Anonym bruker Skrevet 14. juli 2013 #1 Skrevet 14. juli 2013 Jeg har en sønn på 4 mnd. Helt siden han var 1 mnd har han sovet på eget rom. Ser at de fleste her inne forguder samsoving og at barnet i hvert fall sover på foreldrenes rom. Helst til fylte 1 år, gjerne lengre. Min case: Baby sov på vårt rom de første ukene, men sov dårlig og våknet av den minste ting. Eller... Pappan kunne gå inn og ut av rommet, men så snart jeg gjorde det så våknet babyen. Vi prøvde derfor å legge han på eget rom da han var 1 mnd. Han sov mye bedre fra dag 1. Pappan sjekker han før vi sovner, og han våkner ikke av det. Han sover 3 timer i strekk før han våkner og vil ha pupp. Før sov han bare 20 minutter i strekk fordi han våknet hver gang jeg rørte meg i senga. Bedre for babyen, bedre for oss. Men føler meg som en "dårlig mor" hver gang noen her inne får slakt for å legge en så liten baby på eget rom. Tenker daglig på krybbedød osv, men føler det er bedre at gutten sover godt enn at han er trøtt og utilpass hele dagen pga dårlig nattesøvn. Har også prøvd samsoving. Da sov ingen av oss. Anonymous poster hash: e36ee...a45
Gjest Visten Vrangskapning Skrevet 14. juli 2013 #2 Skrevet 14. juli 2013 Høres jo ut som om du har tatt et valg og er fornøyd med det selv, så jeg skjønner ikke hva du skal med bekreftelse her innefra på at det du gjør er bra eller dårlig.
Anonym bruker Skrevet 14. juli 2013 #3 Skrevet 14. juli 2013 Det beste er å gjøre det som er best for foreldre og barn. Både foreldre og barn er forskjellige. Min eldste sov best med samsoving og gjorde det lenge. Min yngste derimot sover best på eget rom. Har prøvd samsoving med han, men det fungerer ikke. Anonymous poster hash: 8a7fe...c01
Gjest Lagå Skrevet 14. juli 2013 #4 Skrevet 14. juli 2013 Man bestemmer selv og du er nok en flott mor. Jeg fikk høre her inne at jeg skulle bli meldt til bv fordi jeg forgrep meg visstnok på barnet mitt når hun var 1 mnd. gammel fordi hun var forstoppa og barnelegen sa jeg skulle ta tuppen på en q-tip i endetarmsåpningen for å få igang systemet. Jeg var hvertfall en fæl mor
Anonym bruker Skrevet 14. juli 2013 #5 Skrevet 14. juli 2013 Skulle ønske vi også kunne ha det som dere:) Her sov lille prinsen i egen seng de første ukene, så ble han syk og sov med oss en periode..da var det gjort! Nå er det samsoving som gjelder her i huset. Gleder meg til han blir stor nok til å forhandle med ;P Anonymous poster hash: c2f25...ef5
Anonym bruker Skrevet 14. juli 2013 #6 Skrevet 14. juli 2013 Førstemann lå på rommet vårt til h*n var nesten året, verken den eller jeg sov særlig godt, neste føyk inn på eget rom etter 2mnd. Har ikke dårlig samvittighet for det, og føler meg heller ikke som noen dårlig mor av den grunn Anonymous poster hash: 4aac2...2e7
Anonym bruker Skrevet 14. juli 2013 #7 Skrevet 14. juli 2013 min sov på eget rom fra ca 2 mnd, men så leste jeg noe om krybbedød og flytta henne tilbake til oss igjen dummme meg, hehe. Flytter nok inn på eget rom igjen når hun er ca 6 mnd. Anonymous poster hash: 6e1ab...5be
Gjest ♥♥♥InMyHeart♥♥♥ Skrevet 14. juli 2013 #8 Skrevet 14. juli 2013 Man gjør det som passer en best, og om alle får bedre søvn ved at babyen har eget rom er jo det det beste for dere. Mitt svar i den andre tråden var basert på at det ikke var noen spesiell grunn til at babyen skulle ligge på rom for seg selv og da er min erfaring at de har det best i nærheten av foreldrene. Dere har tatt et valg med babyens beste i tankene og det gjør dere til flotte foreldre ikke alt er sort/hvitt, det finnes mange riktige måter.
Anonym bruker Skrevet 14. juli 2013 #9 Skrevet 14. juli 2013 Jeg har hatt begge mine på eget rom fra starten. Og jeg er en god mor til mine barn. Anonymous poster hash: d9477...30a
Aldri si aldri Skrevet 14. juli 2013 #10 Skrevet 14. juli 2013 Det er jo ingen garnti mot krybbedød selv om babyen sover på samme rom som foreldrene, med mindre man sitter å ser på ungen hele natten, så syns ikke du skal tenke på det. Fungere separerte rom best for babyen gjør du det sånn og bryr deg ikke om hva andre må mene. Her inne er det mange med sterke meninger som ikke helt klarer å se at ting kanskje ikke alltid har en rett og en gal løsning, men at løsningen kanskje er en kompromis. Synes også at folk her inne ofte er vell uføflige og skriver ting jeg ikke kan drømme om at de ville sagt til noen ansikt til ansikt. Helt greit å være uenige og si ifra om hva man synes er galt, men når enkelte går til personangret, bruker skjeldsord og tar lett på å kalle personer for en dårlig mor synes jeg man trår gått over streken. Hvordan kan man berettige slike uttalelser når man vet så lite om et menneske. Tror de fleste i norge er forferdelig dårlige foreldre om man går utifra standarde her inne. Men heldigvis er vi forksjellige sier nå jeg, Når det er sagt er vi damer ofte veldig hårsåre og må bli flinkere til å ikke bry oss så mye om alt alle andre mener, det blir veldig slitsomt i lengden og vi klarer likevel ikke å leve opp til alle krav som forventes av oss. Og kravene vi setter for oss selv er ofte de høyeste ;-)
Anonym bruker Skrevet 14. juli 2013 #11 Skrevet 14. juli 2013 vi flytta også barnet inn på eget rom når han var 1.5- 2 mnd pga han sov dårlig pga snorkinga til pappaen (noe som virkelig hørtes ut som ett sagbruk) og hver gang jeg måtte løpe på toalettet så våknet han Dermed ble det vinn i vinn situasjon.Men når han begynte og plages med tenner i en alder av 4mnd så flyttet jeg han inn på vårt rom igjen, for da trengte han nærheten fra mammaen sin.Vi har både samsovet og sovet på rommet vårt og han har sovet på eget rom.Så jeg sier at dere må gjøre det som er best for dere og barnet.Det finnes babycall som er sensitiv på lyd.Og krybbedød kan likeså godt skje på rommet til oss foreldrene også.Det er heller ikke sikkert vi får det med oss da pga vi sover. Anonymous poster hash: f7d82...47e
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå