siden jeg mistrives sterkt alene så vil jeg tro at det er bedre for barna at foreldrene er sammen. Han rakker ikke ned på meg foran barna.

 

Anonymous poster hash: a3383...697

[Mikkemafian]

 

 

 

 

 

Samboer synes ikke jeg er bra nok. Han synes ikke jeg er pen nok, god nok husmor, smart nok, strukturert nok. Synes det er utrolig slitsomt men har forsont meg med livet på dette viset. Har vokst opp med massiv kritikk fra foreldrene blant annet, og har ikke vært "bra nok" for noen av mine tidligere partnere. Måtte bare få det ut.

 

Anonymous poster hash: a3383...697

 

Er du sikker på at det ikke er du som tolker ham dit du regner med at han befinner seg? Når du sier at du aldri har vært bra nok for noen, så kan det være at det er dine forventninger som setter premissene for forholdene dine.

 

Synes DU at du ser bra nok ut, at du er flink nok husmor? Smart nok og strukturert nok?

 

 

 

Jeg har toppkarakterer fra utdanningen min så er smart nok vil jeg si. Løsningsorientert. Driver ikke og vasker 24/7 men kan lage veldig god mat osv. Utseendet får jeg ikke gjort så veldig mye med, men trives ikke med det jeg har. Har ikke endret meg siden jeg traff samboer når det gjelder utseende. Og nei, jeg tolker ingenting. Han ønsker ikke ha sex, tar aldri initiativ til det, sier ja sjelden gang når jeg tar initiativet selv. Han kritiserer og leter etter feil, forteller svært sjeldent at jeg gjør noe bra, men kritikken sitter løst. Vanskelig å tolke det annerledes enn at han mener jeg gjør alt feil.

 

Anonymous poster hash: a3383...697

 

Ok. Da har du nok vært uheldig med valget av menn!!

 

 

 

Og er i 30-årene og hadde aldri turt å satse på noe nytt i tilfelle samboer fant på å gå fra meg. Har hatt mer enn nok skuffelser i livet. Siden jeg mistrives sterkt alene så vil jeg tro at det er bedre for barna at foreldrene er sammen. Han rakker ikke ned på meg foran barna.

 

Anonymous poster hash: a3383...697

 

Huff så trasig.. Har du snakket med mannen om det? En samtale av typen "sånn vi har det om dagen fungerer ikke så bra for meg. Jeg blir lei meg når du sier at jeg ikke er bra nok..."

[Anonym bruker]

Du må huske på at det er HAN som er problemet her, ikke DU! selv om han klager på det du gjør, og at du føler at han er "etter" deg, og at han ikke vil ha sex, er du sikker på at det er du som er udugelig her? Hvorfor er det ikke hos han problemet ligger?

 

Om han er ulykkelig på noen måte,selv om det ikke skulle ha noe med deg å gjøre, så er det deg han kommer til å kritisere (vel, noen gjør det iallefall ,legger skylda på andre selv om det er de selv som skulle hatt innsikt nok til å ta tak i seg selv...)fordi du bor med han, så enkelt!

 

Er det ikke alltid sånn,at det er de hjemme som får frustrasjonen om man er sliten/ulykkelig?

 

Jeg er helt overbevist om at det ikke er noe galt med deg!!!

Men husk dette: Begynner du å tenke negativt om deg selv så blir det slik. Din selvfølelse og selvtillitt til rakne fortere enn enn ullsokk om du hele tiden disser deg selv om tar på deg skyld som ikke er din. DU ER VERDT MER ENN DET!!

Anonymous poster hash: 5689c...0ee

[rasekatten]

Syns ikke du skal finne deg i dette her. Enig med henne over som sier du må være udugelig til finne en skikkelig fyr, ikke at du er udugelig

[Anonym bruker]

 

Du må huske på at det er HAN som er problemet her, ikke DU! selv om han klager på det du gjør, og at du føler at han er "etter" deg, og at han ikke vil ha sex, er du sikker på at det er du som er udugelig her? Hvorfor er det ikke hos han problemet ligger?

 

Om han er ulykkelig på noen måte,selv om det ikke skulle ha noe med deg å gjøre, så er det deg han kommer til å kritisere (vel, noen gjør det iallefall ,legger skylda på andre selv om det er de selv som skulle hatt innsikt nok til å ta tak i seg selv...)fordi du bor med han, så enkelt!

 

Er det ikke alltid sånn,at det er de hjemme som får frustrasjonen om man er sliten/ulykkelig?

 

Jeg er helt overbevist om at det ikke er noe galt med deg!!!

Men husk dette: Begynner du å tenke negativt om deg selv så blir det slik. Din selvfølelse og selvtillitt til rakne fortere enn enn ullsokk om du hele tiden disser deg selv om tar på deg skyld som ikke er din. DU ER VERDT MER ENN DET!!

