Jeg mistet.

[Anonym bruker]

Var nesten 7 måneder på vei. I går fikk vi beskjed om at baby er død. Og alle er så triste. Mannen har grått masse og mine foreldre og svigers vet ikke hva godt de skal gjøre for oss.

Alle tror jeg er knust. Men det er jeg ikke. Føler ingen ting. Og den følelsen er verre enn noen annen. Jeg føler meg jo så kald og avstumpet

Jeg skal jo sørge over mitt første barn som aldri ble, ikke over de manglende følelsene...

Anonymous poster hash: 63a1b...8f0

[Lille- MO]

kjære deg, kondolerer, det var ufattelig trist.

og det er ingen fasit på hvordan men reagerer på tap av noen. det kan komme i morgen, om 4 uker eller om 6 mnd.. alt er like normalt og greit. sender en varm klem til deg.

[Anonym bruker]

Kondolerer!

 

Det er helt normalt og det vil nok komme en reaksjon etterhvert, men vi er alle forskjellige og reagerer på ulike måter og tidspunkt. Du skal ikke tenke på at du ikke har følelser for det har du.

 

Varm klem til deg

Anonymous poster hash: 6ebe8...8d8

[Anonym bruker]

Kondolerer så mye HI!

Alle opplever sorg ulikt. Finnes ikke en fasit for hva som er rett/galt å føle i en slik situasjon.

Sender deg en god klem!!

 

Anonymous poster hash: 20ae7...756

[4Nøtter]

Kondolerer så mye. Alle må få reagere på sin egen måte, du også. Klem til deg.

[Gjest meg&mini]

Stor klem til deg.

Forferdelig trist:( Man sørger forskjellig og ingen måte er riktig eller feil.

[Anonym bruker]

Kanskje det er vanskelig for deg å sørge over noe du ikke helt vet hvordan ville bli? Du har mistet noe, men hva? Kanskje det er det at det ikke er helt håndfast, ettersom du ennå ikke har kjent på morskjærlighet?

 

Jeg tenker uansett at ingen følelser er feil i slike situasjoner. Stor klem

Anonymous poster hash: c780f...6b5

[Anonym bruker]

Så ufattelig trist kondolerer så mye. Er nok ikke feil, alle er forskjellige... Er ikke sikkert at du har skjønt hva som har skjedd enda. Sender deg en stor klem

 

Anonymous poster hash: 3c6f4...0d0

[Anonym bruker]

Vil tro at du er i sjokk. En så stor krise i livet kan føre mennesker inn i sjokk.

 

Leit med det som hendte og klem til dere!

Anonymous poster hash: 582bd...6e5

[LittLykkelig]

Klem til deg. <3

[soleia]

Så forferdeleg trist!  Menneske har ein del psykiske forsvarsmekanismer når krisa rammar, og å vere "følelseskald" og rasjonell er ein ganske vanleg reaksjon i den første sjokkfasen.  Truleg vil du reagere sterkare etter kvart som det går opp for deg kva som har hendt. Vi reagerar alle så forskjellig, og ingenting er feil.

Stor klem til deg.

[Anonym bruker]

Uff, kondolerer... Alt av følelser er normalt i en sånn situasjon, også nummenhet. Antakeligvis kommer det en reaksjon på ett eller annet tidspunkt. Prøv å ikke bekymre deg over manglende følelser, det er det siste du trenger akkurat nå...

 

Jeg vil tro at en reaksjon vil komme under fødselen eller etter at du har født... Ønsker deg lykke til og håper det går bra med deg fremover! Stor klem.

 

Anonymous poster hash: 3a072...c15

[Anonym bruker]

Så grusomt!! Jeg har ingen ord som hjelper, sender deg bare en god klem!!

 

Svarer også som de andre, at du er nok i sjokk, ikke ha dårlig samvittighet for din reaksjon! Ingen vet hvordan man reagerer på en krise før man står midt oppi det, og dette er nok bare kroppen din som har inntatt en forsvarsposisjon så ikke bebreid deg selv!

Sender deg og mannen din all min styrke og skal be for dere og deres lille engel <3

 

Anonymous poster hash: bc3cb...ebe

[Anonym bruker]

Kondolerer...

 

Kanskje du er sterk, fordi alt og alle rundt deg bryter sammen? La deg selv få lov til å føle i ditt tempo, og så sender jeg noen gode tanker nå og til tiden er inne for å sørge. Jeg håper at den neste tiden blir så god for deg som den kan bli.

 

Anonymous poster hash: 1aa15...96a

[Myrsnipa-med1blå&2rosa]

Klem...

[Sol-regn-latter]

Forferdelig. Kondolerer.

Alle reagerer forskjellig. Du skal ikke ha dårlig samvittighet for det du føler eller ikke føler nå.

[*SommerFrisk*]

Kondolerer så mye... blir alltid like lei meg når jeg hører om sånt, spesielt når det er så sent.

Selv har jeg aldri mistet så sent, men har mistet mange ganger, og tanken jeg satt med hver gang var at det var så privat...(?) Altså, ingen andre skjønte, selvom de ble lei seg, så var det en del av meg, som ingen andre hadde kjent på, følt på, opplevd eller sett. Det var mitt, tildel mannens..(vet det er fjernt...) Så uendelig mye har skjedd i kroppen din siden den dagen barnet ble unnfanget, og akkurat det, er det kun du som kjenner på.
Det er rett og slett privat, og en ekstremt ensom sorg du nå skal igjennom.

Skulle ønske det var noe jeg kunne si deg, som gjorde ting litt mer begripelig, eller som vekket til live de følelsene og den reaksjonen du nå venter på.

Mitt beste tips er faktisk å trigge reaksjonen,,,, jeg var steinansikt de to første gangene, tredje gangen satt jeg på youtube og så på barnets utvikling i mors mage, fødsler, hørte på triste sanger osv, helt til kroppen min uikke klarte mer og jeg fikk en kjempereaksjon!-Det var forferdelig og grusom å gjennomgå, men absolutt nødvendig og god på en merkelig måte.

Lykke til, HI. Håper du finner styrke, ogs¨å håper jeg at dine svigerforeldre og foreldre, ikke overøser deg med "sin" sorg... slik at du blir den sterke parten midt oppi alt dette. Det er -du- og din mann som skal få trøst, ikke omvent.

Skulle ønske jeg kunne gi deg en klem...
Vær så lite sterke dere kan nå, det er absolutt lov!

[Sikkertforgammel]

Kondolerer. Ufattelig trist. Alle sørger forskjellig og det er stor forskjell på når reaksjonen kommer for den enkelte....

 

Klem.

[Mikkemafian]

Klem til deg! Du må sørge i ditt eget tempo og på din egen måte. Så trist å høre historien din.

[Von Hertelhofen]

Stor klem til deg!

[siljeas]

Stor klem ♥

[Hewe]

Sender deg en stor klem, og kondolerer så mye..Alle reagerer/ sørger på sin egen måte. Kjenner mange som har reagert på samme måte som deg!

 

Klem

[Januarmirakelet]

Klem til deg <3