3. trimester og kalde føtter...

[Anonym bruker]

Eller ikke egentlig, er jo ikek sånn at jeg ikek vil ha baby likevel, men fra vi bestemte oss til å prøve, den satt på første pp og frem til nå har jeg kun vært positiv, tenkt på alt det hyggelige og gledet meg. Nå er det brått så nært, og plutselig tenker jeg at jeg kan aldri mer gjøre ditt og datt, det blir så mye ansvar, jeg får sikkert ikke sove på et år, økonomien blir dårligere,  tenk om jeg får lekkasjeproblemer i ettertid, eller hengemage, og hva har jeg gjort???

 

Jeg gleder meg fortsatt mesteparten av tiden altså, men er det vanlig å ha sånne tanker, eller er jeg en dårlg mor?

Anonymous poster hash: 741dd...1f7

[Magia]

Jeg regner med det er vanlig. Jeg hadde i hvert fall anfall av panikk, der jeg grep tak i samboeren og skreik og tuta "hva er det vi har gjoooort?". Jeg tok det som et tegn på at jeg forstod alvoret i å sette et barn til verden + at hormonene gjorde meg gal.

[Anonym bruker]

Hei kjære du:) Jeg har også termin om noen få dager og er førstegangsgravid. Sliter litt med samme tanker. Tenk om jeg ikke kan gjøre det og det mer, osv. Tror slike tanker er helt normale:) Livet blir jo helt forandret og man kan ikke være spontan på samme måte lenger.. 

 

Jeg ble også gravid på første forsøk, så ble litt brå overgang, hehe:) 

 

Ikke bekymre deg du:) 

Anonymous poster hash: bde07...0e6

[yogajente]

Jeg har det helt likt! Men med så mange andre som har klart det, klarer nok vi det også. En dag av gangen og tro på seg selv :-)