Slutt, men fortsatt glad i han

[Anonym bruker]

Det var vanskelig mellom eksmannen min og meg. Han var ikke snill mot meg. Han hadde liksom to personligheter. Den ene var snill, hyggelig og blid, den andre var rasende eller avvisende. Det var som om jeg ikke betydde noe for han i det hele tatt. Jeg hadde det vondt i flere år fordi han var så sint på meg eller fordi han lot som om jeg var luft i lange tider. Men så skiftet det igjen og han ble snill. Og så skiftet det tilbake igjen til sinne og avvisning, og tilbake igjen til å være blid, og så sinne igjen. Slik gikk årene. Plutselig ble han igjen mannen jeg elsket. Så ble han mannen jeg følte at hatet meg. Det ble verre og jeg skjønte at jeg ikke kunne fortsette å være gift med han. Det kjentes ut som om jeg holdt på å gå i stykker. Jeg hadde trodd at han var mannen i mitt liv. Jeg elsket han lenge. Han var alt for meg.

 

Det er åtte måneder siden han  flyttet. Jeg har fått ny, snill kjærste som jeg er enormt glad i. Likevel blir jeg lei meg når jeg treffer eksmannen min. Jeg sørger over at jeg ikke kan klemme han og at han har gått videre. Jeg er lei meg for at ekteskapet er over, for det gode i det var bra. Jeg har også gått videre, setter enormt stor pris på ny-kjærsten og er årntlig gla i han. Likevel henger ikke følelsene med hele tiden. Når eksmannen er blid eller hyggelig, savner jeg han og kjenner at jeg har følelser for han. Lurer på om jeg elsker han fortsatt bittelitt.

 

Når forsvinner følelsene jeg har for eksmannen? Har du opplevd å ha det sånn? Jeg vil bare kjenne følelser for ny-kjærsten, ikke eksmannen. Hva er løsningen? Vil følelsene for eksmannen forsvinne noen gang?

Anonymous poster hash: 84ee4...405