Kommer skyldfølelsen noen gang til å gå over?

[Anonym bruker]

Jeg har så sinnsykt dårlig samvittighet for noe.. Kan ikke si hva til noen, for de som kjenner meg kommer til å dømme meg noe voldsomt og aldri mer se på meg på samme måte.. Jeg har ikke gjort noe ulovlig altså, det er ikke så gale, men det er jammen galt nok.. Det er noe jeg ALDRI hadde trodd om meg selv.. Jeg har ikke vært helt meg selv de siste mnd, og det gjorde at jeg handlet som jeg gjorde.. Jeg er "tilbake" nå, og sitter igjen med en enorm skyldfølelse, uten ett snev av peiling på hvordan jeg kunne gjøre noe så forferdelig.. 

 

Vil det gå over, denne skyldfølelsen jeg har, er det måter å bli kvitt den på eller må jeg bare leve med det? Jeg kan aldri få gjort om noe av det jeg har gjort, og jeg må alltid leve i viten om hva jeg gjorde, men jeg jobber som bare det for å "kompensere" for idiotien min. Kan som sagt ikke snakke med noen, for det kommer til å ødelegge for mye.. 

Anonymous poster hash: 00575...ad9

[Rødhettien]

Kan du ikke si hva det er? Vanskel

[Rødhettien]

Sendte litt fort . Vanskelig og si noe uten og vite noe om hva det er. .

[Heklemamma]

Det er vanskelig å svare på når jeg ikke vet hva du har gjort.. 

[Anonym bruker]

Kommer vel an på hva det er, og hva slags type person du er.. 

Anonymous poster hash: 7df6c...abd

[Anonym bruker]

HI her.. Jeg ønsker ikke å si hva det gjelder, og det beklager jeg, for hadde jeg lest ett sånt innlegg så hadde jeg dødd av nyskjerrighet, det er bare sikkert.. Jeg er ung mor, har hatt en litt vill ungdomstid med mye festing, sex og strykkarakterer, men skjerpet meg når jeg ble gravid og tar nå høyere utdannelse, der jeg får gode karakterer og er godt likt. 

 

Vet dere, jeg kan faktisk si hva det i hovedsak gjelder, uten å si noe konkret.. Jeg fikk noen nye venner for noen mnd siden, som var i ett miljø som IKKE egner seg for barn.. Jeg gjorde aldri noe ulovlig selv, men var sammen med de på fester osv.. Endte med at jeg, uten å se det selv, nedprioriterte barnet mitt, og ble en helt annen person.. Jeg fikk en "oppvåkning" en dag, der jeg innså hva som skjedde, og kuttet kontakten med denne gjengen på flekken.. Men sitter nå igjen med en enorm skyldfølelse over at jeg kunne gjøre en så stor feil og prioritere en vennegjeng fremfor det jeg elsker høyest i hele verden...

Anonymous poster hash: 00575...ad9

[Heklemamma]

Dette tror jeg vil gå over. Jeg vet egentlig ikke hva jeg skal si. men du sier jo selv at du fikk en oppvekker, og da må du jo bare fortsette på den rette stien. Bruke mye tid på barnet ditt, og finne på ting med h*n. Så vil nok den dårlige samvittigheten sakte men sikkert forsvinne. 

 

Kanskje ikke sånn helt 100%, men det tror jeg kanskje at vi trenger alle sammen. Vi trenger noen eller noe som kan ta oss litt i nakken å si fra når vi trår litt feil noen ganger. For vi trår alle litt feil noen ganger. Dette ordner seg, det er jeg helt sikker på.

 

Lykke til videre..

[Anonym bruker]

Nå spørs det veldig på hva du har gjort da. Er det noe som har gitt negative konsekvenser for andre? Ja du vil vel ikke si det... Men tror ofte at å "renvaske" seg hjelper på skyldfølelsen.. Men hvis det at du renvasker deg kun hjelpe deg selv, så er det like greit å ikke si noe til noen.

 

Gjort, er gjort og spist, er spist.. Er ikke stort du får gjort med det... Ta tiden til hjelp.

 

 

Anonymous poster hash: 640cb...045

[stratosku]

Jeg synes du er utrolig flink som klarte å se at dette ikke var noe sunt for deg eller barnet ditt. Skjønner du føler det er tungt, men du er ei fantastisk mamma som klarte å se hva som var det beste for barnet ditt
Om du kommer til å legge dette bak deg er opp til deg og hvordan du tenker over situasjonen. Du har lært av dine feil, og blir bare en sterkere og bedre person og mor for de feilene du har gjort. Alle har vi gjort noe vi angrer på, noen har gjort større feil enn andre- men vi blir somregel bedre mennesker av det også Man lærer så lenge man lever.

Du trengte ikke hjelp til å finne ut av dette, synes barnet ditt er heldig som har ei så flott og reflektert mor som deg. Kanskje føler du at han ble nedprioritert ei stund, men regner med at du tar sterkt igjen for det "tapte".
Hadde du ikke kommet deg ut av det miljøet hadde det vært mer bekymringsverdig. Prøv heller å legg dette bak deg, og fokuser på det som kommer. Skjønner at det kan være vanskelig, men husk at du bestemmer selv hva du vil tenkte og om du vil dette skal være en byrde eller lærdom.