 

Anonymous poster hash: 5689c...0ee

 

 

 

Jeg har også vært mishandlet i barndommen og har hatt depresjoner da jeg var yngre, men jeg lar det ikke gå utover min familie. Det er noe jeg tar opp med venninner, foreldre osv og snakker ut. Har snakket alvor med samboer og han lovet bot og bedring, men ingenting skjer. Han sa at han ikke sliter med noe alvorlig.

 

Anonymous poster hash: a3383...697

[Anonym bruker]

 

 

Du må huske på at det er HAN som er problemet her, ikke DU! selv om han klager på det du gjør, og at du føler at han er "etter" deg, og at han ikke vil ha sex, er du sikker på at det er du som er udugelig her? Hvorfor er det ikke hos han problemet ligger?

 

Om han er ulykkelig på noen måte,selv om det ikke skulle ha noe med deg å gjøre, så er det deg han kommer til å kritisere (vel, noen gjør det iallefall ,legger skylda på andre selv om det er de selv som skulle hatt innsikt nok til å ta tak i seg selv...)fordi du bor med han, så enkelt!

 

Er det ikke alltid sånn,at det er de hjemme som får frustrasjonen om man er sliten/ulykkelig?

 

Jeg er helt overbevist om at det ikke er noe galt med deg!!!

Men husk dette: Begynner du å tenke negativt om deg selv så blir det slik. Din selvfølelse og selvtillitt til rakne fortere enn enn ullsokk om du hele tiden disser deg selv om tar på deg skyld som ikke er din. DU ER VERDT MER ENN DET!!

 

Anonymous poster hash: 5689c...0ee

 

 

 

Jeg har også vært mishandlet i barndommen og har hatt depresjoner da jeg var yngre, men jeg lar det ikke gå utover min familie. Det er noe jeg tar opp med venninner, foreldre osv og snakker ut. Har snakket alvor med samboer og han lovet bot og bedring, men ingenting skjer. Han sa at han ikke sliter med noe alvorlig.

 

Anonymous poster hash: a3383...697

 

Spør han rett ut om hvorfor han br med deg om han kritiserer deg og ikke liker deg da?Noe må det da være i veien med han!

 

Anonymous poster hash: 5689c...0ee

[Anonym bruker]

 

 

 

Du må huske på at det er HAN som er problemet her, ikke DU! selv om han klager på det du gjør, og at du føler at han er "etter" deg, og at han ikke vil ha sex, er du sikker på at det er du som er udugelig her? Hvorfor er det ikke hos han problemet ligger?

 

Om han er ulykkelig på noen måte,selv om det ikke skulle ha noe med deg å gjøre, så er det deg han kommer til å kritisere (vel, noen gjør det iallefall ,legger skylda på andre selv om det er de selv som skulle hatt innsikt nok til å ta tak i seg selv...)fordi du bor med han, så enkelt!

 

Er det ikke alltid sånn,at det er de hjemme som får frustrasjonen om man er sliten/ulykkelig?

 

Jeg er helt overbevist om at det ikke er noe galt med deg!!!

Men husk dette: Begynner du å tenke negativt om deg selv så blir det slik. Din selvfølelse og selvtillitt til rakne fortere enn enn ullsokk om du hele tiden disser deg selv om tar på deg skyld som ikke er din. DU ER VERDT MER ENN DET!!

 

Anonymous poster hash: 5689c...0ee

 

 

 

Jeg har også vært mishandlet i barndommen og har hatt depresjoner da jeg var yngre, men jeg lar det ikke gå utover min familie. Det er noe jeg tar opp med venninner, foreldre osv og snakker ut. Har snakket alvor med samboer og han lovet bot og bedring, men ingenting skjer. Han sa at han ikke sliter med noe alvorlig.

 

Anonymous poster hash: a3383...697

 

Spør han rett ut om hvorfor han br med deg om han kritiserer deg og ikke liker deg da?Noe må det da være i veien med han!

 

Anonymous poster hash: 5689c...0ee

 

BOR skulle det selvsagt være!

 

Anonymous poster hash: 5689c...0ee

[Anonym bruker]

Barn vil heller komme fra et ulykkelig hjem enn å bo i et!

 

Beklager om jeg er streng nå, men livet MÅ ikke være sånn her, du MÅ ikke finne deg i dette! Men dette er et valg du selv tar!

 

Man må faktisk bare ta et valg. og det å ikke velge er et valg det og..

Alle valg vi tar vil gi konsekvenser. Men det er opp til deg hva slags konsekvenser du ønsker. Ved å velge å bli hos denne mannen har du staket ut din egen fremtid. Du vil bli undertrykt og vil alltid slite med å se din egen verdi, selvtillitten vil være på bånn og du vil til slutt bli syk av det. Og alt på grunn av en mann..

 

..eller du kan stå opp for deg selv, forklare deg selv at du fortjener bedre, barna fortjener bedre, og heller bruke styrken din på å skape et godt hjem for deg og barna..

 

Og jeg kan si deg med en gang.. Jeg var deg for tre år siden. Men i dag er rollene snudd. I dag er det jeg som sitter med overtaket. Jeg trodde ikke jeg kunne klare å gi våre tre barn alt de trenger. Men barnefar fikk seg ny dame etter 3 mnd og flyttet sammen med henne en time unna her vi bor. Jeg har bevisst forblitt alene (har aldri vært alene og har valgt å bruke tiden på familien/barna). Og for 3 uker siden kom mine to eldste barn og ba meg si til faren at de ikke ønsket å være så mye hos ham lenger. De mistrives med stemor og stebror og de er møkklei all kranglingen der oppe. Så det at jeg har viet min tid og oppmerksomhet kun til dem har nå vist seg å være det barna trengte. De på fvk skryter av meg og sier jeg er en trygg havn for dem og de støtter meg 100% i å gå til sak mot far for å få gjort om på samværet da de ser at barna har det godt hos meg. Og du aner ikke hvor deilig det var å schmokke døra i fleisen på eksen da han kom på døra og kjeftet og truet (noe som alltid funket da vi bodde sammen og jeg var underkuet). Denne gangen fikk han døra i fjeset med beskjeden jeg alltid har ønsket å si; vi sees i retten

Jeg innså at jeg er fri, jeg kan være meg selv, og at jeg faktisk er fordømt stolt av den jeg har blitt

Poenget med å fortelle dette er å vise deg at man ikke MÅ leve med en kontrollerende mann, men at livet VIL bli bedre når man innser at man faktisk kan være helten i sitt eget liv. Da får man det bedre med seg selv

 

Anonymous poster hash: d3a0e...4d5

[Anonym bruker]

Eh.. Hvorfor sier alle her inne at det er HAN det er noe galt med? Hvordan kan vi vite det? Kanskje han faktisk har en god grunn til å klage og å være misfornøyd?

Kanskje hi er en lat kjærring, som gjør lite, men føler at hun gjør mye? Jeg sier ikke at det er slik, men jeg synes det er morsomt at dere damer kan uttale dere så bastant om et forhold dere ikke har peiling på.

 

Anonymous poster hash: bdb21...5fc

[Anonym bruker]

Barn vil heller komme fra et ulykkelig hjem enn å bo i et!

 

Beklager om jeg er streng nå, men livet MÅ ikke være sånn her, du MÅ ikke finne deg i dette! Men dette er et valg du selv tar!

 

Man må faktisk bare ta et valg. og det å ikke velge er et valg det og..

Alle valg vi tar vil gi konsekvenser. Men det er opp til deg hva slags konsekvenser du ønsker. Ved å velge å bli hos denne mannen har du staket ut din egen fremtid. Du vil bli undertrykt og vil alltid slite med å se din egen verdi, selvtillitten vil være på bånn og du vil til slutt bli syk av det. Og alt på grunn av en mann..

 

..eller du kan stå opp for deg selv, forklare deg selv at du fortjener bedre, barna fortjener bedre, og heller bruke styrken din på å skape et godt hjem for deg og barna..

 

Og jeg kan si deg med en gang.. Jeg var deg for tre år siden. Men i dag er rollene snudd. I dag er det jeg som sitter med overtaket. Jeg trodde ikke jeg kunne klare å gi våre tre barn alt de trenger. Men barnefar fikk seg ny dame etter 3 mnd og flyttet sammen med henne en time unna her vi bor. Jeg har bevisst forblitt alene (har aldri vært alene og har valgt å bruke tiden på familien/barna). Og for 3 uker siden kom mine to eldste barn og ba meg si til faren at de ikke ønsket å være så mye hos ham lenger. De mistrives med stemor og stebror og de er møkklei all kranglingen der oppe. Så det at jeg har viet min tid og oppmerksomhet kun til dem har nå vist seg å være det barna trengte. De på fvk skryter av meg og sier jeg er en trygg havn for dem og de støtter meg 100% i å gå til sak mot far for å få gjort om på samværet da de ser at barna har det godt hos meg. Og du aner ikke hvor deilig det var å schmokke døra i fleisen på eksen da han kom på døra og kjeftet og truet (noe som alltid funket da vi bodde sammen og jeg var underkuet). Denne gangen fikk han døra i fjeset med beskjeden jeg alltid har ønsket å si; vi sees i retten

