Uenig om barneoppdragelsen..mine og dine barn

[Anonym bruker]

Jeg og samboeren er så uenige om akkurat dette som er så viktig. Han synes mine unger ikke eier oppdragelse og at jeg ikke er konsekvent med dem i det hele tatt. At de kommer til å utvilke seg i feil retning og at om noen år er det neste for seint å "redde" dem. Jeg på min side synes han er litt for ekstrem i sin måte å oppdra på, han krever respekt og at de skal høre etter med en gang han gir en beskjed, hører de ikke etter 3 ganger blir det en konsekvens som gå på rommet, får ikke være med i bassenget, ikke lørdagsgodt, ingen barne tv den neste uka osv. Greit nok hvis det er noe "alvorlig" de velger å overse, men synes det blir for drøyt å nekte barnetv en uke hvis de ikke rydder rommet sitt med med en gang. Mulig jeg er bløthjertet..

I følge han er det greit å klapse barnet om man sier i fra om at ikke klatre på stolen-du kan ramle ned..hvis barnet ikke hører og klatrer på stolen og ramler ned å slår seg, så er et klaps i tilllegg en konsekvens for å ikke høre etter. Har enda ikke sett han gjøre det men han mener ialllfall det er greit.

 

Ungene mine er sikkert ikke de mest veloppdragne men jeg har aldri fått noen klager på dem, barnehagen synes de er flinke og snille unger og heller ikke hørt noe fra noen andre. Hjemme er de sikkert litt mer usikkelige, hun eldste har konsentrasjonsproblemer og trenger å bli minnet om ting og har noen sikkelige utblåsninger og raserianfall men generelt synes jeg de fungere bra. Begge to er noen mammadalter, pappan deres er veldig til og fra i livene deres så mulig det har bidratt til at de er ekstra avhengig av meg. Vil holde hånda, sitte å kose, være med på alt jeg gjør ute osv..dette mener samboeren min ikke er bra for selvstendigheten deres og at det aldri vil ta slutt om jeg ikke gjør noe aktivt for at de skal utvikle seg videre.

 

Hvis vi sitter rundt matbordet bare jeg samboeren og mine barn, kan han godt begynne å belære dem med noe, ikke sitt sånn, ikke albuene på bordet, hvis du ikke spiser opp får du ikke se barnetv i kveld osv. Ikke det at jeg aldri sier noe, men ikke alltid jeg rekker det før han begynner.

Uj, ble langt dette..og det er et hårsårt tema og jeg reagere med forsvar når han begynner å snakke med meg om det. Hva synes dere?.

Anonymous poster hash: a349b...986

[Anonym bruker]

Åh, jeg er så glad jeg ikke har stebarn..Lykke til!

Anonymous poster hash: 77e3f...317

[Anonym bruker]

Jeg kan til dels skjønne han. Jeg gir beskjed pent én gang, litt strengere andre gang, og blir den ikke utført tredje gang kan de risikere en konsekvens. Sjefen din gidder Nok heller ikke å be deg om det samme mange ganger...

 

At man skal knipse er jeg ikke enig i!

 

Og unger som henger i skjørtene på sin mor er særdeles lite sjarmerende...

 

Anonymous poster hash: 5f21b...849

[Anonym bruker]

I vårt hus er det én hovedregel: Tryggheten kommer foran alt. Og med det mener jeg at barna alltid skal føle seg trygge hjemme. Om de har behov for å henge i skjørtene på mor eller i buksebeina på far innimellom, så er det helt greit. Ingen skal klapses eller irettesettes for å ha et uhell, selv om de har blitt advart på forhånd. Og ingen skal få konsekvenser for ting osm ikke har noen betydning. 

 

Når det er sagt, så forventer jeg at når jeg gir en beskjed, så blir den fulgt. Andre gang jeg gir beskjeden er det med mer bestemt stemme, og tredje gang får de beskjed om at det er den aller siste gangen før mamma blir sint. Eller jeg gir valg: F.eks enten så rydder du av bordet, eller så setter du inn i oppvaskmaskinen. Og så får de ros for vel utført oppgave. 

Har enda ikke hatt behov for å fjerne goder eller annen form for straff/konsekvens. 

 

Når det kommer til deres barn, HI er det viktig at du og samboeren din setter dere ned en dag og blir enige om et sett med regler som dere begge skal følge, overfor alle barna. For det viktigste av alt er vel at alle barna blir behandlet likt, samtidig som de får ivaretatt sine individuelle behov. Det krever mye av dere begge, men det kan også være en ide og få hjelp av en rådgiver dersom dere ikke klarer å bli enige. 

Anonymous poster hash: e7f83...ccd

[Anonym bruker]

Jeg synes det er gjennomført uforsvarlig å flytte barna dine i hus med noen som tror det er ok å slå unger. Flytt fra ham og meld din bekymring til barnevernet for barna han har samvær med.

 

Faktisk. (Og ja, jeg skjønner at det høres ut som en veldig enkel løsning, men jeg er fullstendig seriøs. En autoritær oppdragerstil ispedd en anelse vold er en oppskrift på katastrofe).

Anonymous poster hash: 0238c...ba2

[nagini]

Bortsett fra det med å klapse til er jeg enig med din mann.

[Anonym bruker]

Han har ikke egne barn? Min eks. kone var ekstremt belærende ovenfor barna da hun kom inn i livet deres. Da hun ble mor selv fikk hun seg en oppvåkning Barna deres er høyt og lavt, og hører sjelden etter.

 

Dere trenger hjelp. Sett dere ned med en tredjepart er mitt råd. Stefar må også si hva han mener, men til syvende og sist er det du som må bestemme hvordan barna dine skal oppdras.

Anonymous poster hash: 38de7...d40

[Anonym bruker]

 

Han har ikke egne barn? Min eks. kone var ekstremt belærende ovenfor barna da hun kom inn i livet deres. Da hun ble mor selv fikk hun seg en oppvåkning Barna deres er høyt og lavt, og hører sjelden etter.

 

Dere trenger hjelp. Sett dere ned med en tredjepart er mitt råd. Stefar må også si hva han mener, men til syvende og sist er det du som må bestemme hvordan barna dine skal oppdras.

 

Anonymous poster hash: 38de7...d40

 

Han har egne barn ja, har dem ca 25 %. Er veldig konsekvent i teorien(dvs snakker om hvordan har skal gjøre det) med dem men ender nesten alltid med å gi etter likevel.. Synes han er mange ganger mer kritisk ovenfor mine enn med sine egne. Han er forresten ganske kritisk overfor meg også, "sånn gjør man bare ikke" er en frase jeg har hørt litt for ofte..

 

Anonymous poster hash: a349b...986

[Miamimom]

Bortsett fra det med å klapse til er jeg enig med din mann.

Jeg også

[Anonym bruker]

Bortsett fra det med å klapse til er jeg enig med din mann.

Ok, greit nok men er det greit at han hver eneste dag, flere ganger om dagen kritisere dem og meg? Måltidene er ikke noe koselige synes jeg, hele tiden være "redd" for at 5 åringen ikke spiser perfekt eller får ketsjup på fingrene, eller at 2 åringen søler noe og klager på hard skorpe.

Helgene er heller ikke så koselige lengre, er ikke ungene ute nok i hans øyne blir det komentert, ser de film på formiddagen fordi det regner så er det noe som ikke går an i hans øyne..film kan man kun se på ettermiddagen av en eller annen grunn, vi har ikke TV fordi han mener man blir dum og avhengig av det..

Gir jeg barna mine sukker på grøten kan han si noe sånt som" men Pia da(jenta) det er ikke bra og nødvendig med sukker på grøten, du får hull i tennene og det er like godt uten." Vel, da har han på en måte sagt til barna at det jeg gjør er feil..sånn ser jeg det..  Hvis jeg kommentere at hans barn spiser opp til flere yogurter hver dag, så er det ikke måte på hvor sundt det er i forhold.

 

Anonymous poster hash: a349b...986

[Anonym bruker]

Sympatisk type... Jeg hadde faktisk hivd han inn. Han har ikke noe med å kritisere deg foran barna, og iallefall ikke mene at det er greit å slå barn.

Anonymous poster hash: 2dabd...4ec

[Anonym bruker]

På hue og ræva ut med han der!!!

 

Anonymous poster hash: 5d353...403

[nagini]

 

 

Bortsett fra det med å klapse til er jeg enig med din mann.

Ok, greit nok men er det greit at han hver eneste dag, flere ganger om dagen kritisere dem og meg? Måltidene er ikke noe koselige synes jeg, hele tiden være "redd" for at 5 åringen ikke spiser perfekt eller får ketsjup på fingrene, eller at 2 åringen søler noe og klager på hard skorpe.

Helgene er heller ikke så koselige lengre, er ikke ungene ute nok i hans øyne blir det komentert, ser de film på formiddagen fordi det regner så er det noe som ikke går an i hans øyne..film kan man kun se på ettermiddagen av en eller annen grunn, vi har ikke TV fordi han mener man blir dum og avhengig av det..

Gir jeg barna mine sukker på grøten kan han si noe sånt som" men Pia da(jenta) det er ikke bra og nødvendig med sukker på grøten, du får hull i tennene og det er like godt uten." Vel, da har han på en måte sagt til barna at det jeg gjør er feil..sånn ser jeg det.. Hvis jeg kommentere at hans barn spiser opp til flere yogurter hver dag, så er det ikke måte på hvor sundt det er i forhold.

 

Anonymous poster hash: a349b...986

Nei, å kritisere deg er ikke greit, og å kritisere deg foran barna er uakseptabelt, men det er noe annet enn du skrev i HI. Der hørtes det ut som han er streng og du ettergivende, og på det grunnlaget var jeg eni med ham.

 

At yoghurt er greit mens sukker på grøt (og ketchup) er greit tyder jo på at han er fullstendig kunnskapsløs, men jeg er enig med ham ang TV, så lenge det er en diskusjon han tar med deg, og ikkeforan barna.

 

Høres for meg ut som at problemet overhodet ikke er at han derfor streng, eller uenighet om oppdragelse, men at han er kjip og urettferdig. Hvis altså alle ekstraopplysningene dine stemmer, og ikke bare ble lagt til da du ikke fikk svarene du regnet med.