Ufordragelige tante/ onkel barn*inspirert*

[Anonym bruker]

Ja, hvordan forholder man seg til det?

 

Her samles vi endel hjemme hos besteforeldre, og besøker hverandre.

 

Men jeg synes det er fryktelig slitsomt da foreldrene er til tider "bevisstløse" og irettesetter ikke barna i det hele tatt.

Og 2 av barna har ingen oppdragelse i det hele tatt. Får alt det de peker på, og ingen stimuli hjemmeifra.

 

Jeg irettesetter mitt barn og litt tantebarna. Men jeg føler meg som den ekle tanten som bare irettesetter. Og jeg vil ikke være den heller.

Samtidig så har jeg ikke den o store tålmodigheten med barn heller, og ufordragelige barn gjør meg sur.

 

Dette er så frustererendes, at jeg prøver mere og mere å unngå dem.

Det har ført til at jeg misliker mine tantebarn. Og jeg liker det ikke.

 

Hva skal jeg gjøre? Noen tips?

 

 

Anonymous poster hash: cd53e...f92

[Anonym bruker]

Jeg snakker til mine tanteunger som de var mine egne. Men passer på å også gi masse positiv oppmerksomhet, ikke bare korrigeringer.

 

Anonymous poster hash: 17f9c...b29

[snurripåsnei]

Dytter på denne da vi har det helt lukt! Hvert måltid er et mareritt med kresne sutrete barn,de hyler og bråker konstant ellers! Kom med tips !

[Anonym bruker]

Hår det an å si i fra til foreldrene? De bør jo få et spark i ræva! Her prøver jeg å behandle de omtrent likt som mine barn!

 

Anonymous poster hash: 1e47a...989

[Anonym bruker]

Dytter

 

Anonymous poster hash: cd53e...f92

[Anonym bruker]

Vel, det er ikke alltid like enkelt.

 

Jeg sitter i en situasjon der mitt eldste barn er like gammel som min søsters yngste. Mine barn har alltid fått servert det samme som vi andre spiser til middag. De må spise ved bordet og de må rydde etter seg. Sofaen er ikke en trampoline og det er ikke lov å springe rundt og rope inne. I tillegg så ønsker jeg at mine barn skal ha seg en tur ut i løpet av dagen å få litt luft.

 

Jeg føler ikke dette er for strengt. Problemet er bare det, at når vi er på besøk hjemme hos mine foreldre så er tante barnet mitt der 24/7. Ingenting av dette gjelder for henne. Her skal det diskes opp med allverden til alle måltid som skal inntas forran TV'n. Ut går ikke for hun har ikke klær. Når det gjelder roping og hopping så har jeg prøvd å irettesette. Men, har da fått beskjed om at det er ikke mitt barn, så det skal jeg bare la være å gjøre.

 

Situasjonen er dermed den at de få gangene vi er på besøk hos besteforeldrene til barna mine så har jeg rett og slett måtte gitt frislepp på mine egne. Jeg kan ikke gå rundt å kjefte på de og kreve fra dem når kusina får regjere som hun selv vil.

 

Resultatet har desverre blitt at vi kvier oss for å dra ditt. Det er forholdsvis langt å reise og vi vet det blir et besøk full av stress. Dermed blir intervallene redusert desverre...

 

Anonymous poster hash: 21927...41a

[Anonym bruker]

Hjemme hos bforeldre er det deres regler som gjelder. Hvis de synes det er greit å hoppe i sofaen og spise is i senga så er det det. Da blir det rimlig sært av deg å kreve dine regler praktisert der.

 

I mitt hus er det for eksempel lov å rope hvis du skal si noe til noen i en annen etasje. Det må gjestene respektere. Hvis noen voksne hysjer på ba når de gjør det fortelleg dem at det er lov her. Kan ikke dere også tilpasse dere reglene der dere er olappe av selv om barna får lov til ting som ikke er lov hje hos dere selv? Barn lærer fat ulike hjem har ulike regler.

Anonymous poster hash: fdf61...1d5