Bli her eller dra vår vei???

[2 prinsesser og 1 prins...]

Trenger nå noen tips og meninger fra andres synsvinkel...

 

Har en mann som jeg har vært gift med  2 år, vi har vært sammen i 10 år. For og si d sånn har vi hatt endel problemer opp igjennom. Dette går på økonomi og hans prioriteringevner...  Men for 2 år siden da vi ga hverandre vårt ja så alt veldig lyst ut. Først og fremst er mannen en fantastisk far for barna... Det er ingenting vondt i han sånn. Men han har alltid hatt et stort behov for og ut på byen og drikke.. Vi si at i snitt ligger det på annenhver helg.. Vi hadde en stor diskusjon i går for han planlegger nå og ut 3 helger på rad... Er dette vanlig når man er 34 år gammel? Jeg er 5 år yngre og kjenner at jeg ønsker heller og bruke de pengene på oss som famile.. Men han kommer hele tiden men motargumenter som det koster ikke noe.. blablabla..

 

Dagen jeg fødte min siste sønn var han helt fraværende under fødselen.. satt på internett under mine vonde rier... Holdt meg når jeg skulle presse ungen ut da. EN timer etterpå måtte han gå på jobb.. Jeg ble da sittende i fødestua hel alene.. Dagen etter kom han med barna.. Dette var jo koselig.. Men siden svigermor var på besøk tok han seg like godt en tur ut på byen denne dagen.. Da var prinsen en dag gammel og jeg lå på sykehuset helt alene.. Han sa han skulle ut og feire at han hadde fått en sønn.. Dette var ikke noen fin opplevelse. 

Noen dager etter når jeg var kommet hjem skulle vi tilbake på sykehuset, på sjekk.   Han MÅTTE jo på jobb og jeg måtte gå alene... Jeg måtte parkere langt unna inngangen og bære han inn.. Ble liggende flere etter dette pga sterke smerter i mageregionen.. Men på selve sjekken var det mange par... Jeg var den eneste som var alene.. Etter dette fikk jeg en depresjon.. Var en helt forferdelig tid for meg.. 

 

Vi har store problemer med økonomien og. Han har gjort mange dumme valg opp igjen som har gitt oss store konsekvenser.. Vi solgte solgte nettopp huset vårt for og bli kvitt masse gjeld. Vi hadde et håp om og komme i null... Men vi er langt i fra null.. føler vi har det verre nå en noen gang... Når vi diskuterer dette mener han at vi er skyld i dete begge to noe jeg er fast bestemt på at vi ikke er.. Jeg har hele tiden sagt vi må kjøpe en rimeligere bil.. Passe på at du betaler skatt når du er selvstendig.. Ikke kjøpe helt ny firmabil osv... Han går og kjøper en løftebukk til 12000,- når vi har regninger som ikke blir betalt... Og nå siter vi i skiten..

Han har ikke jobb og jeg jobber 100%. Han har blitt lovet og komme ut i nordsjøen i august men ingenting er hundre prosent sikkert. Han har fått tips om og søke en annen plass men dette vil han ikke for han kan jo måtte reise ut.. Men HVA hvis ikke... Dette tenker han ikke på.. og når jeg sier noe blir han sur...

 

Til syvende og sist er han blitt mye flinkere til og gjøre noe i huset.. dette fordi jeg har fått krangle dette frem.. Burde dette være nødvendig.

 

Jeg skriver her for jeg føler meg helt tom! Dette vet han om og til tross for at vi ikke har et noen som helst romantisk forhold mener han vi burde forsette dette forhldet.. Skulle ønske han var enig, men det er han selfølgelig ikke. Har bestilt time til familiekontoret men her vil han ikke gå. Han har problemer med og snakke om følelser.. Men vet ikke om jeg holder ut så lenge..

Han er og sagt at vik ha delt omsorg om det blir til dette.. Ser ikke hvordan økonomien skal gå rundt for noen oss siden vi sitter med gjeld..

 

Håper noen kan komme med erfaringer og tips..

[sunshine08]

Du må jo kreve at mannen din blir voksen og tar ansvar for familien sin. Det høres ut som om egoet tar helt overhånd. Jeg skjønner ikke hvordan du holder ut/finner deg i oppførselen her. Hvis dere har store økonomiske problemer, bør det være en selvfølge at han jobber! Han kan jo ikke velge å la være?? Han hørtes egentlig ut som om han trenger hjelp og da er det jo synd hvis han ikke vil være med på rådgiving... Tror ikke jeg hadde satset på denne mannen for fremtiden, med mindre endringene blir store. Masse lykke til:)

[Engeln]

Signerer den hu skrev over her! Sender samtidig en klem til deg!

[jds28]

Huff, her føler jeg med deg! Jeg er litt i samme situasjon selv, med en mann som er alt for glad i å handle, og da gjerne dyyyre ting. Vi har en skakkjørt økonomi, mye pga. dette, men også en del regelrett uflaks. Jeg ga klar beskjed for 6 mnd. siden at han ikke lenger fikk ha noe med vår økonomi å gjøre, og han må nå sette over hele lønnen sin på min konto, så jeg kan sørge for at regninger blir betalt og avtaler overholdt. I tillegg har jeg solgt veldig(!) mye av hans ting på Finn.no for å betale ut inkassokrav. Han har pent funnet seg i alt dette, for han skjønte til slutt at dette MÅTTE skje. Han er også en veldig flott pappa - og ektemann, så det å skulle dra sitter veldig langt inne, men jeg har måtte vurdere det tidligere. En mann som derimot må feste konstant når han er gift, med 2 barn og er 34 år gammel, hadde jeg ikke godtatt! Hva om du evt. vurdere å flytte for en periode for å se om dette er noe å holde på? Kanskje det blir oppvekkeren han trenger, eller om du selv finner ut at dere har det bedre på egenhånd. Jeg skjønner at dette er veldig vanskelig avgjørelse, men hvis han ikke er villig til å ta tak i problemene, er det ikke sikkert dere noen gang kommer ut av problemene, og tro meg - DET tærer på forhold og psyke.

 

Lykke til, jeg håper du finner ut av det