 

Sender deg en stor klem

[Anonym bruker]

Høres ut som det foregikk en kort stund, og det er det neppe noen unger som dauer av:) Er verre med dem som vokser opp på den måten, du fikk i det minste tatt deg selv i nakkeskinnet og skjerpet deg. Ser ikke hva du skal ha dårlig samvittighet for..

Anonymous poster hash: 7df6c...abd

[Anonym bruker]

hmmm ikke godt og si, jeg sliter med dårlig samvittighet ovenfor barnet mitt pga fortia mi for leeeeenge siden.
Jeg var også med i ett ganske belastet miljø, men klarte og komme meg ut av det.
Jeg drømmer om det ennå, nesten hver natt.
Så jeg kan ikke si at det vil gå over, jeg har heller ikke gjort noe, sist jeg gjorde noe galt var ca ett halv år før jeg ble gravid til og med, så egentlig har jeg ingenting og ha dårlig samvittighet for.
Men jeg har til og med dårlig samvittighet for at jeg drømmer om det i søvne
Ikke noe sånn kose drømmer men stygge redd/angst drømmer.
barnet mitt er nå 17mnd.
Så tia vil vel vise om det blir bedre.

 

Men aldri la noe igjen komme forran barnet ditt.
 

Anonymous poster hash: 84695...df3

[ma(G)ma med to små :)]

På hvilken måte gikk dette utover barnet ditt?

Det er jo egentlig det eneste som betyr noe, sånn i et bredt perspektiv.

 

Hadde hun noen vonde opplevelser pga det du gjorde?

Var hun redd? Hadde hun vondt? Fikk hun for lite mat? Hadde hun for mye barnevakt?

 

 

Uansett skal du huske på at det er mange fler enn du tror som har en litt vill fortid bak seg. Det er bare ikke noe folk skryter av

Og det som har skjedd før barnet ble til, spiller i det store og det hele en liten rolle.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Hun var redd i 5 minutter, og det var nødvendig at noen andre tok hånd om henne i ca 30 minutter... Engangshendelse, men fy så det sliter i mammahjertet...

Anonymous poster hash: 00575...ad9

[ma(G)ma med to små :)]

 

Hun var redd i 5 minutter, og det var nødvendig at noen andre tok hånd om henne i ca 30 minutter... Engangshendelse, men fy så det sliter i mammahjertet...

 

Anonymous poster hash: 00575...ad9

Hvis det var det eneste som skjedde, og du ikke var den som gjorde henne redd, så tror jeg du kan ta det helt med ro.

 

Kos deg med datteren din

[Anonym bruker]

Vet mange vil tro jeg tuller nå.. Men, se filmen "Life happens"

 

Tror kanskje den kan hjelpe deg.. Den har hjulpet meg.

Jeg hadde lignende hendelse som deg, og slet veldig med det i flere mnd etterpå, til en filmkveld med en venninne, vi så den filmen, og jeg gråt som en unge, uten å kunne fortelle henne hvorfor.. Men etter dette, så merket jeg at skyldfølelsen min gikk gradvis over, for jeg hadde ikke gjort noe slikt mot gullet mitt (er ikke ekstreme saker i filmen, det kan jeg love deg, men den gir en "aha" følelse)

Anonymous poster hash: e038d...970

[Anonym bruker]

Jeg har gjort noe lignende og skyldfølelsen min ligger fremdeles i bakhodet, mange år etterpå. 

Heldigvis har jeg lært av mine feil og det kan det se ut som at du har gjort også. Du gjør det nok ikke igjen.

Anonymous poster hash: 9bf16...aa7

[Anonym bruker]

Ja, denne skyldfølelsen kan fint gå over. Men du må bestemme deg for å tilgi deg selv, og legge dette bak deg. Bruk noen dager på å tenke over hva som faktisk skjedde, hvorfor det skjedde og på hvilken måte du fikset situasjonen. Om du ikke klarer det alene, så kanskje det hjelper å snakke med noen, en venninne, psykolog ect for å bearbeide dette slik at det ikke gnager så veldig.

 

Du har vært superflink, og grepet fast i et problem før det fikk utvikle seg til noe alvorlig. Du har i tillegg selvinnsikt nok til å ta selvkritikk for situasjonen. Klapp deg selv på skuldra, for denne biffen fikset du jo kjempebra

Anonymous poster hash: 8e1a6...a1e

[Gjest ________]

Sitatet: "du må akseptere et nederlag for å kunne gå videre" har hjulpet her

[Anonym bruker]

Som hun over her sier, du må akseptere fortiden din! Det betyr ikke at du godkjenner eller liker den, men den er der og du får ikke gjort noe med det.

Ved å dra med deg denne skamfølelsen videre i livet ditt ødelegger du for det du har bygd opp nå, så aksepter hva du ikke kan gjøre noe med. Se om det er noe du kan lære ut av det, kanskje til og med være stolt av den veien du har gått og ditt du har kommet nå. DU hadde vel ikke gått den veien om utgangspunktet hadde vært et annet..

 

Anonymous poster hash: e2f86...fab