Jeg innså at jeg er fri, jeg kan være meg selv, og at jeg faktisk er fordømt stolt av den jeg har blitt

Poenget med å fortelle dette er å vise deg at man ikke MÅ leve med en kontrollerende mann, men at livet VIL bli bedre når man innser at man faktisk kan være helten i sitt eget liv. Da får man det bedre med seg selv

 

Anonymous poster hash: d3a0e...4d5

 

 

Jeg har bodd alene med barn lenge før jeg traff samboer, så jeg vet alt om å være "fri", alene osv. Ikke noe jeg ønsker å gjenta dessverre. Ingen sex, ingen å prate med, ingen avlastning med barna, ingen familie og alltid alene, sånn tilværelse helt til barna flytter ut - nei takk.

 

Anonymous poster hash: a3383...697

[Anonym bruker]

 

 

Barn vil heller komme fra et ulykkelig hjem enn å bo i et!

 

Beklager om jeg er streng nå, men livet MÅ ikke være sånn her, du MÅ ikke finne deg i dette! Men dette er et valg du selv tar!

 

Man må faktisk bare ta et valg. og det å ikke velge er et valg det og..

Alle valg vi tar vil gi konsekvenser. Men det er opp til deg hva slags konsekvenser du ønsker. Ved å velge å bli hos denne mannen har du staket ut din egen fremtid. Du vil bli undertrykt og vil alltid slite med å se din egen verdi, selvtillitten vil være på bånn og du vil til slutt bli syk av det. Og alt på grunn av en mann..

 

..eller du kan stå opp for deg selv, forklare deg selv at du fortjener bedre, barna fortjener bedre, og heller bruke styrken din på å skape et godt hjem for deg og barna..

 

Og jeg kan si deg med en gang.. Jeg var deg for tre år siden. Men i dag er rollene snudd. I dag er det jeg som sitter med overtaket. Jeg trodde ikke jeg kunne klare å gi våre tre barn alt de trenger. Men barnefar fikk seg ny dame etter 3 mnd og flyttet sammen med henne en time unna her vi bor. Jeg har bevisst forblitt alene (har aldri vært alene og har valgt å bruke tiden på familien/barna). Og for 3 uker siden kom mine to eldste barn og ba meg si til faren at de ikke ønsket å være så mye hos ham lenger. De mistrives med stemor og stebror og de er møkklei all kranglingen der oppe. Så det at jeg har viet min tid og oppmerksomhet kun til dem har nå vist seg å være det barna trengte. De på fvk skryter av meg og sier jeg er en trygg havn for dem og de støtter meg 100% i å gå til sak mot far for å få gjort om på samværet da de ser at barna har det godt hos meg. Og du aner ikke hvor deilig det var å schmokke døra i fleisen på eksen da han kom på døra og kjeftet og truet (noe som alltid funket da vi bodde sammen og jeg var underkuet). Denne gangen fikk han døra i fjeset med beskjeden jeg alltid har ønsket å si; vi sees i retten

Jeg innså at jeg er fri, jeg kan være meg selv, og at jeg faktisk er fordømt stolt av den jeg har blitt

Poenget med å fortelle dette er å vise deg at man ikke MÅ leve med en kontrollerende mann, men at livet VIL bli bedre når man innser at man faktisk kan være helten i sitt eget liv. Da får man det bedre med seg selv

 

Anonymous poster hash: d3a0e...4d5

 

Jeg har bodd alene med barn lenge før jeg traff samboer, så jeg vet alt om å være "fri", alene osv. Ikke noe jeg ønsker å gjenta dessverre. Ingen sex, ingen å prate med, ingen avlastning med barna, ingen familie og alltid alene, sånn tilværelse helt til barna flytter ut - nei takk.

 

Anonymous poster hash: a3383...697

Og da er det det som er valget ditt..

Du får velge det du mener er det beste av to onder da... Du mener da at det er bedre å være ulykkelig i et forhold istedenfor å gjøre det beste ut av livet alene.. Og det er din fulle rett, det er ditt liv!

 

Men hvorfor skal ikke du kunne få deg en ny mann? Eller snakke med venninner på tlf/chat på kveldene etter barna er i seng, eller få besøk?

Og ingen avlastning? Skal ikke barna ha samvær med sin far?

Og har du tenkt på signalene du sender barna? Du vet, barn lærer det de lever, og de vil tro det er sånn her et forhold skal være. Gutta vil tro det er vanlig å være nedlatende, og jentene vil tro de skal være dørmatter. Er jo sånn med mamma og pappa..

 

Stemmer det forresten at du har skrevet om dette før? Syns jeg kjenner igjen dette svaret....

 

Anonymous poster hash: d3a0e...4d5

[Fru Ugle]

Spør han om han elsker deg!