Anonym bruker Skrevet 14. juli 2013 #1 Skrevet 14. juli 2013 Jeg har en eller annen merkelig sperre mot det å gråte....når det gjelder meg selv. Jeg kan bli rørt og gråte over filmer..eller når ungene feks har første skoledag eller opptrer eller noe. Men...jeg har vært igjennom litt som barn med en nabo dom gjorde noe han ikke skulle. Dette har jeg aldri snakka om for jeg syns det er for fælt. Men har endelig åpnet meg for en venninne jeg stoler på. Men jeg er helt kald når jeg forteller. Jeg har lyst å grine og hyle å få det ut men det er som å fortelle om dagens middag. Er nesten redd hun tenker det ikke påvirker meg for hun er jo helt satt ut mens jeg er steinkald. Hva er dette?? Anonymous poster hash: 4f8ed...588
Anonym bruker Skrevet 14. juli 2013 #2 Skrevet 14. juli 2013 Helt naturlig, en måte å overleve traumatiske ting på, men aldeles ikke bra i det lange løp. Du burde kanskje snakke med noen? Anonymous poster hash: c5eb8...326
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå